HØYT STOFFSKIFTE: Høyt stoffskifte er ikke en sjelden sykdom, og omkring 2,5 prosent av voksne kvinner rammes.  Foto: Shutterstock / Photographee.eu
HØYT STOFFSKIFTE: Høyt stoffskifte er ikke en sjelden sykdom, og omkring 2,5 prosent av voksne kvinner rammes. Foto: Shutterstock / Photographee.eu
Vinterdepresjon

Har du en vinterdepresjon? Det kan faktisk handle om søvnmangel

- Vi som har forsket på det har ikke oppdaget noen beviser for at vi er mer deprimerte på vinteren, sier forsker

Vinterdepresjon er noe vi alle har hørt om – ja, kanskje har du til og med hatt det. Det er i hvert fall det du tror.

Fenomenet vinterdepresjon, som på fagspråket har navnet Seasonal Affective Disorder (SAD), er ifølge forskning ved Universitetet i Tromsø en konstruert sykdom. 

LES OGSÅ: Yin yoga og eteriske oljer kan hjelpe mot vinterdepresjon

– Vinterdepresjon er ikke en naturlig forekommende lidelse. Det er en spørreskjemalidelse som noen forskere i Washington har innbilt oss at eksisterer, sier Vidje Hansen, tidligere forskningsleder og professor i psykiatri ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Norges Arktiske Universitet. 

Han har selv vært bosatt i Nord-Norge i mer enn 40 år, der han har forsket på mørketidsplager i normalbefolkningen, og han har lenge jobbet for å tilbakevise påstanden om vinterdepresjon. 

– Vi føler oss ikke mer nedstemte om vinteren, det er faktisk feil. Vi som har forsket på det har ikke oppdaget noen beviser for at vi er mer deprimerte på vinteren, forteller han.

LES OGSÅ: Hold energinivået oppe i mørketida

Fyller ikke kriteriene for en depresjon

De amerikanske forskerne som i 1984 kom opp med begrepet mente at det var mangelen på lys som gjorde oss deprimerte. Og siden dette var en «nyoppdaget sykdom» kastet forskere over hele verden seg over det for å finne ut om de kunne bekrefte påstandene.

– I teorien skulle det være høyere forekomst av depresjon om vinteren jo lenger nord man bodde, fordi variasjonene i lysmengde blir mindre med stigende breddegrad. De første undersøkelsene brukte det jeg vil kalle en ganske primitiv metodikk, og syntes å bekrefte teorien, sier professoren.

Problemet var, ifølge Hansen, at spørreskjemaet som ble brukt for å indikere en vinterdepresjon faktisk ikke bruker de internasjonalt godkjente kriteriene for depresjon.

– Spørreskjemaet kalt «Seasonal Pattern Assment Quesionnaire» (SPAQ) forsøkte faktisk ikke å måle hvor deprimert utfylleren av skjemaet var ved de forskjellige årstidene, slik det burde ha vært gjort, men i stedet noe de kalte «seasonality» det vil si i hvilke grad seks forskjellige fenomen, som humør, energi, sosialitet og lignende, varierte med årstidene hos den enkelte person, forklarer han.

Hvis variasjonen er stor får du en samlet skår som er høy nok til å konkludere med at du har vinterdepresjon, uavhengig av i hvilken retning humøret varierer. 

– Dette fører paradoksalt nok til at jeg selv, som blir svært glad og energisk når vinteren kommer og jeg kan nyte snøen og gå på ski, får en så høy skår at jeg får diagnosen vinterdepresjon, mens det jeg har egentlig er vintereufori, forteller Hansen.

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

Nordmenn mer vinterglade enn italienere

– På vinteren har vi ofte mange småplager som forkjølelse, lite søvn og mindre energi, så når forskere fortalte folk at dette var en sykdom som kunne behandles med noe så ufarlig som sterk belysning, fikk folk en «knagg» å henge småplagene sine på, sier professoren.

Hvis man først skal finne ut om vinter og mørketid kan påvirke humøret vårt i den grad det blir påstått, så er det vel ikke et bedre sted å gjøre det enn i Nord-Norge. De har tross alt hele to måneder uten dagslys.

Sammen med den italienske legen Greta Brancaleoni, utførte Hansen derfor en studie der de sammenlignet svingninger i humør og atferd i forhold til årstidene, hos mennesker fra henholdsvis Tromsø og Nord-Italia, nettopp ved hjelp av spørreskjemaet SPAQ.

– Hvis den opprinnelige teorien til amerikanerne hadde vært riktig så skulle jo menn og kvinner i Nord-Norge hatt betydelig høyere variasjon enn de i Italia, men det var ikke det vi fant. Det viste seg at italienerne hadde mer svingninger i humør og atferd i forhold til årstidene enn deltakerne i Nord-Norge. Stikk i strid med påstandene fra store deler av forskningsverdenen for øvrig, forteller han.

LES OGSÅ: Mørketiden kan ødelegge sexlivet

Kan handle om søvnmangel

Det er kanskje lett å tro at noen dager i kjelleren betyr at du er deprimert, men ifølge Roger Hagen, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU, er det noen kriterier som må oppfylles for at man skal kunne karakterisere det som en depressiv episode. 

Det er tross alt forskjell på å ha et par triste dager og å være deprimert.

– Det kreves en varighet på minst to uker med senket stemningsleie for å kunne kalle det en depresjon, det er ikke snakk om én dag på og én dag av. De fleste er jo deprimert over flere måneder, og det tar en stund før det går helt over, sier han til KK.no.

I tillegg skiller man mellom lett, moderat og alvorlig depresjon.

Det regnes at cirka 10 prosent av befolkningen som til enhver tid har en depresjon, men det er altså ingenting som tyder på at vi har det verre på vinterstid. Derimot tror Hansen at de plagene vi tror er vinterdepresjon, faktisk er knyttet til søvnmangel. 

– Vi kan ha mindre energi fordi vi rett og slett sover for lite om vinteren. Når vi ikke utsettes for noe særlig variasjon i dagslys blir det skilt ut for mye av søvnhormonet melatonin i blodet om dagen, og for lite om kvelden. Dette fører til at vi er trøttere enn vanlig om dagen, men ikke blir trøtte om kvelden, avslutter professoren. 

Til forsiden