USUNN MAT: Er du en av dem som lett velger en sjokolade fremfor et eple? Hvorfor er det egentlig slik? FOTO: NTB Scanpix
USUNN MAT: Er du en av dem som lett velger en sjokolade fremfor et eple? Hvorfor er det egentlig slik? FOTO: NTB Scanpix
Usunn mat:

Hvorfor foretrekker vi usunn mat?

- Vi bruker mat som belønning og kos, og da er det lettere å ty til enkle løsninger som er mindre sunt, fordi vi assosierer det med kos, sier eksperten.

Dersom du har lyst på noe godt, og valget står mellom en sjokolade og et eple, vil de fleste av oss ha mest lyst på sjokoladen, selv om vi vet at eplet er det vi bør spise. Hvorfor er det sånn at stort sett alle foretrekker det søte og usunne?

– Vi har en medfødt preferanse for søtt, og det gjelder alle, uansett hvor i verden man bor. Om man tester ansiktsuttrykket til barn ved å gi søt og bitter mat, ser man lett hva barnet liker, sier Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

Forenklet sagt er vi skapt for å søke etter energitett mat – når det er lite tilgang på mat er det lurt å sikre seg det som gir mest energi, altså maten som inneholder mest kalorier. En sjokolade kan ha lik størrelse som et eple, men det er mye mer energitett, og dermed mer kaloririkt.

– Mat er også knyttet opp til kultur og tradisjoner – man serverer ikke gulrøtter som dessert i et bryllup, da er det søt og fet mat som gjelder, sier Steinsbekk.

Hjernen vår foretrekker søt og energitett mat. Vi er med andre ord skapt med en preferanse for søt og fet mat. Kulturen vår forsterker dette ved å koble energitett mat til positive følelser og opplevelser, slik som for eksempel bursdager og sosiale sammenkomster med en hyggelig middag.

– Vi bruker også mat for å håndtere negative følelser. Mange opplever at det hjelper med en sjokolade om man er litt nedfor, noe som øker sannsynligheten for å spise noe usunt neste gang man er nedfor, sier Steinsbekk.

LES OGSÅ: Enkelte opplever mer søtsug

Vi blir påvirket av reklame

Det er ikke nødvendigvis slik at alle foretrekker usunn mat fremfor sunn mat – de fleste drikker vanligvis vann og melk fremfor brus, og spiser mer frukt og grønt enn sjokolade.

Men ifølge Tine Sundfør, som er klinisk ernæringsfysiolog, høyskolelektor og livsstilsveileder i Synergi Helse, blir mange av oss påvirket av blant annet markedsføring.

– På bensinstasjoner og kiosker blir det ofte reklamert for boller og hamburgere – ikke epler og andre, sunne alternativer. Det er klart at mange blir påvirket og fristet av slik reklame.

Det er også slik at mye av smaken og aromaen til en matvare sitter i fettet. Mange ønsker å spise mer sunn og økologisk mat, men det som er enda viktigere for oss er smaken. Man vil jo helst spise mat som smaker godt, og noen ganger kan det være vanskelig å styre seg og vite når nok er nok.

– Ifølge noen studier ser ut til at vi kanskje har en dessertmage. Det betyr at dersom vi får i oss raske karbohydrater, og føler oss mette, er det fortsatt plass til litt dessert, sier Sundfør.

LES OGSÅ: Spiser du litt godteri hver dag?

USUNN MAT: Det er ingen tvil om at hamburger frister mer enn salat når man er ute og spiser. FOTO: NTB Scanpix
USUNN MAT: Det er ingen tvil om at hamburger frister mer enn salat når man er ute og spiser. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kos forbindes ofte med mat

Maten vi spiser er også sterkt koblet til miljø og tradisjoner. Gjennom mange år opparbeider vi en slags forventning om at en viss type mat er forbundet med kos – og det er gjerne usunn mat.

– Vi bruker mat som belønning og kos, og da er det lettere å ty til enkle løsninger som er mindre sunt, fordi vi assosierer det med kos. Og det er ikke slik at man ikke skal kose seg, men for en del folk kommer denne kosen på toppen av alt det andre man spiser, og da kan det fort bli for mye av det gode, sier Sundfør.

Selv om mange er flinke til å spise sunt i hverdagen, og heller «unne seg» noe ekstra godt i helgen, er det noen som sliter med å opprettholde sunne vaner.

– Vi ser en økt forekomst av livsstilssykdommer og overvekt. Og for de som prøver å gå ned noen kilo, kan det være vanskelig, fordi man fokuserer for mye på hva man ikke kan spise. Flytt heller fokuset over på det du faktisk kan spise. Det er jo slik at det som er forbudt, får man mer lyst på.

LES OGSÅ: Slik blir pizzaen sunnere

Noen vokser opp med å bruke mat som trøst

Matvaner skapes over tid. Noen kan slite mer med å holde seg unna usunn mat, og det kan være grunnet miljø, ifølge Sundfør.

– Noen barn er oppdratt til å håndtere vanskelige følelser med mat. Sukker kan påvirke endorfinene våre, som gir en kortvarig følelse av velbehag. Istedenfor å snakke med barna om vanskelige følelser, er det nok en del foreldre som sier at man heller skal kose seg litt, og da er løsningen ofte godteri eller is. Slike vaner er det lett å ta med seg videre inn i voksenlivet.

Menneskehjernen er skapt for å oppnå nytelse, og for mange kan det være å kose seg med mat. Noen forbinder det med sunn mat, og kan kose seg med å tilberede et sunt måltid, mens andre ikke har de samme tradisjonene.

– Det er ikke alle som har like mye erfaring med å velge sunn og god mat, også blir det kanskje ikke godt når man lager maten selv. Smak handler mye om vane, og det går an å gjøre om på en vane. Men det kan ta lang tid – mye lenger tid enn folk flest tror.

Det er nok ekstra mange som sliter med å komme tilbake til sunne rutiner etter en lang og slapp sommerferie – spesielt når den kalde høsten kommer og dørstokkmila føles ekstra lang.

– Om sommeren er det mange som koser seg med et glass vin eller is om kvelden, eller en sen middag, og kveldskosen kan føles som et stort savn når hverdagen er tilbake. Dette gjelder mange, inkludert meg selv. Da er det lurt å finne på noen gode, men sunnere alternativer til kveldskosen, anbefaler Sundfør.

LES OGSÅ: Middagene du kun bør spise én gang i uken

Trøstespising hos barn kan være et problem

Hvordan foreldre forholder seg til mat som trøst påvirker også hvorvidt barna trøstespiser. Noen foreldre gir for eksempel barna en is når de er lei seg og trenger trøst. Det øker sannsynligheten for at barna trøstespiser mer over tid.

– Barna lærer at det funker å spise dersom de er lei seg eller opprørt. Det er også slik at foreldre lærer at det er lurt å gi mat som trøst. Og det er sjelden foreldre gir grønnsaker som trøst, sier Steinsbekk.

Det er den søte og fete maten som trigger belønningssystemet i hjernen, og får oss til å føle oss bedre. Trøstespising er assosiert med både overvekt og spisevansker – hvis man spiser mer enn man trenger, vil vekten naturligvis øke.

– Det er viktig at barn trenger lærer seg gode måter å håndtere vanskelige følelser på. Derfor er det bedre hvis foreldrene tar dem på fanget, gir en klem, trøster med varme ord, og på den måten lærer barna at vanskelige følelser er noe man kan stå i. Det kan kjennes smertefullt å være lei seg, fortvilet og opprørt, men det hører med i et menneskeliv.

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og tenåringer om overvekt

Til forsiden