Pølser

Hvor (u)sunt er egentlig pølser?

Pølser er ikke bare forbeholdt barnebursdager og 17. mai - så fremt du følger disse 5 rådene.

JA VI ELSKER PØLSER: Men er det innafor å spise pølser også til hverdags? FOTO: NTB Scanpix
JA VI ELSKER PØLSER: Men er det innafor å spise pølser også til hverdags? FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Det er ingen tvil om at vi nordmenn er et pølsespisende folk, spesielt i høytider som påsken og på 17. mai.

Ifølge Nortura, som eier kjøttselskapet Gilde, spiser nordmenn i snitt cirka 100 pølser hver i løpet av året. Tallet er nok i realiteten enda høyere da dette kun er pølser kjøpt i dagligvarehandelen, i tillegg kommer alt vi spiser på restauranter og bensinstasjoner.

Men hvor sunt eller usunt er egentlig pølser og er det noen forskjell på hvilke pølser vi spiser?

– Som med alt annet, det kommer an på, svarer klinisk ernæringsfysiolog Tone Lise A. Hjørnevik ved Armstrongklinikken i Fredrikstad.

Pølser i seg selv er jo ikke supersunne, men om du ikke spiser det så ofte har det lite å si. Spiser man pølser jevnlig til middag og ofte i bursdager, vil det være av større betydning hva slags pølse du velger. Tilbehøret spiller også en stor rolle, legger hun til.

Pølser er rødt og bearbeidet kjøtt, noe helsemyndighetene anbefaler at vi spiser i begrensede mengder. I tillegg er det ifølge ernæringsfysiologen også en del salt i pølser, noe nordmenn generelt får alt for mye av.

– Pølser er også kaloririk mat og inneholder en del mettet fett. Når det er sagt så er det forskjell på pølser, og et pølsemåltid er ikke nødvendigvis usunt. Velger man pølser med lavere fettinnhold og høyere kjøttandel, vil man få i seg mange færre kalorier enn hvis man hadde valgt «vanlige» pølser.

– Det er lurt å se på nøkkelhullet når man velger pølser, så får man den med minst fett og salt, og mest kjøtt og protein i.

Noen ostepølser har høyere kjøttandel

I dag finnes det også en rekke spesialpølser som chili- og ostepølser. Generelt sett vil ostepølser være mer kaloririke og fetere enn vanlig pølser, men ifølge Hjørnevik er det også her viktig å se på næringsinnholdet.

Noen produsenter har faktisk ostepølser med høyere kjøttandel enn andre produsenter har i vanlige pølser. Dette gjelder også for andre spesialpølser som chilipølser, noen produsenter har chilipølser med mindre salt, fett og kalorier, og mer kjøtt enn andre produsenter.

– Derfor er det alltid en god idé å sjekke næringsinnholdet og finner man et produkt med nøkkelhull på så velg det. Men det er ikke alle produsenter som bruker dette, så vil du være helt sikker så lær deg å «tyde» næringsinnholdet, sier hun.

– Er det sunnere å spise vegetar- eller kalkunpølser?

– Det kommer litt an på, men generelt ja. Både kalkunpølser og vegetarpølser inneholder mindre mettet fett enn vanlige svinepølser. Vegetarpølser har også mer fiber og som oftest høyere andel proteiner, samt mindre salt.

<strong>SJEKK INNHOLDET:</strong> Mengden kjøtt, salt og fett kan ifølge ernæringsfysiolog Tone Lise A. Hjørnevik variere en del fra produsent til produsent. FOTO: Privat
SJEKK INNHOLDET: Mengden kjøtt, salt og fett kan ifølge ernæringsfysiolog Tone Lise A. Hjørnevik variere en del fra produsent til produsent. FOTO: Privat Vis mer

Jobber med å gjøre pølser sunnere

Vi nordmenn får altså i oss store mengder pølser, men ifølge Tanita Kveinå, kommunikasjonsrådgiver i Nortura, har det heldigvis kommet mange magrere pølsealternativer på markedet de siste årene.

– For eksempel «Gilde Go- og mager-pølser» og «Prior kyllingpølser». Valg av tilbehør har også noe å si for hvordan måltidet blir. Prøv for eksempel en kyllingpølse med hjemmelaget mangosalsa, tipser hun.

– Vi ser på det som en del av vårt samfunnsansvar å bidra til bedre folkehelse, så vi har blant annet økt kjøttinnholdet og redusert mengden salt og mettet fett i våre produkter. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med, og vi ser også at dette er produkter som forbrukerne ønsker.

Kveinå forteller at det er grillpølser vi nordmenn spiser aller mest av totalt sett, men det er også store geografiske forskjeller. På Østlandet er for eksempel wienerpølser mest populært, mens kjøttpølser er den absolutte favoritten i Nord Norge.

Ifølge Matprat.no inneholder norske pølser 50 prosent rent kjøtt og skal ikke ha en fettprosent mer enn 20 prosent. Betyr dette at norske pølser er mye sunnere enn utenlandske?

– Fordelen med norske pølser er først og fremst at de blir produsert i Norge av norsk kjøtt, med alt det innebærer. Blant annet strenge rutiner for matsikkerhet og svært lav antibiotikabruk på dyrene. Utover det vil man nok finne magrere pølsealternativer i mange andre land også, svarer Kveinå.

Slik gjør du pølsemåltidet litt sunnere

  • Bruk masse salat og grønnsaker som tilbehør, samt grove pølsebrød, fullkornspasta eller fullkorns spagetti.
  • Reduser bruken av fete toppinger som potetsalat og rekesalat, og bruk ketchup uten sukker.
  • Velg pølser med høyest mulig kjøttandel og proteiner, lavest andel salt og minst mulig mettet fett. Nøkkelhullet hjelper deg med dette.
  • Om du vil gå ned i vekt lønner det seg å velge lompe fremfor brød - og motsatt om du vil gå opp.

Greit til hverdags - med visse forbehold

Er du veldig glad i pølser, er det ifølge ernæringsfysiolog Tone Lise A. Hjørnevik ikke noe i veien for at du kan spise det til hverdags, så fremt du velger de sunneste variantene og tilbehøret.

– Pølse i brød med ketchup på, anbefaler jeg ikke som en del av hverdagsmiddagene. Men om man bruker magre pølser eller kyllingpølser med for eksempel fullkornspasta og grønnsaker, ser jeg ikke noe stort problem i at dette kan være en hverdagsmiddag. Du kan også lage pølsesupper, pølseformer og bruke grønnsaker i potetmosen. Kanskje vil barnet spise mer grønnsaker til andre middager ved at det blir vant til å spise grønnsaker med pølse?

– Selvsagt kan man spise pølsebrød og lomper også, men kanskje spare dette til bursdager og lignende. Og man kan jo da velge grove pølsebrød, havrelomper og ketchup uten sukker slik at man får en litt sunnere versjon.

Det er ifølge ernæringsfysiologen også viktig å tenke på at hvor sunt noe er ikke bare kommer an på typen mat, men også hvem som spiser den.

– Det som er sunt for en overvektig person på 30 år, er nødvendigvis ikke sunt for en underernært person på 75 eller et aktivt barn på fem. Man må orientere seg i forhold til hvor man selv står og ikke lese seg blindt på avisoverskrifter og bloggere, råder hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer