DØR HJEMME: Så langt det lar seg gjøre, kan man velge å dø hjemme. Foto: Shutterstock / Photographee.eu
DØR HJEMME: Så langt det lar seg gjøre, kan man velge å dø hjemme. Foto: Shutterstock / Photographee.euVis mer

Hjemmedød

Hva skjer egentlig når vi skal dø?

65 prosent sier de vil dø hjemme, men de aller færreste gjør det.

Har du noen gang lurt på hva som skjer når du dør? Eller hvordan du vil den siste tiden skal være? Bettina Husebø, som er førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB og forsker på blant annet eldremedisin, palliasjon og hjemmedød, mener mange tenker lite på hvordan vi vil den siste tiden før vi dør - som jo tross alt er en del av livet - skal være. 

Hun forteller at nærmere 65 prosent ønsker å dø hjemme. I Norge er likevel realiteten at nærmere 50 prosent dør på sykehjem og 32 på sykehus. Kun mellom syv og femten prosent dør hjemme, og vi ligger med det på bunnplass sammenliknet med resten av verden. Husebø tror grunnen til at døende blir på sykehjem er sammensatt. 

- Jeg tror forutsetningene for å bli hjemme er følelsen av trygghet, sikkerhet og informasjon om hva som skal skje, sier Husebø, som tror mange kan føle seg tryggere på et sykehjem.

LES OGSÅ: Er du redd for døden? 

55 prosent dør av kreft eller hjertesykdom

40.344 personer bosatt i Norge døde i 2014, viser dødsårsaksregisteret. 37.046 av disse døde av sykdom. Ifølge Folkehelseinstituttet har tallet på dødsfall som følge av kreft de siste årene ligget på rundt 10.800, mens rundt 11.700 døde av hjertesykdom i 2014. 

Olav Hevrøy er overlege ved seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus. Hans palliative team jobber for å gjøre den siste fasen i livet til syke så god og smertefri som mulig. 

- Palliativ behandling går ut på god lindring av hovedsakelig smertesymptomer, men også andre plagsomme symptomer, forklarer han. 

De fleste som får denne behandlingen har kreftsykdom med smerter og plager, men også andre med alvorlig sykdom, som hjertesykdom, og som er i siste fase av livet, får behandling.  

I Bergen jobbes det i team som jobber opp mot de forskjellige avdelingene. Andre sykehus kan ha en egen palliativ avdeling. 

Her jobbes det altså med lindring av fysiske smerter, og også andre symptomer, og med tilrettelegging for den syke så den siste tiden blir så god som mulig. 

LES OGSÅ: - Hvordan trøste en som vet hun skal dø? 

Kan nekte behandling

I Norge er det klare retningslinjer som sier at en pasient skal få lov til å medvirke i egen behandling. Det innebærer også å avstå fra den. 

- Pasienten har veldig stor mulighet til å medvirke i behandlingen selv, forteller Hevrøy.

- I Norge har man blant annet rett til å avstå fra livsforlengende behandling om man vil det. Det er innfelt i en nasjonal standard og det er veldig tydelig slått fast at pasienten har rett til dette. Det er et viktig prinsipp i norsk praksis, og disse rettighetene er mye tydeligere her enn i mange andre land, forteller han. 

Pål Klepstad er avdelingssjef ved intensivavdelingen ved St. Olavs Hospital, der vurderingene rundt livsforlengende behandling og gjenoppliving må tas hver eneste uke. Han forteller at alle har rett til å nekte behandling, selv om legen ikke er enige i avgjørelsen. 

- En pasient som er oppfattes som mentalt intakt og kompetent kan nekte enhver behandling, selv om vi skulle synes det er et underlig valg, sier han. 

- Om pasienten er i stand til å ta denne beslutningen selv avgjøres gjennom en samtale, og når situasjonen ikke er akutt bruker vi gjerne en psykiater til dette. Dette gjør vi også for å få inn en person fra et annet medisinsk miljø enn vårt eget, forklarer han. 

Er situasjonen akutt, og avgjørelsen ikke allerede er tatt av den syke, vil legene gjøre vurderingen. 

- Har pasienten en sykdom som gjør at det ikke vil være til nytte for pasienten å gjenopplives ved hjertestans, som for eksempel om vedkommende har kreftsykdom som gjør at hun eller han vil dø innen kort tid, er det viktig å ikke gjenopplive vedkommende, forteller han. 

Det samme gjelder om vedkommende ikke vil ha mulighet til å våkne etter gjenopplivningen. 

I tilfeller der den døende kan være ute av stand til å ytre seg om behandlingen hun eller han får kan det være lurt å på forhånd ha utnevnt en som kan gjøre dette for deg. 

- For pasienter som ikke er våkne er en samtale med pårørende viktig. De vil ofte kunne fortelle om det pasientens har sagt selv med tanke på hva de mener om fremtidig behandling, forteller Klepstad.

Likevel er det slik at etter Norske retningslinjer kan ikke pårørende bestemme behandling. Det ansvaret ligger hos legen som behandler.

- Uansett er det viktig for oss som leger at pårørende er innforstått med beslutninger og erfaring viser at vi tilnærmet alltid blir enig med pårørende om hva som er best for pasienten.

LES OGSÅ: Dette skjer med de døde i Norge

EGET VALG: Ville du valgt å dø hjemme om du kunne? Foto: Shutterstock / CandyBox Images
EGET VALG: Ville du valgt å dø hjemme om du kunne? Foto: Shutterstock / CandyBox Images Vis mer

Et dilemma at få dør hjemme

Pasienten har altså også rett til å be om å komme hjem for dø, dog er forskjellene mellom kommunene hva gjelder både tilbud og informasjon store. 

Olav Hevrøy er usikker på om mange velger bort hjemmedød fordi alternativet er trygt og godt eller fordi man er usikre på hva som venter om man drar hjem. 

- Om en pasient vil dø hjemme, jobber vi mot det sammen med blant annet hjemmetjenesten i kommunen, og legger til rette for dette. Det er få i Norge som dør hjemme, og man kan spørre seg om hvorfor, for vi vet det er mange som vil det, sier han.

- Det er et dilemma vi har at mange vegrer seg for å dø hjemme. Det kan være fordi man er redd for å ikke få den hjelpen man trenger og om man vil kunne håndtere en slik situasjon. Men det kan også ha med at vi har et så godt sykehustilbud i Norge at man heller velger å være her. 

Bettina Husebø peker dessuten på at mange mangler en omsorgsperson hjemme. Hun mener også at hjemmebesøk av fastlegen vil gjøre det tryggere for pasienten å komme hjem. Befolkningen blir dessuten stadig eldre, og det forventes at antallet med demens vil fordobles innen 2040. Ifølge Folkehelseinstituttets nettsider vil rundt 1 av 5 få sykdommen i løpet av livet i dag og i 2014 var det registrert 3000 dødsfall som følge av demens. Med andre ord vil behovet for personell i hjemmetjenesten og helsetjenesten for øvrig øke. 

- De aller fleste kvinner i Norge jobber og samtidig får vi mange barn. Når det gjelder denne kombinasjonen ligger vi på verdenstoppen - få arbeidende kvinner har så mange barn som i Norge. Det blir liten tid til å ta vare på de gamle, sier hun. 

Hun tror imidlertid generasjonene blir viktigere for oss i fremtiden og forteller om et stort engasjement rundt forskningen på hjemmedød. 

- Dette er et tema som beveger veldig mange. 

LES OGSÅ: Når du lurer på om du har kreft 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: