INFLUENSA: Godt over en tredjedel av befolkningen har økt risiko for å få alvorlig influensa. Derfor bør enkelte ta influensavaksinen. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
INFLUENSA: Godt over en tredjedel av befolkningen har økt risiko for å få alvorlig influensa. Derfor bør enkelte ta influensavaksinen. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
Influensa

Godt over en tredjedel av befolkningen har økt risiko for å få alvorlig influensa

Sjekk om du bør vaksinere deg.

- De som er anbefalt å ta vaksinen, er de som har høyere risiko for å bli alvorlig syke. Det gjelder da eldre, de med kronisk sykdom som for eksempel hjerte- karsykdom og diabetes, og spesielt viktig er det for gravide, sier Rebecca Jane Cox, som er leder av Influensasenteret og professor ved universitetet i Bergen.

Hun forteller at det som skjer er at immunforsvaret til de i disse gruppene ikke klarer å bekjempe viruset, slik at det kan utvikle seg til en lungebetennelse.

- Det er ikke alltid at disse pasientene blir alvorlig syke. Så er det slik at noe virus er mer alvorlig enn andre, men akkurat hvorfor noen blir syke, vet vi ikke. Vår forskning viser for eksempel det at de som kommer på sykehuset med influensa mangler spesielle celler som dreper virusinfiserte celler, så det er immunforsvaret til disse menneskene som ikke klarer å bekjempe viruset.

LES OGSÅ: 10 myter om influensa

900 dør av influensa årlig

Man regner med at hele 1,5 million av oss har økt risiko for å utvikle alvorlig influensa, ifølge Folkehelseinstituttet.

Kjersti Margrethe Rydland, seniorrådgiver ved Avdeling for influensa ved Folkehelseinstituttet (FHI) viser til tall, som viser at rundt 23 prosent av de som anbefales å ta influensavaksinen tar den, mens om lag seks prosent av de som ikke er i en risikogruppe gjør det samme.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan influensaviruset, i tillegg til å føre til lungebetennelse, føre til forverring av kroniske grunnsykdommer. Gravide har økt risiko for komplikasjoner, og dødfødsel. I gjennomsnitt dør om lag 900 av sykdommen i Norge årlig.

Noe som er spesielt med influensavaksinen er at den må tas hvert år. Dette fordi det ikke er det samme viruset som angriper oss hver sesong.

- Ikke bare det, men det er fire forskjellige virus som kan forårsake influensa i løpet av et år, og noen ganger er de veldig ulike de som har vært før. Det er jo slik at kroppen produserer antistoffer når du har vært utsatt for et virus, men når det kommer helt nye, så mangler du den beskyttelsen, forklarer Cox.

LES OGSÅ: Derfor blir du aldri frisk

Dette gjør du om du blir syk:

Det er ikke alltid lett å vite om det er en forkjølelse du bærer på, eller en influensa. Cox forteller at forskjeller i symptomer er at influensaen rett og slett gjør at du føler deg dårligere.

- Problemet er at alle luftveisinfeksjoner gir veldig like symptomer. Forskjellen for influensa er at du kan få høy feber, myalgi og hodepine. Det er egentlig bare en lab-prøve som bekrefter at det er influensa, men ofte er man «mer syk» med influensa og du er gjerne sengeliggende i noe dager.

Får du influensa selv gjelder det å unngå å smitte andre, men Cox mener det beste du kan gjøre som syk er å lytte til kroppen din.

- Jeg mener jo at kroppen forteller det selv. Er du veldig syk og orker ikke annet enn å ligge under dynen, så skal du ligge under dynen. Det er når vi hoster og nyser at vi sprer virus, så det som er viktig er at vi har god hoste- og luftveishygiene. Det gjelder alle; at du hoster inn i armkroken, at du bruker papir og kaster det rett etter bruk og at du har god håndhygiene. Ellers sier kroppen ifra når du skal være hjemme fra jobb.

Også ved Folkehelseinstituttet forteller lege ved Avdeling for influensa, Karine Nordstrand at du ikke være hjemme fordi du har fått influensa.

- I en normalsituasjon er ikke influensasmitte i seg selv grunn til sykemelding. Dette avhenger av symptomene. Mange kan være smittet uten å merke noe særlig til det, men likevel utgjøre en smitterisiko. Dersom man jobber med særlig utsatte grupper, for eksempel premature barn eller personer med redusert immunforsvar bør man holde seg hjemme eller finne andre arbeidsoppgaver. Andre bør være særlig nøye med håndvask og hostehygiene dersom de har tegn til infeksjon, sier hun.

Du er vanligvis smitteførende fra den dagen du får de første symptomene, og i mellom tre og fem dager etterpå. Inkubasjonstiden, altså tiden fra du er utsatt for viruset til du blir syk er mellom en og tre dager. For din egen del kan det selvsagt lønne seg å holde sengen om du er syk, er du i form til det, er det ingenting i veien for å gå på jobb, så lenge du er nøye med enkelte rutiner.

- Symptomene varierer mye fra person til person, noen merker knapt at de har influensa mens andre kan blir sengeliggende. Dersom personen har feber eller høy grad av sykdomsfølelse trenger kroppen hvile, og da er fornuftig å holde seg hjemme. Er man lite påvirket, kan man gå på arbeid som vanlig, men man bør da være ekstra nøye med håndhygiene og hostehygiene for å redusere smittefaren, sier hun.

Selv om mange tenker på høsten som den store influensa-tiden er det rundt juletider at viruset slår ut i befolkningen for fullt, ifølge FHI, og de anbefaler på sine nettsider at de som skal vaksinere seg gjør det nå for å rekke årets sesong.

LES OGSÅ: Varm drikke som er gull for helsa

ANBEFALES VAKSINE: I de aller fleste tilfeller kommer du deg trygt igjennom en influensa selv om du er gravid, men gravide anbefales å ta vaksine, da viruset kan skade både mor og barn. Foto: Scanpix
ANBEFALES VAKSINE: I de aller fleste tilfeller kommer du deg trygt igjennom en influensa selv om du er gravid, men gravide anbefales å ta vaksine, da viruset kan skade både mor og barn. Foto: Scanpix Vis mer

Disse anbefales å ta vaksine:

Følgende personer har økt risiko for alvorlig sykdom og i verste fall død ved influensasykdom, og anbefales derfor influensavaksine:

  • Alle fra og med fylte 65 år.
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem.
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester).
  • Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon.

Barn og voksne med:

  • Diabetes mellitus, type 1 og 2.
  • Kronisk lungesykdom (inkludert astma).
  • Kronisk hjerte-/karsykdom, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon.
  • Kronisk leversvikt.
  • Kronisk nyresvikt.
  • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet.
  • Nedsatt immunforsvar.
  • Svært alvorlig fedme (KMI over 40).
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege.


Andre målgrupper:

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse):

  • Helsepersonell som har pasientkontakt.
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar.
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

(Kilde: FHI.no)

Til forsiden