Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

På grunn av kronisk ørebetennelse som gir sterkt nedsatt hørsel, er Aina ufør.

– Det er rart, men jeg har alltid kommet bedre overens med dyr enn med mennesker, forteller hun.

- På grunn av hørselsskaden var jeg mye alene som barn. Da jeg følte meg ensom, søkte jeg til de ville dyrene i skogen. De brydde seg jo ikke om jeg hørte eller ikke.

Traumatiske opplevelser

Alle Ainas dyr er omplasseringsdyr, og noen av dem har opplevd mye fælt før de kom til Ainas trygge hjem. Noen har traumatiske opplevelser bak seg. Som newfoundlanderen Cash på fem og et halvt år.

– Hans første år vet jeg ikke så mye om, men jeg vet at han har vært igjennom mye. Da han var ett år, fikk han et veldig godt hjem hos et ektepar. Cash og mannen fikk et helt spesielt forhold, men etter det første året ble mannen kreftsyk, forteller Aina.

- Han ønsket å få dø hjemme, og Cash var ved hans side til siste slutt. Dagen etter leverte enken Cash til meg. Vi kjente ikke hverandre, men hun hadde hørt at jeg tok til meg dyr i nød. Hun hadde ikke mulighet til å beholde ham, og dersom jeg hadde sagt nei, ville han mest sannsynlig ha blitt avlivet.