Kosthold:

Har du dette spisemønsteret kan det øke risikoen for å gå opp i vekt

Spiser du på impuls, når du kjeder deg eller når du er lei deg? Vi kan endre spisemønstrene våre, og det har ingenting med viljestyrke å gjøre, forteller ekspertene.

SPISE PÅ IMPULS: - Mange har sterk selvdisiplin og viljestyrke uten at det hjelper mot dysfunksjonell spiseadferd, sier ekspert. FOTO: NTB
SPISE PÅ IMPULS: - Mange har sterk selvdisiplin og viljestyrke uten at det hjelper mot dysfunksjonell spiseadferd, sier ekspert. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

De aller fleste av oss vet hva som skal til for å ha et sunt kosthold, men det er ikke alltid så lett i praksis. Mat er jo så mye mer enn bare mat! Det er sosialt, det er kos og det spises og serveres i forbindelse med både feiring og sorg.

Hvis du har kjent på at du har uhensiktsmessige måter å forholde deg til spising på, er du ikke alene. I denne artikkelen skal vi gå gjennom fire ulike spisemønstre, og få ekspertenes tanker om hvordan vi eventuelt kan gå frem for å endre på dem.

Fire spisemønstre

Vi har hørt med Jøran Hjelmesæth, som er professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold - og Karoline Steenbuch Lied, som er fagansvarlig for kost og ernæring i Roede.

Først går vi gjennom fire spisemønstre, før du får råd om hvordan du kan forholde deg til dem.

1. Følelsesstyrt spisemønster (emotional eating)

Hjelmesæth forklarer at et følelsesstyrt spisemønster innebærer en tendens til å spise god og gjerne kaloririk fet/søt mat for å døyve vonde følelser. Det kan lede til vektøkning/overvekt/fedme - men ikke alltid.

2. Impulsstyrt spising

Impulsstyrt spising innebærer at man spiser uten spesiell kjent grunn, ofte uten at man er sulten, hvilket også kan lede til vektøkning/overvekt/fedme, men ikke alltid, forklarer Hjelmesæth.

3. Ukontrollert spising

Ukontrollert spising kan bety tap av kontroll, og at man spiser mer enn man trenger uten å klare å stoppe, som også kan lede til vektøkning/overvekt/fedme, men ikke alltid.

4. Restriktivt spisemønster

- Blir jo motsatt, at man har god kontroll, eventuelt i overkant god kontroll og begrenser matinntaket. Dette er ikke nødvendigvis skadelig, men kan være nyttig i en vektreduksjonsprosess, men kan være skadelig hvis det utvikler seg til en anoreksiliknende tilstand, forklarer Hjelmesæth.

IMPULSSTYRT SPISING: Innebærer at man spiser uten en spesiell grunn, ofte uten at man er sulten. FOTO: NTB
IMPULSSTYRT SPISING: Innebærer at man spiser uten en spesiell grunn, ofte uten at man er sulten. FOTO: NTB Vis mer

Kan endres

Vi spør Hjelmesæth:

- Er det vanlig å ha en av disse typene spisemønster?

- Ja, det er veldig vanlig med slike spisemønstre hos personer som sliter med fedme, spesielt er følelsesstyrt spising vanlig hos kvinner med sykelig overvekt.

VILJESTYRKE: Spisemønstre har ingenting med viljestyrke å gjøre, forteller Jøran Hjelmesæth.
VILJESTYRKE: Spisemønstre har ingenting med viljestyrke å gjøre, forteller Jøran Hjelmesæth. Vis mer

Han forklarer at spisemønstre kan endres, for eksempel ved hjelp av kognitiv atferdsterapi eller fedmekirurgi. Det har ingenting med viljestyrke å gjøre, understreker han.

- Mange har sterk selvdisiplin og viljestyrke uten at det hjelper mot dysfunksjonell spiseadferd.

- Ta tak i selve problemet

Spisemønstre og eventuelle problemer med vekt og helse er svært individuelt. Som Hjelmesæth var inne på - vi kan ha slike spisemønstre uten å gå opp i vekt.

For noen er spisemønstre en uvane man kan endre på selv, men det kan også ligge mer kompliserte og svært sammensatte årsaker bak. Hvis du opplever at dette er vanskelig for deg, kan det være lurt å snakke med en lege eller en annen du stoler på.

Karoline Steenbuch Lied forteller at vi ikke har tall på hvor mange som har et følelsesstyrt spisemønster, ukontrollert/impulsiv spisemønster eller et restriktivt spisemønster.

- Men vi vet at både et følelsesstyrt og ukontrollert spisemønster kan være forbundet med overvekt og fedme. Samtidig ser vi at fedmeproblemet er økende i Norge og skaper store helseproblemer og samfunnskostnader, sier hun, og fortsetter:

- I Norge i dag er det mer vanlig å være overvektig enn normalvektig. Det er ikke sånn at alle med for mange kilo sliter med følelsesstyrt spising, men så er det heller ikke uvanlig at det er en sammenheng her.

Hvis atferden fører til at man inntar mer enn man forbruker så er det risiko for at man går opp i vekt, forklarer hun. Og motsatt - hvis man har et restriktivt spisemønster kan man risikere å gå ned i vekt, og i verste fall kan man oppleve å få næringsmangel.

VEKT: Uhensiktsmessige spisemønstre kan føre til uønsket vektoppgang eller vektnedgang, forteller Karoline Steenbuch Lied. FOTO: Ida M Scheie
VEKT: Uhensiktsmessige spisemønstre kan føre til uønsket vektoppgang eller vektnedgang, forteller Karoline Steenbuch Lied. FOTO: Ida M Scheie Vis mer

- Hva er ditt beste råd til de som opplever at spisevanene er utfordrende for vekt og helse?

- Mitt viktigste råd er å ta tak i selve problemet. Vektoppgang eller vektnedgang kan ofte være et symptom på selve problemet. Kartlegging av risikosituasjoner, økt bevisstgjøring rundt selve problemet og større forståelse for når man har et uhensiktsmessig spisemønster, vil gjøre det lettere å ta tak i det hele, og se hvilke endringer som må gjøres.

Mange lener seg på viljestyrke for å unngå å småspise usunn mat, for eksempel, men Steenbuch Lied understreker at viljestyrken kan bli sliten:

- Og er sånn sett bare en begrenset ressurs. For de fleste vil det også være nyttig å få støtte og oppfølging fra andre i en sånn prosess.

Mat er en kortsiktig følelsesdemper

KK har tidligere skrevet om hvordan mange bruker mat som stressdemper eller mer eller mindre bevisst for å dempe følelser.

- Og det er veldig ofte lært. Det er vanlig at vi har hørt fra foreldrene våre at «nå er du lei deg, nå skal vi kose oss», «nå er du nervøs, da skal vi kose oss», påpekte psykolog Karen Kollien Nygaard.

Kosen er igjen veldig ofte mat, og dermed lærer vi at mat er løsningen når vi trenger å roe nervene, bli glade igjen eller bare slappe av.

- På kort sikt så er mat en følelsesdempende distraksjon. Det kan også være vanskelig å skille mellom sug og sult. Sug er en psykisk uro som gjør at du føler du trenger mat. Da blir mat et slags rusmiddel, uttalte Kollien Nygaard.

SPISEMØNSTER: Spiser du på følelser som stress og uro? FOTO: NTB
SPISEMØNSTER: Spiser du på følelser som stress og uro? FOTO: NTB Vis mer

Også er det slik at det ikke alltid er lett å vite hva som er et litt problematisk forhold til mat, og når vi er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse.

En spiseforstyrrelse kan være vanskelig å definere, men Spiseforstyrrelsesforeningen bruker denne definisjonen: «Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger rundt til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen».

- Det er når det går utover livskvaliteten din – at du blir veldig opptatt av mat, du bruker mye tid på å planlegge mat og det tar over store deler av hverdagen, har rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen, Mona Larsen, tidligere uttalt til KK.

- Men det handler ikke om mat i det hele tatt. Noen som overspiser spiser på oppturer, noen spiser på nedturer, og noen begge deler. Det er en selvmedisinering, som like gjerne kunne kommet i form av heroin, piller eller alkohol, sier hun.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer