Mindful eating:

Har du hørt om «mindful eating»?

- Dette er ingen diett med fastsatte måltider eller matlister. Du må selv velge maten din ut fra det du liker, sier ekspert.

TILSTEDEVÆRENDE: Mindful eating handler blant annet om å lytte til kroppens sultsignaler og være til stede i øyeblikket. FOTO: NTB
TILSTEDEVÆRENDE: Mindful eating handler blant annet om å lytte til kroppens sultsignaler og være til stede i øyeblikket. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Det kan være vanskelig å endre livsstilen til det bedre, selv om kostrådene for et sunt liv egentlig er ganske enkle: Mer grønnsaker, sunt fett og grove kornprodukter - mindre sukker, mettet fett og alkohol - spis variert og skei ut innimellom. Jada, du har sikkert hørt det før.

Men så er det jo ikke alltid så enkelt! Mat er jo ikke bare mat - det er også knyttet opp mot følelser, situasjoner og hvordan vi har det i livet. Vi kan oppleve at vi spiser mer når vi er triste (klisjeen om at iskrem «kurerer» kjærlighetssorg oppsto ikke uten grunn!), iblant er vi så stressa at ikke rekker frokosten (eller kaster den i oss på vei til jobb), og noen ganger er det mest fristende å spise en pizza foran TV-en til middag.

Og det er helt greit at stresset og følelser tar overhånd iblant, eller at vi spiser noe godt foran TV-en etter en lang dag. Men dersom du føler at du aldri klarer å finne ro rundt måltider og ikke helt har kontroll på kostholdet ditt, kan det hende du har nytte av å prøve mindful eating (bevisst spising) eller intuitiv spising.

Det er nemlig en måte å bli mer bevisst på spisevanene våre. Og det vil kunne føre til en sunnere livsstil, mindre stress og mer velvære i egen kropp. Her handler det ikke om å telle kalorier eller kutte ut alt av søtsaker, men å stole på deg selv og kroppen din - uten skam og skyldfølelse.

«Mindful eating»

Du har sikkert hørt om mindfulness? På norsk kan mindfulness beskrives som oppmerksomt nærvær, og kan brukes som en metode for å behandle stress og andre helseplager. Det handler om å øve på å være her og nå - å bare være til stede.

Mindfulness kan også overføres til måten vi spiser på, nemlig i form av «mindful eating».

For vi får stadig mer stressende liv, og roen vi gjerne føler under den typiske søndagsmiddagen er ikke alltid til stede i hverdagen. Derfor opplever mange at måltider blir til et slags gjøremål - vi må planlegge, handle, lage middagen og sørge for at familien spiser nok, før vi skynder oss videre til neste aktivitet. Og det gir oss ikke alltid muligheten til å være bevisste på hva, hvordan og hvor mye vi spiser.

Så hva er mindful eating, og hvordan kan det hjelpe oss?

Nettmagasinet Healthline skriver: Mindful eating hjelper oss med å skille mellom emosjonell og fysisk sult. Det øker også bevisstheten rundt mat-relaterte triggere, og gir oss friheten til å velge hvordan vi responderer på dem.

DISTRAKSJONER: Mindful eating handler blant annet om å være til stede under måltidet - å være oppmerksom på at du spiser, uten distraksjoner som TV og mobil. FOTO: NTB
DISTRAKSJONER: Mindful eating handler blant annet om å være til stede under måltidet - å være oppmerksom på at du spiser, uten distraksjoner som TV og mobil. FOTO: NTB Vis mer

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog, kvinnehelseveileder og yogalærer, og har skrevet om mindful eating - eller bevisst spising - i hennes bok Yoga, mat og mindfulness.

- Bevisst spising handler om å bruke mindfulness for å nå en tilstand av full oppmerksomhet overfor dine opplevelser, lyster og fysiske signaler når du spiser. Det er sant nærvær, her og nå, forklarer hun.

Hun påpeker at i vårt moderne samfunn har spising blitt en tankeløs handling, ofte gjort i full fart.

- Vi vet at det tar hjernen opptil 20 minutter å innse at vi er mette, så det å spise for fort kan bli et virkelig problem. Ved å spise bevisst, gjenoppretter du tilstedeværelsen din og senker farten, noe som gjør det å spise til en oppmerksom handling i stedet for en automatisk.

Denne bevisstheten gjør deg mer oppmerksom på hva du spiser, hvordan du spiser, om du faktisk er sulten i det hele tatt, og om du spiser mer enn du egentlig trenger.

- Vær til stede i spiseopplevelsen

Arsky har sendt KK utdrag fra boken Yoga, mat og mindfulness.

I boken forklarer Arsky at bevisst spising (mindful eating), og intuitiv spising, er begge nyttige tilnærminger til å spise på en sunn måte. Hun forteller at det ikke er overraskende at mange tror at de er en og samme metodikk. De to utfyller hverandre, og har betydelig overlapping, men det er noen viktige forskjeller:

- Bevisst spising handler om å være til stede i spiseopplevelsen uten å dømme deg selv eller maten du spiser. Intuitiv spising er et bredere rammeverk som går utenfor spiseopplevelsen, oppmuntrer oss til aktivt å avvise ytre spisesignaler, og endre vårt forhold til mat og kropp, skriver Arsky.

