Urinlekkasje

Hver fjerde kvinne sliter med denne plagen

Det var under trening at Sissel plutselig oppdaget urinlekkasjen. Så ble truseinnleggene stadig våte.

TABU: Sissel tok tak i urinlekkasjen så snart hun merket det. Nå snakker hun åpent med venninner om det som mange vegrer å snakke om, og anbefaler dem å søke hjelp. FOTO: Astrid Waller
TABU: Sissel tok tak i urinlekkasjen så snart hun merket det. Nå snakker hun åpent med venninner om det som mange vegrer å snakke om, og anbefaler dem å søke hjelp. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Sissel opplevde ingen lekkasjeproblematikk i forbindelse med svangerskap og fødsler. Hun har tre sønner i alderen 17 til 22 år. For cirka fire år siden oppdaget hun en liten urinlekkasje i forbindelse med trening. Hun begynte med truseinnlegg, som stadig ble våte.

– Dette ønsket jeg å gjøre noe med, ikke minst med tanke på å forebygge videre utvikling. Da Kolbotn Fysikalske dukket opp på nettet, tok jeg kontakt. Jeg fikk raskt time hos Tove, og det er det smarteste jeg har gjort, sier Sissel.

– Nå er nemlig truseinnleggene tørre, uansett hva jeg gjør. Og det etter kun fire måneder med trening og gode råd.

Redd for lukt

– Man trenger ikke lenger henvisning for behandling hos fysioterapeut, sier Tove Villumstad, fysioterapeut med spesialkompetanse innen kvinnehelse.

– Det kan være mange grunner til lekkasjer, og det kan gjelde både urin, avføring og/eller luft.

Det første jeg gjør er å lytte til pasientens historie og opplevelse av problemet, for å kartlegge hvilke plager og behov hun har. Deretter legger vi sammen en behandlingsplan. Ofte samarbeider jeg med andre fagpersoner, som kan gi adekvat behandling på sitt område. Noen ganger kan jeg som fysioterapeut få pasienten i mål alene, andre ganger må også andre tiltak iverksettes.

Sissel forteller at hun ikke har vært hemmet på en måte som gikk ut over det sosiale livet. Hun tenkte aller mest på lukt, og ville gjøre noe for å unngå å lukte urin som gammel.

– Jeg har besøkt oldeforeldre og besteforeldre på sykehjem, hvor lukten av urin har vært fremtredende. Det er sikkert mye forskjellig som styrer dette, men mitt mål er at jeg skal gjør det jeg kan for å unngå å lukte slik selv, sier Sissel.

Hun forteller at hun også har kjent at det lukter urin når hun går inn i et treningsrom etter en gruppetime, der hovedsakelig damer har trent.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Raske resultater gir motivasjon

Fysioterapeut Tove Villumstad forteller at vaginal palpasjon, eller undersøkelse med hendene, er en enkel og god metode for å vurdere bekkenbunnmuskulaturens evne til sammentrekning og løft. Undersøkelsen kan også brukes til å gi opplæring og tilbakemelding på hva som er riktig bekkenbunnsammentrekning.

– I tillegg bruker jeg en trykkmåler som måler styrken i bekkenbunnmuskulaturen.

Tove viser frem en vaginal probe, som koples til en datamaskin, der hun kan avlese styrken i bekkenbunnmuskulaturen.

– Ved å kombinere det vi kjenner med hendene og det apparatet viser, får vi nyttig informasjon om muskelkvalitet, spenninger og eventuelle skader, sier Tove Villumstad.

Sissel forteller at hun tidligere aldri har drevet med knipeøvelser, og at hun trengte et spark bak for å komme i gang. Hun googlet litt knipeøvelser, uten å få noen struktur på det. Hos Tove har Sissel lært at bekkenbunnmusklene er som andre muskler, og hjemmeleksen er å trene, altså knipe.

Sissel tar 3x10 knipeøvelser på 8-12 sekunder en gang daglig i seks måneder. I begynnelsen skulle treningen foregå i liggende posisjon, etter hvert som Sissel fikk mer kontakt med muskulaturen, gjøres øvelsene både sittende og stående.

– Det tar bare seks minutter hver dag, likevel kan det være vanskelig å få til, innrømmer Sissel.

– Derfor har de månedlige avtalene hos Tove vært bra for motivasjonen. Særlig når det da blir målt at bekkenbunnmusklene har blitt sterkere for hver gang. Det viser jo at jeg gjør noe riktig.

Ikke tøm blæren for ofte

Sissel begynte hos Tove i desember 2021 og har deretter vært der hver fjerde uke. Nå er hun der hun skal være i forhold til bekkenbunnmuskulaturen, og har avtalt en kontroll etter sommeren.

Sissel har tidligere snakket både med sin samboer og noen venninner om problemet, og flere venninner kjente seg igjen.

– Nå anbefaler jeg venninner som som plages med lekkasjer å oppsøke hjelp. Det var slik jeg fikk vite status på min egen situasjon, pluss motivasjon til å få bukt med utfordringen. Måling og rådgivning var det jeg trengte for å komme i gang, og jeg er gjerne med og informerer om dette flotte tilbudet, som jeg tror svært få kjenner til, sier Sissel.

– Tove er en god sparringspartner og ved å følge hennes råd slipper jeg å gjøre vondt verre ved å gjøre feil.

Sissel vil gjerne dele ett av rådene hun har fått, og som hun ikke var klar over. Mens man skal gå på do med en gang man kjenner trang til avføring, og sørge for at tarmen blir skikkelig tømt, kan man gjerne vente litt når man kjenner trang til vannlating.

Tømmer man seg for ofte, slik det er naturlig å gjøre for å unngå lekkasje, vil urinblæren til slutt tåle mindre belastning. Og det er jo akkurat dette vi vil unngå. Det er viktig at også blæren blir skikkelig tømt ved dobesøk.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Oppleves ulikt

Tove Villumstad forteller at det kan være mange årsaker til at ulike typer inkontinens oppstår.

Svangerskap, fødsel og overgangsalder er noen av dem. Bekkenbunnstrening er effektivt ved såkalt stressinkontinens, dette er lekkasje som oppstår ved fysisk stress og belastning. Stresslekkasje skyldes oftest svakhet i muskulatur og vindevev. Opp til 70 prosent blir bedre eller bra med denne treningen.

Urgelekkasje, også kalt hastverkslekkasje, er en tilstand der blæren reagerer tidligere og kraftigere når den fylles av urin. Trangen til å tømme blæren blir plutselig mer kraftig enn normalt. Dette kan føre til at man ikke rekker å komme på toalettet før vannlatingen starter. Typisk er at lekkasjen kommer i det du låser deg inn hjemme etter en tur, selv om du ikke følte at du måtte tisse på turen. Det er flere ting som kan trigge urgeinkontinens, som koffein, kullsyre og søtstoffer. Ofte er det en blanding av urge og stressinkontinens.

– Det finnes også en rekke hjelpemidler pasienten selv kan bruke, og som kan søkes fra Nav og Hjelpemiddelsentralen. Blant annet et apparat som heter Neutrotrac Myoplus pro, som kan gi biofeedback på bekkenbunntreningen og elektrostimulering av bekkenbunnmuskulaturen. Det er viktig å få grundig opplæring i dette, slik at apparatet brukes riktig. Dette søkes av gynekolog eller fysioterapeut, sier Tove Villumstad.

Hun legger til at man kan få ulike bleityper for voksne på blå resept, for eksempel Tena beregnet på inkontinens, som gir en mye tørrere overflate enn vanlige truseinnlegg/bind, og dermed også forhindrer lukt.

– Inkontinens oppleves helt ulikt av forskjellige personer. Mens noen synes det er ille med noen dråper, er det andre som ikke bryr seg, selv om lekkasjen er betydelig større.

I de seks månedene pasientene går til jevnlige kontroller, oppmuntrer Tove dem til å skrive treningsdagbok og ta den med på neste kontroll. Hun smiler når hun forteller at det skal mer til for å skippe en trening, når pasientene vet at fysioterapeuten vil sjekke treningsdagboken.

Hun forteller at det ved stressinkontinens er viktig å opprettholde styrken i bekkenbunnmuskulaturen, med vedlikeholdsbehandling (knipeøvelser) et par ganger i uken, også når man er symptomfri.

– Jeg har en fantastisk jobb med mange takknemlige pasienter, og jeg vil gjerne nå ut til enda flere, det er så mange som kan hjelpes, sier Tove Villumstad.

– Hvis pasienten fremdeles sliter med stressinkontinens etter å ha fulgt treningsopplegget og hjelpemidler et halvt år, kan operasjon vurderes.

Lege: - Ikke alltid nok bare å knipe

– Vi møter først kvinnene ved poliklinikken, der vi har samtale og undersøkelse for å kartlegge problemet og videre utredning, sier Bastienne Spallek-Halvorsen, som utreder og behandler kvinner i alle aldre.

Bastienne Spallek-Halvorsen er lege med særskilt kompetanse innen ufrivillig barnløshet og urinlekkasje. Hun jobber nå ved Aleris klinikk i Oslo.

– Etter gynekologisk undersøkelse skal pasienter med stressinkontinens videre til uroterapeut. Vi gjør en urodynamisk utredning hvor man utløser lekkasjen og ser på mekanismen av vannlatingen og volum. Så går jeg, som er gynekolog, gjennom funnet og lager en plan for behandling.

Legen forklarer at BBT (bekkenbunnstrening) er veldig bra, inntil et visst punkt der mengde urinlekkasje øker, og ikke lenger kan forebygges bare ved BBT.

Har man en moderat urinlekkasje, må man tenke videre utredning og behandling, hvilken type behandling som anbefales kommer an på mengden lekkasje.

– Det finnes injeksjoner (Bulkamid) som settes i slimhinnen i urinrøret, og som da støtter lukkemuskelen. Det finnes ellers en operasjon (TVT) som er en slynge man legger under urinrøret for å støtte hvis det er store mengder lekkasje, sier Bastienne Spallek-Halvorsen.

– Inkontinens er dessverre fremdeles et tabubelagt tema, noe som er litt rart, med tanke på at cirka hver fjerde kvinne opplever dette i større eller mindre grad. Ved å spre opplysning og kunnskap, håper vi at det skal bli like lett å snakke med legen om inkontinens, som om alle andre plager.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer