Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For noen år siden var honning honning. Den kom i en metallboks med oransje lokk, smakte av blomster og lyng, og hadde kremet konsistens. Vi brukte den i te, bakst og som pålegg på brødskiva.

Nå finnes honning i utallige varianter. Lynghonning har fått konkurranse av akasiehonning, timianhonning, sommerhonning, furuhonning, fjellhonning og bringebærhonning. Den kan være lys eller mørk, lysegul eller ravfarget, uklar eller gjennomsiktig, fast eller flytende. Hva er forskjellen? Og hva skal du se etter når du kjøper honning?

Honning vs sukker

For å ta det mest grunnleggende først: Honning består av cirka 80 prosent sukkerarter, nærmere bestemt fruktose og glukose. Nøyaktig fordeling mellom de to sukkerartene varierer etter type honning, men i hovedsak er det noe mer fruktose enn glukose. De resterende 20 prosentene av honningens innhold er først og fremst vann, deretter små mengder pollen, enzymer, antioksidanter, aminosyrer, mineraler og vitaminer.