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Gunn Helene Arsky. FOTO: Veronica van Groningen
ERNÆRINGSFYSIOLOG: Gunn Helene Arsky. FOTO: Veronica van Groningen Vis mer

Hvorfor spiser vi?

I boken stiller Arsky spørsmålet: hvorfor spiser vi?

- Det mest åpenbare svaret her, er fordi vi er sultne. Men jeg vet at jeg noen ganger velger å spise også når jeg ikke føler meg sulten. Hvorfor gjør jeg det? Kanskje det er følelser, sinnsstemninger, ønsket om en spesiell tekstur i munnen, eller noe helt annet - som ikke har med kroppens behov for næring å gjøre, skriver Arsky.

Arsky forklarer at de som opplever at de ofte spiser på andre "kroppslige stikkord" enn fysisk sult og næringsbehov, kan ha svært godt av å prøve bevisst spising. Hun påpeker at det ikke er en slankekur, og passer ikke bare for de som veier for mye.

- Det passer for alle, og man kan like godt se på det som en innfallsvinkel til miljøbevisst spising (fordi man ikke gafler i seg for mye, eller forsyner seg med for mye og må kaste) som en måte å trives i kroppen sin.

Bevisst spising handler altså ikke om å telle kalorier eller å kategorisere mat i ja-kategorier eller nei-kategorier. Det handler rett og slett om å stole på deg selv, og at du selv vet når du er sulten, hva du skal spise og hvor mye du skal spise.

- Bevisst spising er ingen diett med fastsatte måltider eller matlister. Du er på egenhånd og må velge maten din ut fra det du liker - når du virkelig lytter til deg selv. For liker du egentlig det ekstra store stykket med karamellostekake fem minutter etter at det er spist?

BEVISST SPISING: - Bevisst spising handler om å være til stede i spiseopplevelsen uten å dømme deg selv eller maten du spiser. FOTO: NTB.
BEVISST SPISING: - Bevisst spising handler om å være til stede i spiseopplevelsen uten å dømme deg selv eller maten du spiser. FOTO: NTB. Vis mer

Viktig å stresse ned

Vi hører også med psykologspesialist Frøydis Lilledalen. Hva tenker hun om mindful eating, og hvordan stress og distraksjoner kan påvirke matlyst og kosthold?

- Stress kan absolutt gå utover matlyst. Hvis kropp og hjerne hele tiden er okkupert med andre ting, tanker eller aktiviteter, kan det være utfordrende å kjenne på sultfølelse. Hvis man ikke registrerer sult, kan det ha konsekvenser som at man stapper i seg «hva som helst» når man har tid - eller helt glemmer å spise.

Lilledalen forteller også at undersøkelser har vist at hvis man spiser foran TV-en, spiser man ofte veldig mye mer. Hun påpeker at hvis fokuset er et annet sted når man spiser, er det vanskeligere å kjenne når man er mett. Også hun forklarer at det tar cirka 20 minutter for magen å gi beskjed til hjernen om at man har fått tilstrekkelig påfyll:

- Noe som også gjør at man i større grad spiser det man trenger (verken mer eller mindre), når man har «mindful» spising. At man registrerer smaker, nyter maten, tygger skikkelig og så videre, har også bedre odds dersom man ikke spiser i selskap av sin telefon.

PSYKOLOGSPESIALIST: Frøydis Lilledalen.
PSYKOLOGSPESIALIST: Frøydis Lilledalen. Vis mer

Hun legger til at ingen tar skade av pizza foran TV-en av og til, eller noen hastemåltider i bilen til et møte, eller å knaske godis foran mobilen i ny og ne.

- Men hvis du merker at du ikke har kontakt med sult eller metthetsfølelse, at hjernen kjører så mye på høygir at mat blir mer «jobb enn pause» og at du nærmest har sluttet å smake maten du spiser fordi den skjer parallelt med mobilbruk eller alltid i farta, kan det være lurt å reflektere over hvordan man kan rydde plass til å bruke noe mer tid på måltider.

Lilledalen påpeker også at måltider er for mange familier med store barn eller ungdommer, kanskje eneste arena der man får sett hverandre og snakket sammen i løpet av en dag.

- Så det å prioritere matro og fellesskap rundt middagen kan være en god investering både for familieliv, trivsel og gode matvaner.

Slik gjøres det

Noen opplever at det tar litt tid å komme inn i mindfulness. Mange synes det er nyttig å ta et kurs for å lære teknikkene ordentlig.

Når det gjelder mindul eating, er det noen enkle måter å starte på, og Healthline har listet opp noen av dem:

  • Spis saktere
  • Tygg ordentlig
  • Fjern distraksjoner - sku av TV-en og legg vekk mobilen
  • Spis i stillhet
  • Fokuser på hvordan maten får deg til å føle deg
  • Slutt å spise når du er mett
  • Spør deg selv hvorfor du spiser, om du faktisk er sulten og om maten du valgte er sunn

Til å begynne med er det en god idé å velge ett måltid per dag der du fokuserer på disse tingene. Når du har fått litt tak i det, vil det komme mer naturlig, og du kan begynne å implementere disse vanene til flere av måltidene.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer