ALLEREDE SETT: «Déjà vu» er fransk og betyr «allerede sett». FOTO: NTB Scanpix
ALLEREDE SETT: «Déjà vu» er fransk og betyr «allerede sett». FOTO: NTB ScanpixVis mer

Déjà vu:

Hva skjer egentlig når vi får et déjà vu?

Er det bare hjernen som spiller deg et lite puss?

Har du opplevd følelsen av å for eksempel komme inn i et rom og kjenne at «her har jeg vært før»? Svært mange av oss opplever dette fra tid til annen – déjà vu – følelsen av en slags reprise, og ofte slik at du vet at det kan faktisk ikke stemme – «jeg har jo ikke vært her før».

«Déjà vu» er fransk og betyr «allerede sett», og noen opplever det oftere enn andre. Vi er dessverre ikke helt sikre på hvorfor, men det finnes en haug av teorier – noen mener det er snakk om parallelle univers, mens andre mener det er hukommelsen som spiller oss et puss.

LES OGSÅ: Føler du at hjernen «kobler seg av» hele tiden?

Gjenkjenning og kildehukommelse

Og kanskje er det ikke fullt så mystisk som det kjennes ut?

Hukommelsesforsker og professor i psykologi ved UiO, Anders Martin Fjell, har ikke selv forsket på fenomenet, men har en teori:

- Gjenkjenning ser ut til å være en relativt automatisk prosess, det vil si ikke noe du kan hindre eller trenger å involvere noen bevisst innsats for å få til, forklarer han.

- I tillegg til den rene gjenkjenningen av noe – for eksempel en person - kan man huske kilden eller opphavet til noe, for eksempel hvor man har møtt en person tidligere.

Kildehukommelsen krever imidlertid litt mer, hvilket betyr at vi ofte kan kjenne igjen noe eller noen, uten å huske hvor vi kjenner dem eller det fra. Du har kanskje kjent igjen noen på gaten, men slitt med å huske akkurat hvem det er og hvor dere tidligere har møttes?

- Siden et minne kan bestå av mange elementer - ikke bare en enkelt person - virker det rimelig at et stimuli eller et sett av stimuli i omgivelsene kan trigge den automatiske gjenkjenningen av elementer i hukommelsen uten at man husker kildene, fortsetter han.

- Hvis nok slike elementer trigges samtidig, kan man jo tenke seg en déjà vu-opplevelse. Hukommelsen er konstruktiv, på den måten at vi kan re-skape en hel opplevelse basert på små hint for hukommelsen.

Altså er det i så fall noe i situasjonen du faktisk har sett eller opplevd før, uten at du husker når eller hvor – og det trigger en følelse av at du har opplevd hele situasjonen tidligere – som at du nå opplever en slags reprise.

LES OGSÅ: Glemsk? Dette kan være grunnen

Flere teorier

Martin Kragenes Bystad forsker på hukommelse ved universitetet i Tromsø, og han mener at det er en slik form for hukommelsesspill som nok er den aller mest sannsynlige forklaringen på hva et déjà vu er.

- Den teorien som nok har fått mest støtte er at déjà vu skyldes overgeneralisering av minnet. At om du går inn i et rom og kjenner at «her har jeg vært før», så har det å gjøre med at du kanskje har sett den lampa en gang før. Du kjenner igjen en detalj, men så tror hjernen din at du har sett hele rommet før, sier han.

Dette er også teorien han selv holder en knapp på, men det finnes flere:

- En annen teori er at hjernen har registrert noe to ganger. At det er en forsinkelse som gjør at inntrykket registreres først en gang, så registreres det en gang til, slik at du får en gjenkjennelsesfeil, forklarer Bystad.

Altså har hjernen bearbeidet samme informasjon to ganger raskt etter hverandre, og du får da følelsen av at dette har skjedd før.

En tredje teori knyttet til hukommelsen handler om det vi kaller falske minner – at vi kan blande fantasi og virkelighet. Kanskje minner rommet du går inn i om noe du har drømt, og hjernen din klarer ikke å skille mellom fantasi og virkelighet.

MYSTISK: Har du noen gang gått inn i et helt nytt rom og fått følelsen av at du har vært der før? FOTO: NTB Scanpix
MYSTISK: Har du noen gang gått inn i et helt nytt rom og fått følelsen av at du har vært der før? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vanskelig å forske på

Et déjà vu varer kun noen sekunder og det er vanskelig å fremprovosere. Derfor er det vanskelig å forske på fenomenet og selv om vi nok vil finne forklaringen en gang i fremtiden, så mener Bystad det per nå nok er det mest mystiske vi har innen hukommelsesforskningen.

Det er imidlertid gjort noen studier, der man finner at déjà vu kan ha å gjøre med koblinger i tinningslappen i hjernen, der man også finner viktige funksjoner knyttet til hukommelsen.

- Det er studier der man har sett på pasienter med epilepsi, for mennesker med epilepsi kan oppleve å få déjà vu før et anfall. Da har man sett at det kan være en forstyrrelse i tinningslappen i hjernen som gir en sånn koblingsfeil der den blir overstimulert, forklarer Bystad.

LES OGSÅ: Trening har en kjempeeffekt på hjernen

Avtar med alderen

At noen ikke opplever å få déjà vu, mens andre får det relativt ofte kan det altså også være flere grunner til. Kanskje handler det om at hjernen vår blir påvirket i varierende grad, slik at noen er mer tilbøyelig til å få fordreininger i hukommelsen og mistolke minner enn andre. Det kan også ha å gjøre med at noen husker flere detaljer enn andre, og derfor lettere får déjà vu fordi de oftere kjenner igjen ting de har sett før.

- Det er også sånn at dette pleier å avta litt med alderen, og det må jeg innrømme at jeg ikke helt har funnet noen forklaring på, sier Bystad.

Kanskje er det fordi vi husker færre detaljer med alderen?

Vi har altså ikke forklaringen, men trolig er altså et déjà vu knyttet til hukommelsen vår. Bystad påpeker at noen kan synes det er litt ubehagelig å få déjà vu – kanskje føler man at man mister litt kontrollen, og det er ubehagelig å ikke vite helt hva som skjer.

- Da hjelper det kanskje å høre at det er flere forklaringer på det, selv om vi fremdeles ikke har funnet fasiten, sier Bystad, som også påpeker at denne litt mystiske følelsen er helt ufarlig.

LES OGSÅ: Studier har vist at graviditet endrer hjernen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: