KUNSTEN Å TENKTE POSITIVT: Her får du 5 tips til hvordan du kan bli flinkere til å tenke positivt FOTO: NTB Scanpix
KUNSTEN Å TENKTE POSITIVT: Her får du 5 tips til hvordan du kan bli flinkere til å tenke positivt FOTO: NTB ScanpixVis mer

Tenke positivt

Hvor fullt er ditt glass?

Essensen i positiv psykologi er at glade og optimistiske mennesker klarer seg bedre her i livet. Men kan vi bli for positive?

Hvis man spør foregangsmannen for den positive psykologien i dag, Martin Seligman, hva som har overrasket ham mest, svarer han kort og presist:

– I hvor høy grad glade og optimistiske mennesker klarer seg bedre i livet. Som pessimist tvilte jeg på hvorvidt det ville være tilfellet.

Det er 20 år siden Martin Seligman som ny formann for den amerikanske psykologforening valgte positiv psykologi som sitt område. Begrepet positiv psykologi kommer fra Abraham Maslow (kjent for behovspyramiden), som allerede på 1950-tallet var opptatt av livets positive aspekter. Tradisjonelt hadde psykologisk forskning beskjeftiget seg med menneskets styrker og potensial, så vel som våre svakheter og sinnslidelser.

Etter andre verdenskrig begynte sinnslidelsene imidlertid å dominere den psykologiske forskningen. For hver forsker som undersøkte hva det er som gjør mennesker lykkelige, var det hundre som undersøkte hva det er som gjør oss deprimerte. Martin Seligman mente at det var på tide å gjenopprette balansen:

– Psykologi er ikke kun studiet av svakheter og lidelser, det er også studiet av styrker og dyder. Behandling dreier seg ikke kun om å helbrede det som er ødelagt, det handler også om å pleie det beste i oss selv, sa han i 1998.

For mange psykologer var det en kjærkommen forandring. Det forteller Hans Henrik Knoop, lektor ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse, Aarhus Universitet og professor ved North-West University i Sør-Afrika.

– Mange psykologer hadde en dyp lengsel etter å beskjeftige seg med det gode liv. Jeg har møtt garvede psykologer som fortalte hvordan de satt med tårer i øynene da Martin Seligman slo an tonen i 1998, fordi han snakket om interessen for psykisk sunnhet og livsglede som i sin tid fikk dem til å velge psykologifaget, men som for mange siden ble dempet til en mørkt tonet hverdag i arbeidet med alvorlige sinnslidelser.

Vakte stor interesse

Positiv psykologi vakte stor interesse. Det begynte å vrimle av bøker, foredrag og kurs om lykke. Forhåpningene var store: Ved å dyrke livskvaliteter som optimisme, engasjement og mening, eller utvikle sine styrker, kunne man ikke bare bli lykkeligere og sunnere, men også skape et bedre parforhold og et mer tilfredsstillende arbeidsliv.

Poeten Victor Hugo sa: Ikke noe er sterkere enn en idé hvis tid er kommet. Kanskje blomstret den positive psykologien så raskt nettopp fordi den harmonerte med tidsånden?

– Positiv psykologi talte i en tid som tørstet etter lykke, trivsel og gode opplevelser. Den positive psykologien utnyttet muligheten til å selge det budskapet, sier Svend Brinkmann, professor i psykologi ved Aalborg Universitet.

– I og med at den positive psykologien slo igjennom så fort, var det en svært rask oversettelsesprosess fra forskning til praksis. Mange begynte å kalle seg positive psykologer og solgte en vare som samfunnet gjerne ville ha.

Prisen på popularitet er kritikk. I takt med at den positive psykologien ble utbredt i selvhjelpskurs og på arbeidsplasser, begynte skeptikere å påpeke noen negative bivirkninger. Et av kritikkpunktene berører det den amerikanske psykologen Barbara Held kaller det positives tyranni. Problemet oppstår ifølge Svend Brinkmann når positiviteten blir et ideal som man skal forsøke å leve opp til.

– Mange har fått vite at når de har vært i krise, eller i forbindelse med deres arbeidsliv, kan de få til det de vil. At lykken er et valg og at man ikke skal henge fast i tidligere nederlag. Dette fikk noen ekstreme eksempler, som den amerikanske forfatteren Barbara Ehrenreich som fikk kreft og fikk vite av omgivelsene at hun skulle se positivt på det. Kanskje var det en mulighet for personlig vekst, kanskje kunne hun bli lykkeligere av det. Kanskje var det i virkeligheten en gave at hun hadde fått denne sykdommen. Selv om det er sagt i beste mening, kan det oppleves som sterkt krenkende, sier Svend Brinkmann og legger til:

– Noen mennesker opplever posttraumatisk vekst i forbindelse med tap. Det er jo fint for dem, men når man gjør det til et normalt ideal, mener jeg at man er på feil vei. Det skjer innimellom for den positive psykologien at noe av den ne og relevante forskningen blir brukt normativt, som noe man mener at mennesker skal gjøre i skolen eller på arbeidsplassen. Når det brukes i medarbeidersamtaler, personlighetsutviklende kurs eller samarbeidsøvelser, ser man ofte i praksis at det blir de positive følelsene som er de eneste riktige. Det kan bli tyrannisk.

Et annet av Svend Brinkmanns kritikkpunkter går på at utbredelsen av den positive psykologien skjedde raskere enn det var vitenskapelig belegg for:

– Noen av de vitenskapelige oppdagelsene som ble presentert som gjennombrudd, har senere vist seg ikke å holde stikk. Mest berømt er den såkalte 3:1-ratioen (at det må skje tre positive ting for å oppveie én negativ, red.anm.), som ikke holdt på grunn av noen statistiske feil. Den er blitt trukket tilbake, men først etter å ha blitt sitert tusenvis av ganger og etter at det er blitt solgt en hel masse selvhjelpsbøker, kurs og så videre.

Etter Svend Brinkmans mening er den positive psykologien blitt så populær at det er nødvendig å forholde seg til hvilken innvirkning den har på samfunnet:

– Grunnen til at jeg har kritisert positiv psykologi er at den er ble så populær, sier han, og tilføyer:

– De positive psykologene skal ha anerkjennelse for å ha satt noen relevante spørsmål på den psykologiske dagsorden. Den positive psykologien gir den dyktige psykologen, den dyktige læreren eller den dyktige lederen noen verktøy, det er helt åpenbart. Men de skal ikke brukes blindt. Men hva kan den positive psykologien brukes til?

Ifølge lektor Hans Henrik Knoop er det mange innsikter i den positive psykologien som vi bør gjøre bruk av. En av de mest veldokumenterte er at negative opplevelser påvirker oss mer enn positive. Den tendensen hjalp oss med å overleve da vi levde som jegere og samlere, men den hjelper ikke nødvendigvis moderne mennesker med å skape et godt liv.

– Vi er ikke biologisk optimalisert til å være lykkelige. Vi er skapt til å overleve og få barn, som vi holder i live lenge nok til at de kan få barn. Vi fungerer på mange måter fortsatt som da vi levde på savannen og kunne høre lyder i gresset. Du kunne da spørre deg selv: «Er det vinden, eller kan det være et dyr?» Din overlevelse ville avhenge av at du forventet det verste, sier Knoop, og legger til:

– Mange års forskning dokumenterer i dag at tendensen til å fokusere på det negative stadig er med oss. Negative begivenheter påvirker oss mer enn positive. Denne såkalte negativitetstendensen gjelder både de små ting i hverdagen og i forbindelse med større og kanskje traumatiske begivenheter. Den gjelder for våre relasjoner og i forbindelse med læreprosesser. Negative følelser påvirker oss også mer enn positive. Dårlige foreldre betyr mer for vår utvikling enn gode. Negativ feedback gjør mer vondt enn positiv feedback gjør godt. Vi grubler mer over problemer enn vi bruker tid på gleder. Vi danner raskere negative enn positive stereotypier, og de dårlige bildene av andre er vanskeligere å endre enn de gode.

Positiv psykologi kan ifølge Hans Henrik Knoop be traktes som et vitenskapelig forsøk på å unngå å bli ofre for negativitetstendensen. I den forbindelse nevner han 3:1-ratio-teorien.

– Selv om det ble begått statistiske feil i forbindelse med framsettelsen av teorien, gjelder fortsatt teorien om at det kreves vesentlig ere positive enn negative emosjoner for at man skal trives.

POSITIVT SKLIR FORT OVER I NEGATIVT: – Mange års forskning dokumenterer i dag at tendensen til å fokusere på det negative stadig er med oss. Negative begivenheter påvirker oss mer enn positive, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
POSITIVT SKLIR FORT OVER I NEGATIVT: – Mange års forskning dokumenterer i dag at tendensen til å fokusere på det negative stadig er med oss. Negative begivenheter påvirker oss mer enn positive, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

En annen veldokumentert innsikt er at visse psykologiske behov må oppfylles for at mennesker kan trives.

– Forskning viser for eksempel at mennesker har behov for opplevelser av autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet for å fungere godt i hverdagen. Autonomi betyr her at man er fri til å handle på en måte som stemmer overens med ens verdier. Kompetanse vil si at man i tilstrekkelig grad tror på at man kan klare de utfordringer man møter. Sosial tilhørighet handler om å være en del av et fellesskap og bidra med noe verdifullt til det. Hvis man spør folk hva kjærlighet er, vil de færreste kunne gi et klart svar på det, men stort sett alle er enige om at livet er tomt uten kjærlig- het. Stort sett alt i livet oppleves tomt hvis man ikke har noen å dele det med, understreker Hans Henrik Knoop.

«Så utrolig sårbare vi er», kan man tenke når man hører om de mange grunnbehovene som skal falle på plass for at vi skal trives. Men pussig nok viser et annet veldokumentert forskningsresultat fra positiv psykologi at de este er overraskende sterke.

– Vi er motstandsdyktige. Det betyr at de este er i stand til å leve et tilfredsstillende og meningsfullt liv, selv hvis arv eller miljø har gitt en tøff start på livet, eller hvis de er kommet alvorlig til skade underveis, sier Knoop.

En av de tingene som har overraskende stor beskyttende effekt, er nysgjerrighet.

– Nysgjerrig læring gjør ikke bare ubehagelige opplevelser mindre ubehagelige, det gjør også behagelige opplevelser ekstra behagelige. Nysgjerrighet er sånn sett et sikkerstikk i stort sett alle sammenhenger. Intensiv nysgjerrighet som utelukker alt annet enn det man er nysgjerrig oppmerksom på, er dermed angstdempende og oppløftende.

En av de mest velkjente positive psykologiske teorier er Mihaly Csikszentmihalyis teori om flow. Ifølge Hans Henrik Knoop er det en av de teoriene det er mest bevis for.

– Når man er i flow, er man fullstendig involvert, fokusert og konsentrert. Man vet hva som skal gjøres og i hvilket omfang det lykkes. Man opplever at ens evner matcher den utfordring man står overfor. Man er til stede i nået, timer oppleves som minutter, og aktiviteten man er i gang med, føles som en belønning i seg selv, sier Hans Henrik Knoop og fortsetter:

– En tilstand av flow fremmer læringsprosesser, kreativitet, produktivitet og alminnelig glede ved livet.

Forskningen er i konstant bevegelse. En spesiell følelse vi er blitt klokere på de siste årene, er kjærlighet, forteller Hans Henrik Knoop.

– Kjærlighet er noe langt mer jordnært enn man kan få inntrykk av når man drømmer om den eneste ene. Kjærlighet ser ut til å være følelser som oppstår som sosial mikroresonans mellom mennesker. Det betyr at kjærligheten i høyere grad skapes av de små, daglige, positive interaksjonene enn av de store ting som å avgi løfter om å stå sammen til døden skiller oss, sier Hans Henrik Knoop og legger til at det på samme tid er betryggende og utfordrende.

– Det er betryggende at kjærlighet sånn sett er tilgjengelig for alle som er villige til å interagere med andre. Det utfordrende består blant annet i at kjærlighet således ikke er det samme som sexlyst og romantikk, at kjærlighet ikke varer av seg selv, at kjærlighet ikke er ubetinget, og at kjærlighet ikke er eksklusiv, men noe man kan føle i forhold til mange.

– De små gleder og den høyere mening går ofte hånd i hånd. Akkurat som kjærlighet er barns lek et godt eksempel på at det morsomme og det meningsfulle forenes. Man hører aldri lekende barn spørre hva meningen med å leke er. Lek oppleves, akkurat som kjærlighet, elementært livsbekreftende, og det behøver derfor ikke å ha en mening utover seg selv.

Slik kan du bruke positiv psykologi

1. Tilbring tid med dem du er glad i. Forskningen er utvetydig: Mennesker fungerer ikke i isolasjon. Det er som Grundtvig skrev: Sammen med andre er gleden dobbelt så gledelig og sorgen halvparten så tung å bære.

2. Finn yten. Bruk så mye tid som mulig på å være i flow i meningsfulle sammenhenger. Legg vekk mobilen og gi din fulle oppmerksomhet til den aktiviteten du er i gang med.

3. Beveg deg. Sørg for å få opp pulsen i 35 minutter minst tre ganger i uken.

4. Bruk dine styrker hver dag. Den mest brukte testen til å finne sine styrker på, er VIA-testen. Den tar et kvarter og kan finnes gratis på Viacharacter.org.

5. Forfølg din nysgjerrighet. Vær nysgjerrig og lær noe nytt hver dag. Det gjør ikke bare gode opplevelser enda bedre, men gjør også ubehagelige opplevelser mer overkommelige.

Kilde: Hans Henrik Knoop, lektor ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse, Aarhus Universitet og professor ved North-West University i Sør-Afrika.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: