NOE GALT? Noen ser sure ut når ansiktet er avslappet, det kan mistolkes av omgivelsene. FOTO: NTB
NOE GALT? Noen ser sure ut når ansiktet er avslappet, det kan mistolkes av omgivelsene. FOTO: NTB Vis mer

Har du resting bitch face?

Noen ser sure ut når de slapper av i ansiktet. - Et uttrykksløst ansikt er vanskelig for oss å overse, sier ekspert.

Publisert

«Er det noe galt?», spør du din kollega.

«Neida, alt er i orden», svarer hun uten å smile.

Det ligger en skygge over ansiktet hennes, og uten å si noe mer, indikerer ansiktsuttrykket at hun ikke er glad. Og ikke bare det, du føler at hun er klar for å gjøre livet ditt skikkelig surt. Du kjenner igjen det når du ser det; kollegaen din har et klassisk «resting bitch face», heretter forkortet til «RBF».

«RBF» oppstår når ansiktet er helt avslappet og man mangler uttrykkene man har når ansiktet er i bevegelse. Med «RBF» kan man oppleves som likegyldig, sur eller dømmende, eller det kan til og med se ut som at man kjeder seg.

Menn er like «bitchy»

Fenomenet «RBF» er ikke nytt. Allerede i 2013 var det en internett-trend der kjendiser fikk kommentarer for sitt nøytrale ansiktsuttrykk. At selve ordet «bitch» blir brukt til denne typen ansiktsuttrykk, er det kanskje noen som reagerer på og som mener er nedverdigende for kvinner. Andre vil kanskje mene at uttrykket er mer uskyldig ment.

Men i mangel på et godt, norsk uttrykk, la ikke denne saken handle om ordlyden, men om ansiktsuttrykkets påvirkning på relasjoner og kommunikasjon.

Og for ordens skyld: forskning viser at kvinner ikke er mer «bitchete» enn menn.

De amerikanske adferdsforskerne Jason Rogers og Abbe Macbeth ville finne ut hvorfor noen har ansiktsuttrykk som kan oppfattes som «sure» eller «overlegne» når de slapper av, mens andre mennesker – uansett hvor avslappet de er i ansiktsmusklene – ser glade ut.

For å finne ut det, brukte de et dataregister med over 10 000 ulike ansiktsuttrykk og katalogiserte de inn i åtte vanlige uttrykk: Lykke, tristhet, sinne, frykt, overraskelse, avsky, forakt og «nøytral».

Deretter la de inn bilder av ansikt der 97 prosent var uttrykksløse, og tre prosent viste hint av de åtte nevnte vanlige uttrykkene. Så kjørte de bilder av mennesker med såkalt «resting bitch face» gjennom sitt ansiktslesingsprogram. Blant annet bilder av Kristen Stewart, Kanye West og dronning Elizabeth, som er kjente for å se grinete ut, ble brukt i testen.

Resultatet av skanningen var at et uttrykk gjorde spesielt utslag hos disse menneskene med «RBF», nemlig uttrykket «forakt». Programmet merker ørsmå forskjeller og tolker dem som gitte ansiktsuttrykk, nettopp slik menneskehjernen også gjør. Programmet gjorde ingen forskjell på kjønnene, og fant RBF både hos menn og kvinner, og like ofte.

Mindre tillitsfull

- Når vi ser et uttrykksløst ansikt, er det slik at vi ofte tar det personlig, sier Karina Andersen Aas.

Hun er mental trener, lederutvikler i Mind og ekspert på positiv psykologi. Hun forklarer at når en person ikke smiler til oss, opplever vi at han eller hun ikke er interessert i oss. Et uttrykksløst ansikt er derfor vanskelig for oss å overse fordi det får oss til å føle oss usynlige og irrelevante.

SMITTER: - Følelsene du signaliserer med ansiktet vil smitte over på andre, sier Karina Andersen Aas FOTO: Berre AS
SMITTER: - Følelsene du signaliserer med ansiktet vil smitte over på andre, sier Karina Andersen Aas FOTO: Berre AS Vis mer

- Mange opplever ikke å bli forstått når de ikke blir møtt med respons, som igjen gjør en frustrert. Helsepersonell som for eksempel jobber med mennesker som har Parkinson, en sykdom som gjør at man blant annet ikke viser følelser i like stor grad gjennom ansiktsuttrykk, er mer tilbøyelige til å karakterisere sine pasienter som vanskelige.

Aas påpeker at konsekvensen av ikke å smile gjør også at folk oppfatter en som mindre tillitsfull, vennlig eller attraktiv.

- Vi mennesker er så avhengige av smil at personer som ikke gir respons eller er uttrykksløs gjør at vi tviler på dem, sier hun.

Et meget anerkjent eksperiment «The still face Experiment» som først ble gjennomført i 1975 av Edward Tronick og kollegaer, viser effekten av en uttrykksløs respons på små barn. Eksperimentet går ut på at en mor blir instruert til å i tre minutter ikke respondere på det barnet gir av signaler og hun skal være uttrykksløs.

- Når barnet ikke får respons fra sin mor, smiler det først. Babyen gjør videre gjentatte forsøk på å få samspillet tilbake til sitt vanlige gjensidige mønster. Når disse forsøkene mislykkes, trekker spedbarnet seg bort og orienterer ansiktet og kroppen sin vekk fra moren. Når moren fortsatt ikke responderer begynner barnet å protestere, lage oppstyr og å gråte. Når moren da ikke gir respons, trekker barnet seg tilbake og det blir svært forsiktig og varsomt, forteller Aas.

Smil gir helsemessige gevinster

- Når du smiler, sender smilemusklene i ansiktet beskjed til hjernen om at du er glad. Det er nemlig smilemusklene som gir startskuddet til hjernen om å starte produksjon av «lykkehormoner» som endorfiner, serotonin og dopamin, og på denne måten forsterker vi selv denne prosessen, sier mentaltreneren.

Aas poengterer at forskning viser at positive følelser har sammenheng med viktige gevinster, som bedre helse, redusert stressnivå og lengre liv.

- En rekke undersøkelser viser at positive følelser bidrar til å bygge psykiske, sosiale og fysiske ressurser. Hun forteller om en interessant studie som er gjort om smil og levealder.

- Forskerne Ernest L. Abel and Michael L. Kruger gjorde en studie hvor de så på sammenhengen mellom en «smilende personlighet» og fysisk og mental helse. De tok utgangspunkt i Major League Baseball-spillere fra år 1950.

Aas forklarer at akkurat denne gruppen ble valgt fordi man hadde detaljert statistikk for hver spiller. 230 bilder ble valgt av spillere med den hensikt å rangere smilintensiteten til hver spiller og sammenligne dette med deres livskvalitet og levetid.

- Selv om denne studien har noen svake punkter, så fant man at 35 prosent av variasjonen i levealder kunne forklares med intensitet i smilet. Altså; de som smilte genuint og med større intensitet, såkalt Duchenne-smil hvor det var bevegelse av muskler rundt personens munn og i øyekrokene på bilder, levde lenger enn de som smilte med lavere intensitet, forklarer mentaltreneren.

Har du fått høre dette?

  • Kjeder du deg?
  • Jeg er sikker på at du bare vil dra herifra
  • Er du sint på meg?
  • Er du sikker på at alt er bra? Du ser litt lei deg ut
  • Jeg ble skremt av deg første gang jeg møtte deg
  • Veldig lenge trodde jeg du hatet meg
  • Du burde prøve å smile av og til
  • Er du sur, eller?

Smittsomt ansiktsuttrykk

Aas poengterer at følelser også smitter over på dem som er rundt deg.

- Med en gang du ser barna dine smile, vil du også selv trekke på smilebåndet, sier hun.

I hjernen vår har vi nerveceller som heter speilnevroner som kan forklare dette. Speilnevronene fungerer slik at når vi observerer et annet menneskes kroppsholdning eller ansiktsmimikk, begynner speilnevronene i vår egen hjerne å imitere den samme atferden. Aas forteller videre at dette er noe vi gjør ubevisst.

- Når vi speiler hverandre, overføres den andres følelser og stemninger over til oss selv.

Aas fortsetter med å si at gjennom å smile til andre, kan vi gjøre at andre føler seg bedre.

- Når vi smiler til andre mennesker, vil de automatisk og ubevisst etterligne og speile vår ansiktsmimikk, og når de smiler selv sender deres smilemuskler i ansiktet beskjed til hjernen om at de er glade. På denne måten overføres dine følelser og stemninger til andre.

Aas poengterer at et smil på bare noen millisekunder kan være nok til å viske ut negative følelser og skape positive følelser hos den andre.

Fake it till you make it

Ifølge studier kan til og med et falskt smil ha en positiv innvirkning på humøret vårt. I utgangspunktet kan bruken av visse ansiktsmuskler når vi smiler «lure» hjernen vår til å tro at vi er lykkelig.

- Eksempel på studier som har funnet dette, er når deltakere er blitt bedt om å ha en penn i munnen. Ved å ha en penn mellom tennene, tvinges ansiktsmusklene til å herme etter bevegelsen til et smil, og denne ansiktsmuskelaktiviteten skaper mer positive følelser hos deltakerne, forklarer Aas.

I en konkret studie fant man at de som hadde pennen i munnen sideveis og derfor gjorde smilebevegelser, vurderte tegneserier som mer morsomme enn de som ikke smilte eller hadde pennen i munnen på den måten.

- Det som skjer er at muskelbevegelsene som oppnås når vi smiler stimulerer amygdala, den delen av hjernen din som lar oss føle følelser, til å frigjøre disse hormonene som gjør at vi kjenner på flere positive følelser. Dette viser at det vi gjør og at vårt kroppsspråk kan påvirke hvordan vi føler. Vi kan altså lure hjernen til å oppfatte stimuli som «lykkelig».

Aas mener at du gjennom små aktive handlinger kan øke ditt lykkenivå, som du bevisst kan benytte deg av i hverdagen.

- For eksempel ved å smile når du gjennomfører ditt siste intervalldrag kan bidra til at du yter enda mer, eller hvis du smiler før du skal gjøre noe du gruer deg for vil være med å redusere produksjonen av stresshormonet kortisol, som gjør deg litt roligere i situasjonen.

Man har likevel sett at det å smile bort sorger ikke nødvendigvis lar seg gjøre. Et smil kan ha noe innvirkning på tristhetsfølelsen, forklarer Aas, men å snu tristhet til glede gjennom et smil er noe vanskeligere.

- Det er også viktig å si at det å hele tiden undertrykke negative følelser gjennom å smile det bort, ikke er å anbefale. Negative følelser har også en funksjon og er en viktig del av vårt liv, poengterer hun.

<strong>MISTOLKES:</strong> Man trenger ikke å smile hele tiden, men et alvorlig og uttrykksløst ansikt kan mistolkes av omgivelsene. FOTO: NTB
MISTOLKES: Man trenger ikke å smile hele tiden, men et alvorlig og uttrykksløst ansikt kan mistolkes av omgivelsene. FOTO: NTB Vis mer

Avgjørende for overlevelse

Mennesker som smiler, blir blant annet ansett som mer attraktive enn de som ikke smiler.

- Babyer som smiler blir ansett som søtere enn babyer som ikke gjør det, og lærere vurderer elever som smiler som smartere enn de som ikke gjør det, sier Aas.

I studier blir deltakere spurt om å evaluere ansikter, og det som skiller ansiktene er om de smiler eller ikke. De personene som smiler på bildene blir vurdert som mer attraktive, intelligente, oppriktige, tillitsfulle, omgjengelige, snille og kompetente enn de som ikke smiler på bildene.

- Det er også slik at vi mennesker ofte automatisk tror at vi kjenner de som smiler til oss, selv om vi aldri har møtt dem før, forklarer hun.

Vi mennesker tar inn en mengde informasjon og uten å være det bevisst tolker vi signaler fra omgivelsene. En av de viktigste tingene vi skanner etter, er signaler fra andre menneskers ansikt.

- Dette fordi ansiktsuttrykk indikerer hva andre mennesker føler og hva som er deres hensikt. Det minste smil eller at noen rynker på pannen i et millisekund overfører eller kommuniserer følelser eller hensikt til oss. For millioner av år siden var det å tilhøre en «flokk» helt avgjørende for overlevelse. Det å bli utstøtt eller separert fra stammen betydde at man mest sannsynlig ikke ville overleve. For å sikre seg mat og beskyttelse mot farer var derfor eneste løsning å slå seg sammen og stå sammen med andre, sier Aas.

Aas forklarer videre at det å evne og samarbeide og å skape gode relasjoner har derfor for mennesker vært avgjørende. På bakgrunn av dette har det å kunne lese signaler hos andre vært en viktig ferdighet.

- Vi mennesker trekkes mot smil fordi vi mennesker har et grunnleggende behov for å tilhøre og å skape kontakt med andre mennesker. Dette behovet for å tilhøre er forankret i vår evolusjon. Den dag i dag bruker vi mennesker mye tid på å tolke signaler fra andre mennesker, selv om vi ikke er i den samme umiddelbare faren som da vi bodde i huler. Vår bekymring er fortsatt der for å bli avvist og utfryst, og vi opplever en mulig avvisning som en trussel.

- Og når vi blir avvist så gjør det virkelig vondt. Når vi gjør skanning av hjernen, kan vi se at ved avvisning aktiveres de samme områdene i hjernen som ved fysisk smerte, forklarer Aas.

Dette skjer i hjernen når vi smiler

Følelsen av lykke henger sammen med flere hormoner og signalstoffer i hjernen. Et hormon er kjemiske budbringere som kroppen bruker for å sette i gang eller regulere prosesser i kroppen.

Hormonet endorfin lindrer blant annet fysiske smerter og ubehag og gir oss i stedet en velværefølelse i kroppen. Endorfiner kalles derfor ofte for kroppens eget morfin, da de har evnen til å minske opplevelsen vår av smerte. Forskere har funnet at endorfiner som produseres når man smiler, hjelper en til å lindre stress ved å redusere produksjonen av stresshormonene kortisol og adrenalin.

Serotonin utløses blant annet ved å smile. Serotonin kan kalles å være et velværehormon, da det har stor betydning for vårt humør, velvære og generelle trivsel. Serotonin har altså evnen til å stimulere humøret vårt i positiv retning, men motsatt vil et underskudd på serotonin kunne knyttes til en nedgang i vårt humør og bidra til økt nedstemthet. Man finner faktisk en direkte sammenheng mellom lave serotoninnivåer og utvikling av depresjon.

Dopaminens hovedfunksjon er å aktivere vårt belønningssystem i hjernen. Dopamin motiverer oss til å handle mot mål, ønsker og behov, og når vi oppnår dem kjenner vi på gledesrus. Studier har vist at lavere nivåer av dopamin er knyttet til prokrastinering, lavere selvtillit og mindre entusiasme.

Kilde: Lederutvikler og mental trener Karina Andersen Aas

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer