Helse:

- Helt utrolig at folk fortsatt tror at dette stemmer

Ekspertene avkrefter populær slankemyte.

MYTER: Kickstart året med ny motivasjon - men styr unna disse vanlige kostholds- og treningsmytene. FOTO: NTB
MYTER: Kickstart året med ny motivasjon - men styr unna disse vanlige kostholds- og treningsmytene. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nytt år og nye muligheter fører gjerne til ny motivasjon og nye mål på helsefronten. Med motivasjonen på topp er det lettere å satse på en sunnere livsstil eller på å komme tilbake til forsømte rutiner.

Det er gjerne nok av både informasjon og inspirasjon å finne på både nett og på sosiale medier - men er det virkelig hold i alt? Hvordan navigerer man blant myter og feilinformasjon?

Jo, man spør ekspertene! Vi har tatt en prat med både en PT og en ernæringsekspert for å få bekreftet og avkreftet noen myter og fakta om kosthold og trening. Så får du startet året på riktig grunnlag!

1. «Fett er usunt»

Ja. Men nei. Det kommer an på fettet.

Dette kan ernæringsekspert ved Klinikk for alle, Pia Gaardholm Sætre forklare.

- Mettet fett er en gruppe fettsyrer som kan øke kolesterolet vårt og dermed risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom, sier Sætre.

Derfor er det anbefalt å begrense inntaket av mettet fett, som man finner typisk i animalske produkter, kokosfett og harde smør eller margariner.

- Umettet fett er derimot en gruppe fettsyrer som er veldig bra for helsen vår, og kan bidra til å redusere risikoen for hjerte-karsydom, understreker hun.

Her finner vi blant annet enumettet og flerumettet fett, hvor den mest kjente fettsyren er den flerumettede fettsyren Omega-3.

- Nøtter, avokado, fisk, olivenolje og rapsolje er gode kilder til umettet fett, tipser ernæringseksperten.

MYTER: Det er nok av myter å ta av når det kommer til trening og kosthold. Har du oversikt? Foto: NTB.
MYTER: Det er nok av myter å ta av når det kommer til trening og kosthold. Har du oversikt? Foto: NTB. Vis mer

Mange forbinder fett med vektoppgang. De gode fordelene fra fett har tendens til å ikke få like mye oppmerksomhet.

- Fett har veldig mange positive funksjoner i kroppen. Blant annet øker det absorpsjonen av fettløselige vitaminer i kroppen vår, gir isolasjon til organene våre, beskytter kroppen mot kulde, og er involvert i produksjon av hormoner som er viktig for fruktbarhet og bidrar til metthetsregulering, forklarer Sætre.

- Dessuten er fett en viktig komponent i alle cellene i kroppen, og vi kan ikke bygge nye celler uten fett. I tillegg består 60 prosent av hjernen vår av fett!

2. «I Norge er vi utsatt for å få D-vitaminmangel»

Ja. Mangel på D-vitamin er svært vanlig i Norge.

- Mangel på vitamin D, er vanlig i vår del av verden, spesielt om vinteren fordi sollys er den aller beste kilden vi har til dette vitaminet, sier Sætre.

D-vitamin er viktig for blant annet et godt immunforsvar og opptak av kalsium.

- Ved vitamin D-mangel ser man blant annet økt risiko for å utvikle beinskjørhet fordi opptaket av kalsium blir dårligere, forklarer Sætre.

ERNÆRINGSEKSPERTEN: Pia Gaardholm Sætre har mastergrad i klinisk ernæring og er ernæringsekspert ved Klinikk for alle. Foto: Privat
ERNÆRINGSEKSPERTEN: Pia Gaardholm Sætre har mastergrad i klinisk ernæring og er ernæringsekspert ved Klinikk for alle. Foto: Privat Vis mer

- Vi fyller opp D-vitaminlagrene i løpet av sommeren hvis vi er ute i sola, men disse tappes sakte men sikkert utover høsten og vinteren. Alle i Norge er anbefalt å ta tilskudd av vitamin D fra september til april – eller alle måneder som har R i seg, sier Sætre.

Det er vanskelig å fylle opp D-vitaminlagrene via kosten alene. Det er D-vitamin i fet fisk som laks, sild, ørret og makrell samt i egg. Noen matvarer, som den turkise lettmelken, noen brødtyper og margarin, har også tilsatt D-vitamin - men ingen av disse inneholder nok til at du enkelt kan dekke dagsbehovet ditt hver dag.

- For å dekke et dagsbehov på 10 mikrogram, hadde vi for eksempel trengt 100 gram laks, 2,5 liter turkis lettmelk eller 4 eggeplommer hver dag, forklarer hun.

3. «Man bør spise så eller så ofte»

Nei. Det er fordeler ved å spise jevnt gjennom dagen, men man kan trives med ulike rytmer.

- I motsetning til hva mange tror, har vi ingen spesifikk anbefaling på hvor ofte man bør spise. Hva som fungerer best kan variere fra person til person, forteller Sætre.

Er du sulten, trenger du å spise, og du skal spise til du er passe mett. I en hektisk hverdag er det ikke nødvendigvis så lett å lytte til kroppens signaler, og da er det nyttig å ha fokus på måltidet ditt.

Sætre anbefaler deg at du sett deg ned til måltidet, unngår å spise foran TV eller PC, spiser sakte og venter noen minutter før du forsyner deg med neste porsjon. Da hjelper du hjernen med å oppfatte signalene fra fordøyelsen.

- Å velge næringsrike matvarer er en fin måte å regulere inntaket sitt på. Om man derimot velger energitette og næringsfattige matvarer, som for eksempel matvarer som inneholder mye tilsatt sukker og lite fiber, proteiner, vitaminer og mineraler, er det vanskeligere å følge en slik metode fordi måltidene ikke metter godt nok og bidrar med mer energi enn vi trenger, forklarer hun.

TIDER: Det finnes ingen anbefalinger på hvor ofte du bør spise. Sætre råder deg til å finne ut av din egen balanse ved å fokusere på maten når du spiser. Foto: NTB
TIDER: Det finnes ingen anbefalinger på hvor ofte du bør spise. Sætre råder deg til å finne ut av din egen balanse ved å fokusere på maten når du spiser. Foto: NTB Vis mer

4. «Man bør spise rett etter trening»

Nei. Det er ikke nødvendigvis noen hast.

Denne myten kan PT og coach ved Strong Body, Gunnar Jacobsen avkrefte.

- Hvis du har spist et proteinrikt måltid én til tre timer før trening har du det ikke kjempetravelt med å spise på nytt etter trening, men prøv å unngå at det går lenger enn fem timer fra forrige måltid inntil du spiser igjen, forklarer han.

- Om du derimot trener på tom mage, for eksempel før frokost, så er det lurt å spise et proteinrikt måltid ganske kjapt etter treningen.

Mengden karbohydrater trenger du ikke tenke på med mindre du skal ha en ny, hard treningsøkt samme dag. Jacobsen forteller at glykogenlagrene dine fyller seg opp til neste dag uansett, så lenge du får i deg normale mengder mat i løpet av dagen.

TRENINGSEKSPERTEN: Gunnar Jacobsen er PT og coach ved Strong Body. Foto: Strong Body
TRENINGSEKSPERTEN: Gunnar Jacobsen er PT og coach ved Strong Body. Foto: Strong Body Vis mer

5. «Lettere vekter og mange repetisjoner gir slanke muskler»

Nei. Nyere forskning avkrefter.

- Dette er en ren myte. Den siste forskningen viser at du bygger muskler akkurat like fort med lette vekter og høye repetisjoner - helt opp til 30 - som du gjør med tunge vekter og færre repetisjoner, sier Jacobsen.

Går du for enda lettere vekter og flere repetisjoner enn 30 per sett bygger du også muskler, men da går det saktere. Det vil si at du da kunne fått samme effekt med en tyngre vekt og færre sett.

- Å få slanke muskler handler om å trene hard styrketrening slik at musklene blir større og strammere, og samtidig få bort fett som dekker dem, slik at de blir definerte, forklarer han.

Men det er kanskje verdt å spørre seg hva som er verdt det, mentalt sett?

- Selv syns jeg det gjør så vondt å trene med høye reps. Det begynner å gjøre vondt allerede etter 12-13, så og skulle presse seg til 20 eller 30 - det blir mentalt slitsomt i lengden.

Ifølge Jacobsen er det 8-12 repetisjoner som ofte er det mest «behagelige» området å trene i, og antageligvis derfor det mest populære også.

MYTE: Mange tror at å holde ut lange sett repetisjoner med lettere vekter gir deg slankere muskler enn det motsatte. Foto: NTB
MYTE: Mange tror at å holde ut lange sett repetisjoner med lettere vekter gir deg slankere muskler enn det motsatte. Foto: NTB Vis mer

6. «Småspising er usunt»

Nei. Ikke når du velger sunne matvarer.

- Småspising på sunne matvarer vil veldig sjeldent være noe problem, og kan gjøre det enklere å sikre seg viktige vitaminer og mineraler, forteller Sætre.

Mange kan kjenne seg igjen i at stor sult fører til dårligere matvalg. Ernæringseksperten anbefaler at du heller planlegger for dette, slik at du kan småspise på ting som nøtter, frukt, yoghurt eller en ekstra brødskive når sulten melder seg. Hvis ikke er det fort gjort å istedenfor raske med seg en bolle på vei hjem fra jobb, for eksempel.

- Vi må ikke glemme at «5 om dagen»-anbefalingen er en minimumsanbefaling for inntak av frukt og grønnsaker, og de aller færreste klarer å oppfylle denne anbefalingen. Om vi klarer å spise mer enn 5 porsjoner frukt og grønt hver dag er det bare positivt, sier hun.

7. ... men «man bør spise ofte for å holde forbrenningen i gang»

Nei. Det er aktivitet som påvirker forbrenningen din.

- Dette er en klassisk myte. Men for muskelvekst og restitusjons skyld, bør du spise mellom tre og seks proteinrike måltider per dag, sier PT Jacobsen.

Også her er det stor forskjell på oss.

- Forbrenningen kan sprike med så mye som 2000 kalorier mellom to ellers like mennesker bare fra hverdagsaktivitet som gåing, husarbeid og aktiv fritid. Så kommer trening oppå det igjen, sier coachen.

Forbrenningen vår er så enkelt forklart som energiforbruket vårt. Det er alle kaloriene kroppen bruker på alt den har å gjøre i løpet av en dag.

Jacobsen forklarer at forbrenningen vår består av tre punkter. Hvileforbrenningen holder i gang kroppens grunnleggende funksjoner, som pust, puls, kroppsvarme. Matens termiske effekt handler om kaloriene vi bruker på å fordøye mat. Det tredje punktet er forbrenningen som tar oss gjennom all aktivitet i løpet av en dag, fra vektløftning, til handling på butikken til tasting på tastaturet.

Jacobsen har ingen problemer med å utpeke kilden til denne myten.

- Siden forbrenningen øker når vi spiser, fordi det går med energi til å fordøye maten, har denne myten oppstått. I virkeligheten er det ikke mer hokus pokus enn at forbrenningen øker fordi maten skal fordøyes, avkrefter han.

STOR FORSKJELL: Forbrenning er veldig individuelt - og det som påvirker den aller mest er aktivitet. Foto: NTB
STOR FORSKJELL: Forbrenning er veldig individuelt - og det som påvirker den aller mest er aktivitet. Foto: NTB Vis mer

Dermed er det slik at om du fordeler den maten på tre eller ti måltider per dag går det med like mye energi til sammen til å fordøye den, så hvor ofte du spiser spiller ingen rolle for den totale forbrenningen.

Det er aktivitet som utgjør all forskjell - men ikke nødvendigvis hardtrening.

- Trening kan bidra ganske bra, men hvis du ikke er toppidrettsutøver som tilbakelegger milevis på en treningsøkt eller løfter tonnevis med jern, så vil vanlig hverdagsaktivitet bidrar mye mer. Noe så enkelt som å gå sakte gjør at du forbrenner dobbelt så mange kalorier som når du sitter, forklarer han.

- Ellers er det slik at økt muskelmasse også bidrar til å øke forbrenningen. Du bruker veldig mye mer energi når du trener og beveger deg hvis du har mer muskler, sier Jacobsen.

8. «Frokost er dagens viktigste måltid»

Nja. Hva synes du fungerer best?

- Du må ikke nødvendigvis spise frokost, men prøv å finne ut hvordan det å droppe frokost påvirker deg. Hvis du sliter med «ulvehunger» og cravings på kvelden, skyldes det kanskje at du har spist for dårlig tidlig på dagen? sier Jacobsen.

Å trene uten å ha spist frokost er heller ikke noe problem, snarere en vanesak. Du må finne det som funker best for deg, og så lenge du ikke kjenner ubehag knyttet til det ene eller det andre under treningen er det greit.

Sætre understreker også det opplagte:

- Definisjonen på frokost er dagens første måltid, og gjerne om morgenen – det kan absolutt gå noen timer etter man har stått opp hvis man foretrekker det.

Akkurat denne «myten» er det ikke så nøye med, rett og slett.

SKAL, SKAL IKKE: Frokosten ser ut til å ha ufortjent status som dagens viktigste måltid. Foretrekker du gå uten, er det ganske hips om haps! Foto: NTB.
SKAL, SKAL IKKE: Frokosten ser ut til å ha ufortjent status som dagens viktigste måltid. Foretrekker du gå uten, er det ganske hips om haps! Foto: NTB. Vis mer

9. «Man må droppe karbohydrater for å gå ned i vekt»

Nei. Her er det mye feilinformasjon ute og går.

- Jeg opplever at mange fordommer er relatert til karbohydrater og sukkerinnhold i mat, hvor det er vanlig å ha en negativ oppfatning av brød, potet, pasta og frukt. Det kommer trolig av det store fokuset som lavkarbodietter og ketodietten har fått over mange år, sier Sætre.

- Jeg tror ikke jeg kan få sagt tydelig nok at grove, fiberrike karbohydrater som potet, grovt brød, fullkornspasta og brun ris er sunt, sier hun.

Ifølge Sætre er dette sunne matvarer som man bør spise hver dag.

- Karbohydrater bidrar til god appetittkontroll og vektregulering via kostfiber, og det er en viktig kilde til energi. De kan også bidra til bedre søvn, bedre hukommelse, godt humør og det er en viktig næringskilde til de gode tarmbakteriene våre, forteller hun.

Sætre er tydelig: om du ønsker å gå ned i vekt, anbefaler hun et grovkarbo-kosthold, ikke et som er lavkarbo.

- Karbohydrater som vi derimot bør prøve å begrense inntaket av er lyse produkter og matvarer som inneholder tilsatt sukker som loff, kjeks, sukkerbrus, bakervarer, godteri, potetgull, pommes frites, lys pasta, hvit ris og lignende.

Dette er matvarer som gir lite metthet og lite ekstra næringsstoffer, så et høyt inntak kan ofte føre til energioverskudd og vektoppgang. Derfor er det slik at noen opplever vektnedgang om de først går inn for å kutte blant karbohydratene. Ernæringseksperten minner også om at når vi først går på en diett, er vi gjerne mer bevisste på hva vi putter i oss - noe som også kan ha god effekt i seg selv.

IKKE NEI-MAT: Sætre sier hun ofte må klare opp at karbohydrater ikke er nei-mat. Foto: NTB.
IKKE NEI-MAT: Sætre sier hun ofte må klare opp at karbohydrater ikke er nei-mat. Foto: NTB. Vis mer

Sætre trekker også frem en annen vesentlig konsekvens av å kutte karbohydrater:

- I startfasen er årsaken til vektnedgang ofte at vi frigjør en stor mengde vann fra kroppen vår fordi vi forbrenner karbohydratlagrene våre. 1 gram karbohydrat binder nemlig 2.7 gram vann, sier hun.

Jacobsen trekker frem store studier fra Christopher Gardner ved Stanford, som viser at lavkarbo-dietter ikke fungerer bedre på gruppenivå, men at det for noen fungerer mye bedre.

Ikke vet man hvorfor, men mest sannsynlig er det knyttet til genene dine.

- Mitt tips er: spis det som holder deg mett lengst. Hvis du er mett lenger etter et måltid med mye karbohydrater fungerer antagelig dette best for deg, og hvis du er mett lengst etter et måltid med mye fett og lite karbohydrater fungerer antagelig det best for deg, råder coachen.

10. «Frukt inneholder veldig mye sukker»

Nei. Det kan ikke sammenlignes med varer som inneholder tilsatt sukker.

- Det er helt feil at frukt inneholder mye sukker. Frukt inneholder først og fremst 80-90 prosent vann og omtrent 10 prosent sukker i gjennomsnitt - i tillegg til fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler.

Til sammenligning inneholder yoghurt naturell nesten 6 prosent sukker. Sætre poengterer at frukt er en sunn matvare vi bør spise hver eneste dag.

- Når vi snakker om å begrense inntaket av sukker, så er det tilsatt sukker vi snakker om. Altså ekstra sukker som vi tilfører matvarer under matvareproduksjon, og som gjør at kaloriinnholdet og sukkerinnholdet i matvaren blir kunstig høyt, forklarer hun.

Sukker i seg selv er nemlig ikke farlig for oss når vi får det som en naturlig del av maten vi spiser. Faktisk er det en viktig kilde til energi, spesielt til hjernen vår. Men unaturlige mengder sukker bør vi være på vakt for, fordi potensiell overvekt og fedme er direkte forbundet med livsstilssykdommer som diabetes, leversykdom og hjerte-karsykdom.

Til sammenligning kan man tenke på at 100 gram vannmelon gir 30 kalorier, mens den samme mengden smågodt gir 370 kalorier. Én boks druer på 250 gram inneholder cirka 155 kalorier, mens 250 gram sjokolade inneholder 1352 kalorier. Kalorimengden i tre bananer tilsvarer seks biter melkesjokolade!

11. «Detox er nødvendig for å rense kroppen»

Nei. 100 prosent kommersielt, ifølge ernæringseksperten.

- Det er helt feil at det hoper seg opp giftstoffer i kroppen vår som vi må detoxe ut av systemet via mat eller drikke. Det er faktisk ikke fysiologisk mulig å rense kroppen for giftstoffer via mat og drikke, sier Sætre.

- Når vi har avfallsstoffer i kroppen vår som vi trenge rå bli kvitt, så har vi fine, flotte og effektive organer som tar seg av denne utrensningen på en helt ypperlig måte; lever, nyrer, lunger, hud og tarm.

Det er kun om en eller flere av disse organene svikter at vi kan få problemer med avfallsstoffer i for eksempel blodet vårt. Dette vil i så fall innebære alvorlig sykdom som krever medisinsk hjelp - ikke sellerijuice!

KOMMERSIELT: Du kan slippe detox-juicen om du ønsker det, for den renser faktisk ingenting! Foto: NTB
KOMMERSIELT: Du kan slippe detox-juicen om du ønsker det, for den renser faktisk ingenting! Foto: NTB Vis mer

12. «Rødt kjøtt er kreftfremkallende»

Ja. Det viser forskning.

- Dette er riktig. Rødt kjøtt, og spesielt prosesserte kjøttprodukter som kjøttdeig og pølser, har vist å øke risikoen for tarmkreft, sier Sætre.

Derfor er det anbefalt å innta maks 500 gram rødt kjøtt i uken og å begrense inntaket av prosessert kjøtt. Det er ikke nødvendigvis sånn at du bør droppe kjøtt helt.

- Kjøtt kan være en nyttig næringskilde, og inneholder for eksempel bra med proteiner, B-vitaminer og jern. Spesielt er typen jern vi finner i rødt kjøtt enklere for kroppen å absorbere sammenlignet med jern fra planteriket, forklarer Sætre.

Det er derimot mulig å få i seg alle disse næringsstoffene via annen mat. Det styrker argumentet for å redusere inntaket av rødt kjøtt, minner ernæringseksperten.

13. «Du legger lettere på deg om du spiser rett før du legger deg»

Nei. Det er ikke tilfellet.

Forbrenningen vår går kontinuerlig fordi kroppen har et basalbehov for energi for å klare å opprettholde livsviktige funksjoner som celledeling, pusting, hjertefunksjon og så videre.

- Det fører ikke til at man legger på seg noe mer enn ved andre tidspunkter i løpet av dagen, fordi det hele tiden er det totale inntaket som er avgjørende. Det er likevel ofte fornuftig å spise mat på dagtid framfor sent om kvelden, fordi det er på dagen folk flest er i aktivitet og trenger energien, sier Sætre.

Likevel er det et par andre grunner som kan gjøre det fordelaktig å la vær å spise rett før legging. Har du for vane å småspise usunt snacks som sjokolade og lignende på kvelden, har du kanskje godt av å bestemme deg for å ikke spise noe etter et fastsatt tidspunkt. Og har du problemer med fordøyelsen, kan det ofte være bedre å ikke spise noe de siste to til tre timene før du skal sove.

- Om man derimot har redusert leverfunksjon eller problemer med underernæring, er det nyttig å spise så tett opp mot leggetid som mulig, for å redusere lengden på det vi kaller nattefasten og bevare muskulaturen best mulig gjennom natten, sier Sætre.

- Er man sulten før leggetid er det også lurt å spise noe om kvelden, da sult kan føre til dårligere søvn som igjen kan ha negativ innvirkning på både energinivåer, humør og matvalg påfølgende dag, minner hun.

KREFTFREMKALLENDE: Det stemmer at rødt kjøtt er kreftfremkallende. Trodde du det bare var en myte? Foto: NTB
KREFTFREMKALLENDE: Det stemmer at rødt kjøtt er kreftfremkallende. Trodde du det bare var en myte? Foto: NTB
Vis mer

14. «Du bør ikke spise så mye salt»

Ja. Som befolkning bør vi generelt forsøke å spise mindre salt.

- Vi bør spise mindre salt enn hva vi gjør i dag, fordi et høyt saltinntak er en av de største risikofaktorene for å få høyt blodtrykk, kan Sætre bekrefte.

Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, i tillegg til skader på øyne og nyrer.

I Norge er gjennomsnittsinntaket av salt cirka 10 gram per dag. Dette er dobbelt så mye som den den anbefalte maksimale grensen for saltinntak på fem gram per dag - eller en halv teskje. Når det er sagt, trenger vi faktisk ikke mer enn 1, 5 gram salt per dag for å overleve.

- Mye av årsaken til at vi spiser mye salt er fordi det er et vanlig tilsetningsstoff i prosesserte matvarer. Kjøpebrød, posesupper, sauser, kjøttpålegg, kjøttprodukter og snacks er til eksempel matvarer som ofte inneholder en god del salt, forteller Sætre.

Saltet du tilsetter når du lager mat hjemme kommer i tillegg - og dermed får vi salt både her og der. Sætre anbefaler å benytte antre smaksforsterkere som krydder, urter, sitron eller lime.

15. «Det er ikke vits i å trene dagen derpå»

Jo. Her er det bare å droppe unnskyldningene.

PT Jacobsen er tydelig:

- Det er ingen grunn til å ikke trene dagen derpå. Dagen etter at du har drukket, er skaden fra alkoholen allerede skjedd. Ved å droppe en trening gjør du den bare enda større.

16. «Smeltet ost er mer usunt enn ikke-smeltet»

Nei. Men det er en helt vanlig oppfatning.

- Smeltet ost er nøyaktig det samme som ikke-smeltet ost. Det er skjer ingen endringer med ostens næringsinnhold eller sammensetning fordi vi varmer den, avkrefter ernæringseksperten.

Én grunn til at mange tror nettopp dette, kan være at vi gjerne bruker en større mengde ost når vi skal smelte den. Det kan også komme av oppfatningen vår av måltidet i sin helhet, fordi smeltet ost brukes i mange retter som vi tradisjonelt sett anser som mindre sunn mat. En grov brødskive med ost og paprika gir et annet litt inntrykk, eller hva?

- Dessuten har mange en opplevelse av at god mat er usunt. Smeltet ost smaker veldig godt, og dermed må det være mindre sunt enn vanlig ost som ikke smaker like godt. Det oppleves som en guilty pleasure, sier Sætre.

Hun minner om at selv om fettet i osten kanskje kommer mer til syne når den smeltes, er den samme mengden fett der ellers også.

17. «Du må spise mer proteiner når du trener»

Ja. Men samtidig også bare nok proteiner.

Jacobsen understreker at proteiner er en viktig del av et sunt kosthold.

- Dette er slett ingen myte. Proteinene er kroppens byggesteiner, mens fett og karbohydrater er kroppens drivstoff. Om du vil bygge en større og sterkere motor er det ikke nok å bare fylle på med mer drivstoff, du må også ha noe å bygge den motoren av, slår han fast.

- Du må ha nok proteiner, og for å få til det må du gjerne gjøre en liten innsats. Proteiner er selve byggesteinene til både muskler og mye annet vev, og Helsedirektoratet anbefaler at proteiner utgjør 10-20 prosent av kostholdet.

MER PROTEINER: Det er viktig å få i seg nok proteiner når du trener. Foto: NTB
MER PROTEINER: Det er viktig å få i seg nok proteiner når du trener. Foto: NTB Vis mer

Men folk som vil ha optimale resultater av treningen har nytte av mer enn dette. For de som trener løping eller styrketrening er det slik at cirka 1,6 gram per kilo kroppsvekt per dag gir optimale resultater av treningen.

- Dette betyr selvsagt ikke at du ikke får resultater i det hele tatt hvis du spiser mindre, det betyr bare at du må spise så mye for å få maksimal effekt av treningen, forklarer Jacobsen.

- Et poeng jeg har lyst til å få frem er at du får ikke noen bonuseffekt av å spise «ekstra mye» av disse tingene. Du får ikke ekstra resultater av treningen av å spise ekstra mye proteiner, og du blir ikke ekstra sunn av å spise ekstra mye vitaminer, for eksempel, understreker han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer