FORANDRINGER: Håret vårt vil gå gjennom flere forandringer i løpet av livet. FOTO: NTB Scanpix
FORANDRINGER: Håret vårt vil gå gjennom flere forandringer i løpet av livet. FOTO: NTB Scanpix
Hår:

Graviditet, sykdom og stress: Slik påvirker det håret ditt

Håret endrer seg i løpet av livet

Gjennom livet endrer håret seg på flere måter. Det kan være på grunn av sykdom, ytre påkjenninger eller naturlige endringer vi ikke kan unngå - som grått hår.

Her er en oversikt over noen av de vanligste forandringene håret vårt går gjennom i løpet av et liv:

Graviditet

Studier viser at en graviditet endrer hjernen vår, men også håret har en tendens til å endre seg gjennom svangerskapet.

- De aller fleste opplever å få finere og tykkere hår under graviditeten. Dette skyldes gravidhormonene som avbryter den vanlige vekstsyklusen på håret, hvor man naturlig mister omtrent 100 hårstrå om dagen og nye vokser ut igjen, sier Sanya Keränen, som er creative leder for Nikita Hair, til KK.

Derfor kan håret oppleves som tykkere enn normalt under svangerskapet. I tillegg vil mange oppleve at hårstrukturen endres, fra for eksempel rett hår til krøller.

- Omlag 6 måneder etter fødselen går håret tilbake til sin vanlige vekstsyklus, og det har ingenting med ammingen å gjøre, men hormonene i kroppen. I starten kan man miste mer hår enn vanlig inntil hormonene balanserer seg igjen.

Du kan også merke forskjell på håret når du er hos frisøren:

- Om man farger håret under graviditeten kan man oppleve at fargen kanskje ikke trekker som normalt, sier Eirik Thorsen, som er kreativ leder ved Adam og Eva, til KK.

LES OGSÅ: 10 spørsmål du bare har som gravid

TYNNERE HÅR: Vi kan miste mer hår i perioder. FOTO: NTB Scanpix
TYNNERE HÅR: Vi kan miste mer hår i perioder. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Grått hår

Keränen forklarer at det tydeligste alderstegnet vi ser på håret er de grå hårene som vanligvis kommer rundt 30-årsalderen.

- Det skyldes at kroppens melaninforsyning til håret avtar. Hvor mørkt eller lyst håret ditt er, avhenger av hvor mye lys og mørk melanin du har i håret. Med årene avtar melaninet, og grå hår oppstår, som senere blir hvitt.

Håret består av tre ulike lag: skjellag, fiberlag (korteks) og marg. Når håret blir grått, får det mer marg, og blir derfor litt grovere.

- Det er flere faktorer som akselererer prosessen; stress, alder, miljø, diett og genetisk melaninklokke. For eksempel får afroamerikanere og asiater vanligvis grå hår senere enn hvite mennesker, sier Keränen.

LES OGSÅ: Jessica oppdaget de første grå hårene allerede som 15-åring

Tynnere hår med alderen

I tillegg til at håret blir grått, endres også strukturen og kvaliteten på håret med alderen.

- Allerede fra vi er barn begynner vi å miste hår. Det retter seg opp i 20- 30-årsalderen, for å så begynne å tynnes ut igjen. Vi får enten tynnere og finere hår, eller så blir håret stivere og grovere, noe som skyldes genetikk, sier Keränen.

Hun forklarer at håret som regel blir skjørere og mer mottakelig for skader etter fylte tretti. Hår og hodebunn blir også tørrere etter 40-årsalderen, på grunn av nedgang i talgproduksjonen.

- Stress kan forårsake at hormonnivåene endres og at vekstfasen avbrytes tidligere - og at man derfor mister mer hår, sier Thorsen.

Seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssykehus, Dag Sollesnes Holsen, trekker frem det som kalles telogent effluvium, som vil si at store mengder hårstrå løsner fra festet (hårfollikelen, der hår produseres) på én gang, typisk 2 til 4 måneder etter en kraftig stressituasjon for kroppen. Dette kan være en alvorlig infeksjon, sykdom med høy feber eller barnefødsel.

- Telogent effluvium kan være moderat eller uttalt, men har oftest god prognose slik at hårveksten kommer i gang igjen. En del av disse pasientene søker lege for å få en forklaring på symptomene, sier Sollesnes Holsen.

Hos middeladrende kvinner forekommer et kronisk telogent effluvium, som kan være en forklaring på tynnere hårvekst hos denne gruppen, forklarer legen.

- Aldring i seg selv (med tilknyttet endring av hudens strukturer) og hormonelle faktorer (hos begge kjønn) kan være andre forklaringer på at håret oftest blir tynnere med årene.

MISTER HÅR: Vi mister også hår som barn. FOTO: NTB Scanpix
MISTER HÅR: Vi mister også hår som barn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi mister mer hår i enkelte perioder

Du har kanskje opplevd å miste mer hår i perioder? Det kan skyldes flere ting.

- Føning og varmeverktøy skader og tørker ut håret. Sterk sol og kaldt vinterklima har også stor innvirkning på håret. Derfor må du alltid beskytte håret i sterk sol, redusere bruken av føning og varmeverktøy om mulig, og bruke fuktighetsgivende og næringsrike hårprodukter, sier Keränen.

Hun understreker at leave-in-produkter er hårets ansiktskrem. Fordi håret ikke kan reparere seg selv slik som huden, er det ekstra viktig å hele tiden beskytte håret med fuktighetsgivende, næringsrike og varmebeskyttende produkter som gjerne inneholder UV-beskyttelse.

- Klipp håret ofte. Vi anbefaler en klipp hver åttende uke for å unngå splittede tupper som ser usunne ut.

Håret vårt påvirkes også av det som skjer på innsiden av kroppen.

- Stress, dårlig søvn, vitaminmangel, dårlig kosthold og lite trening påvirker håret negativt. Trening øker blodsirkulasjonen som fremmer hårvekst og er bra for hodebunnen. Spis variert, og få i deg viktige vitaminer som kroppen din trenger.

Keränen trekker frem A- C- og B7 vitaminer, samt omega-3, som er bra for håret.

- Spinat, egg, nøtter, avokado, kylling, brokkoli og grønnkål er eksempler på vitaminrik mat som er bra for håret. Jern og sink er to viktige mineraler, spesielt for kvinner.

LES OGSÅ: 1 av 3 kvinner vil oppleve «mannlig hårtap»

EKSPERTEN: Sanya Keränen i Nikita Hair. FOTO: Nikita Hair/Erika Hebbert
EKSPERTEN: Sanya Keränen i Nikita Hair. FOTO: Nikita Hair/Erika Hebbert Vis mer

Cellegift

Dessverre vil flere av oss oppleve å få en kreftdiagnose i løpet av livet, og mange mister håret under en cellegiftbehandling. Hvor mye hår du mister, og hvor du mister det, er individuelt.

- Å miste håret oppleves for de fleste som katastrofalt, da håret har en stor betydning for identiteten din. Mange opplever at de ser syke ut når de mister håret, bryn og øyevipper. Ofte er det verre for kvinner enn menn, for noen menn kan det være enklere å akseptere å gå uten hår på hodet, sier Keränen.

- I dag finnes det parykker, falske øyenvipper, kosmetiske tatoveringer, og så videre, som kan hjelpe i denne perioden. I starten kan det handle mest om å tilpasse frisyren, eller extensions kan for eksempel hjelpe for fyldighet.

Etter en kreftbehandling er det mange som får håret tilbake, sier Keränen, men det kan ha endret seg i både farge og tekstur, og det kan ta litt tid før det blir fyldig igjen.

LES OGSÅ: Flasser du mer på vinteren? Det er du ikke alene om

Til forsiden