POPULÆR DIETT: Nettstedet U.S. News har nemlig kåret «Middelhavsdietten» som den trolig mest populære det kommende året. FOTO: NTB Scanpix
POPULÆR DIETT: Nettstedet U.S. News har nemlig kåret «Middelhavsdietten» som den trolig mest populære det kommende året. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ny kostholdstrend:

- Hvis dette blir en hit blant det norske folk, vil det kunne forebygge livsstilssykdommer

Disse diettene vil vi se mer av i 2019.

Dietter er noe som kommer og går, og som i likhet med mye annet forandrer seg i takt med trendbildet. Lavkarbo-hysteriet har som kjent vært veldig utbredt i nordmenns kosthold i noen år, samt at det i løpet av den siste tiden har vært mye snakk om keto-dietten - som også er en slags variant av et lavkarbokosthold.

Nå ser det imidlertid ut til at en annen diett er det store «up and coming» kostholdet i 2019.

Nettstedet U.S. News har nemlig kåret «Middelhavsdietten» som den trolig mest populære det kommende året. Denne dietten er godt variert, mindre streng, inneholder mye grønt OG, hold deg fast, tillater et lite glass vin til maten!

Ifølge Norsk Helseinformatikk vil en hverdag med middelhavskosthold se omtrent sånn ut:

  • Frukt og grønnsaker - fersk, frossen, hermetisert eller tørket. Minst fem porsjoner hver dag - mer hvis du kan, og helst et bredt utvalg. Dette er matvarer rike på essensielle næringsstoffer som har lavt kalorinivå.
  • Stivelsesholdige matvarer som brød, nudler, ris, pasta. Fullkornvariantene har generelt et høyere fiberinnhold - dette er også bra for fordøyelsen.
  • Fisk. Hvit fisk inneholder lite fett og kalorier, og er gunstig om man skal gå ned i vekt. Fett inneholder essensielle omega-3 fettsyrer og vitamin D.
  • Nøtter og nøttepålegg - usaltede varianter. Nøtter er rike på enumettet fett. Prøv å spise 30-35 gram (en håndfull) hver dag.
  • Bruk oljer rike på enumettet fett, som oliven- og rapsolje.

Spør du meg høres det helt fantastisk ut, men hva sier egentlig de norske kostholdsekspertene om denne dietten? Hvor bra er den for oss sammenlignet med andre dietter? Og ikke minst: hvilken diett vil vi se mer av i Norge i 2019?

- Middelhavsdietten er ganske kjent innen ernæringsmiljøet, og jeg vil gjerne legge til at dette er mer et kosthold - enn en diett. Middelhavskostholdet ligger dessuten nært opp til våre eksisterende kostholdsanbefalinger fra helsedirektoratet til en helsefremmende kost, så hvis det er sånn at folk begynner å bli ekstra interessert i Middelhavskost i motsetning til andre og ofte mer ekstreme dietter, så er dette veldig positivt. Det sier autorisert klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssykehus, Ragnhild Lekven Fimreite, til KK.

Hun trekker likevel frem at det er viktig å merke seg at den maten vi nordmenn gjerne møter på sydenferie i Hellas, Spania, Italia eller andre Middelhavsland ofte ligger langt fra det vi snakker om her. Pizza, frityrstekt mat, ris og og lyst brød med store mengder fett er dessverre ofte vanlig turistmat, men ligger langt unna det vi refererer til i et tradisjonelt og helsefremmende Middelhavskost.

LES OGSÅ: Bør du droppe diettene for godt?

En motpol

- Middelhavsdietten kan være en fornuftig motpol til for eksempel lavkarbo som ofte utelater flere grønnsaker, frukt og bær som er essensielt i et variert og sunt kosthold. Det jeg i tillegg liker er at målet med dette kostholdet ofte er å oppnå bedre helse generelt, ikke nødvendigvis bare vektnedgang. Selvfølgelig vil mange oppleve vektnedgang i tillegg. Det er fordi en del går fra et kosthold som består av mye sukker, hvite karbohydrater, fett og et overskudd av kalorier, sier Lekven Filmreite.

Det er også Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Synergi Helse, enig i. Hun opplyser om at Middelhavsdietten først oppsto på Kreta på 60-tallet, og har siden blitt forsket mye på og fått mange positive omtaler.

- Hva synes du om denne dietten?

- Først vil jeg også påpeke at dette ikke er en typisk diett, men heller et kosthold og en livsstil mange nordmenn allerede følger helt eller delvis. Jeg tror ikke det er så mange som vil si at de følger Middelhalvsdietten fast, men mange bruker nok elementer fra den ganske flittig, sier Sundfør.

SENTRALT: Frukt og grønnsaker er sentralt i middelavsdietten. Fersk, frossen, hermetisert eller tørket. Minst fem porsjoner hver dag - mer hvis du kan, og helst et bredt utvalg. Dette er matvarer rike på essensielle næringsstoffer som har lavt kalorinivå. FOTO: NTB Scanpix
SENTRALT: Frukt og grønnsaker er sentralt i middelavsdietten. Fersk, frossen, hermetisert eller tørket. Minst fem porsjoner hver dag - mer hvis du kan, og helst et bredt utvalg. Dette er matvarer rike på essensielle næringsstoffer som har lavt kalorinivå. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Gode helsegevinster

- I Norge «norskifiserer» vi den kanskje litt ved å bruke for eksempel mer rotgrønnsaker som er veldig tilgjengelig her til lands. Men kvaliteten på fettet er uansett likt og det man inntar er likt, så hvis man hadde klart å få dette til å bli en «hit» blant det norske folk gjør vi mye av det som skal til for å forebygge livsstilssykdommer, sier Sundfør.

Hun tror det er mange som har hørt om «Middelhavsdietten» fra før, men at det kanskje er få som faktisk forstår hvor gode helsegevinstene med et sånt kosthold er.

- I prinsippet kan man jo gå ned i vekt av å spise en hel plate melkesjokolade hver dag, så lenge man holder seg innenfor en viss mengde kalorier. Men det er jo ikke sunt for oss. Det som er så bra med middelhavskosten er nettopp hva den tilfører kroppen.

LES OGSÅ: Gikk ned 32 kilo med lavkarbo

Dette vil vi se mer av i 2019

Ved siden av «Middelhavsdietten» opplever både Lekven Fimreite og Sundfør at søken etter vegetariske og veganske kosthold blir stadig større. Begge har troen på at dette er noe som bare vil fortsette å vokse i det kommende året.

- Vegetarisk kost er bærekraftig, mindre forurensende og generelt bra for kloden. Jeg tror det helhetlige synet på kosthold har utviklet seg til å bli noe mer enn bare utseende, og miljøperspektivet står sterkt - spesielt blant unge, sier Sundfør.

Hun trekker frem at også fastediettene mest trolig vil fortsette å leve.

- Jeg tror det fortsatt vil være en interesse for for eksempel 5:2-dietten eller andre fastedietter, hvor man enten faster 1-2 dager i uka eller etter et visst tidspunkt på dagen. Redusering av karbohydrater og ulike varianter av lavkarbo er nok noe som består, i tillegg til at det også er en trend som kalles «The new nordic diet». Den består av mer kortreist mat fra Norge, som rotrønnskaper, norske epler og mindre tomater fra middelhavslandene. Den er det gjort mange gode studier på!

- Hva synes du egentlig om lavkarbodietter?

- Hm, det er det litt vanskelig å svare på, for det er så mange varianter av det. Lavkarbo kan være ekstremt sunt og det kan være ekstremt usunt. Det kan på mange måter være gunstig, men hvis det du spiser er bacon, egg og pølse vil det ikke være gunstig over tid. Det kommer rett og slett an på hvilke matvarer som faktisk er inni.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om keto-dietten

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: