ENERGIDRIKK: Vitenskapskomiteen for mat og miljø mener litt energidrikk er greit, mens for mye kan være farlig. FOTO: NTB Scanpix
ENERGIDRIKK: Vitenskapskomiteen for mat og miljø mener litt energidrikk er greit, mens for mye kan være farlig. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Energidrikk:

Hvor mye energidrikk tåler vi egentlig?

Litt er greit, men noen har opplevd både å slite med pusten og å besvime etter et høyt inntak av energidrikk.

Eventuelle helserisikoer ved å drikke energidrikker med koffein har vært et tilbakevennende tema de siste årene, og i år kom Vitenskapskommiteen med en risikovurdering av energidrikker og koffein.

Mange har ønsket seg en aldersgrense på drikkene, mens Mattilsynet har anbefalt en koffeingrense, noe Anne Bramo, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet nå overfor Dagbladet har bekreftet at innføres.

I fjor gjorde Forbrukerrådet en undersøkelse der de fant at en rekordhøy andel barn og unge drakk energidrikker. Omkring halvparten svarte at de drikker energidrikk og nær halvparten av dem igjen at de har opplevd bivirkninger, ifølge undersøkelsen.

LES OGSÅ: Så lenge virker koffeinet

Ikke nødvendig med energidrikk

Ingrid Nesdal Fossum ved Sykehuset Innlandet forsker på nettopp inntak av energidrikker. Hun påpeker overfor KK.no at ingen unge trenger energidrikker.

- Det er mange sunne, sterke, flotte idrettsutøvere som reklamerer for energidrikker, og det blir ofte fremstilt som om drikken fremmer mental og fysisk prestasjon. Det er lett å forstå at dette virker attraktivt for unge mennesker, sier Fossum som er psykolog og PhD-stipendiat.

- Spørsmålet om energidrikk er farlig kan dessverre ikke besvares med et enkelt ja eller nei, men det som er sikkert er jo at ungdom ikke trenger energidrikker. Det som energidrikker kan gi av nyttige næringsstoffer kan man også få fra andre kilder.

LES OGSÅ: Er ingefærshots bra for helsa?

Energidrikkinntak og livsstil

Fossum og kolleger ved Sykehuset Innlandet har kartlagt inntaket av energidrikker hos ungdom mellom 12 og 19 år, baser på Ungdata-undersøkelsen fra 2015 og 2016. Over 30.000 ungdom svarte på spørreundersøkelsen og resultatet var publisert i desember fjor.

- Vi fant at omtrent halvparten, 52,3 prosent, av ungdommene rapporterte at de drikker energidrikk minst én gang i måneden og 3,5 prosent rapporterte et inntaksmønster som gjør at vi anser dem som storforbrukere, forteller Fossum.

I studien er de som drikker energidrikk fire ganger i uken eller mer ansett å være storforbrukere. Guttene drikker mer enn jentene og det er også flere storforbrukere blant guttene, ifølge undersøkelsen.

- I vår studie ser det ut til at ungdom som har høyere inntak av energidrikk også bruker mer tid foran skjermen på fritida, og de er mindre fysisk aktive. I tillegg fant vi at ungdom på bygda drikker mer energidrikk enn ungdom i byen, og vi så en sammenheng mellom lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene og høyere energidrikkinntak hos ungdom, forteller hun men presiserer:

- Basert på undersøkelsen som vi har gjort kan vi ikke si at det ene fører til det andre, men det ser altså ut til at unge som drikker mye energidrikk ofte også har andre livsstilfaktorer som kan ha en negativ påvirkning på helsen og trivselen deres.

LES OGSÅ: 70 prosent av den norske befolkningen er fysisk inaktive

Har besvimt etter inntak

I vinter ble også Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin rapport om energidrikker offentliggjort. De har gått gjennom forskningen på eventuelle helsefarer ved inntak av energidrikker hos barn og ungdom, og basert på den kommet frem til at litt energidrikk er greit, men at mye kan være helseskadelig.

- Med helseskadelig mener vi de virkningene som den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet har satt grenser for. Det er satt en forholdsvis lav grense for søvnproblemer og en litt høyere grense for «generelle negative helseeffekter», forteller Ellen Bruzell, faglig leder for rapporten om energidrikk ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

De «generelle helseeffektene» er da effekter på sentralnervesystemet og hjerte- og karssystemet.

- Foruten søvnproblemer, kan det være uro, følelse av rastløshet og engstelse, og det kan være høyere puls og hjerteklapp. Noen har opplevd pusteproblemer og har besvimt etter inntak av veldig store mengder, forteller Bruzell til Kk.no.

LES OGSÅ: Styr unna energidrikker når det er varmt

Mener litt er greit

Det er koffeinet som antas å kunne være skadelig, og ifølge rapporten er det ingenting som tyder på at det er noen forskjell på å innta energidrikker og å få i seg samme mengde koffein fra andre kilder.

- Det er viktig å huske på at koffein finnes i mange andre drikker enn energidrikk og i mat som inneholder for eksempel kakao, påpeker hun.

Forskerne har ikke sett på risikoen for diabetes eller erosjoner på tennene i rapporten. Drikke med mye sukker eller syre er som kjent en av verstingene for tennene.

- Koffein konkurrerer med et naturlig forekommende stoff i kroppen, adenosin, om å binde seg til bestemte mottagere som setter i gang en rekke forskjellige funksjoner. Men virkningen av koffeinet blir motsatt av hva det naturlige stoffet ville gjort. Da opplever mange, avhengig av hvor mottagelige de er for virkningene av koffein og hvor tilvendt man er, at man for eksempel føler seg ekstra årvåken, at pulsen stiger og at trangen til vannlating øker, forklarer Bruzell.

Hvor mye som er for mye kommer an på personens vekt og hvor vant man er med å drikke koffeinholdige drikker. Det er også velkjent at vi reagerer svært forskjellig på koffein.

Ifølge VKMs rapport når et barn på 35 kilo grensen for søvnproblemer ved en halv vanlig boks på 250 milliliter, mens de vanligvis når grensen for «generelle helseeffekter» etter litt over en boks. En på 60 kilo kan normalt drikke henholdsvis en boks før grensen for søvnproblemer er nådd og en halv liter – to bokser, før grensen for risiko som altså går på sentralnervesystemet og hjerte- og karsystemet er nådd.

KOFFEIN: Mange tyr til energidrikker når energinivået faller. FOTO: NTB Scanpix
KOFFEIN: Mange tyr til energidrikker når energinivået faller. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Forskerne så på inntak og helserisiko hos barn og unge mellom 8 og 18 år og blant annet på høyeste inntak på 24 timer. De fleste hadde da drukket omkring to liter energidrikk på 24 timer - altså godt over grensene. En person oppga å ha fått i seg hele 10 liter, men dette varierte fra 400 milliliter og oppover.

Samtidig forklarer hun at tallene de brukte, fra 2015 til 2018, ikke gir grunn til å tro at et «vanlig» inntak av energidrikker er farlig, men at de som drikker mye utsetter seg for risiko.

- Hvis inntaket øker i disse aldersgruppene, vil bildet kunne endre seg.

LES OGSÅ: Nei, for de fleste av oss er ikke vitamintilskudd nødvendig

LES OGSÅ: Bare det å tenke på kaffe kan gjøre deg mer våken

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: