Å FRYSE: Noen fryser lettere enn andre, og det er det forskjellige grunner til. FOTO: NTB Scanpix
Å FRYSE: Noen fryser lettere enn andre, og det er det forskjellige grunner til. FOTO: NTB Scanpix
Å fryse:

Hvorfor fryser noen lettere enn andre?

Man kan kjenne kulden litt ekstra nå på vinteren, men heldigvis går det seg til etter hvert. Ekspertene forklarer hvorfor.

For mange føles denne årstiden uendelig lang og kald. Og de fleste av oss har nok fått kjenne skikkelig på kulden de siste dagene.

Men hva er det som egentlig skjer når vi fryser? Randi Eidsmo Reinertsen, som er fysiolog, professor og forskningsdirektør ved Sintef, forklarer at vi begynner å fryse når vi mister mer varme enn det vi produserer.

– Vi skal ha en jevn temperatur i kroppens kjerne på cirka 37 grader, mens temperaturen i huden er lavere – et sted mellom 28-33 grader for sentrale deler av kroppsoverflaten. Tar du hånden under klærne og kjenner på magen din, kjenner du at huden der er varmere enn hendene.

Mennesket er opprinnelig et tropisk dyr, og vi føler oss komfortable i omgivelser der temperaturen er rundt 30 grader. Med hus og klær prøver vi å få rundt 30 grader i luftlaget som omgir kroppen, ifølge Reinertsen.

Dersom hudtemperaturen synker under 20 grader, trekker blodårene i huden seg sammen. Huden blir da enda kaldere, fordi det er lite varmt blod som strømmer igjennom.

– Hastigheten på varmetapet, altså hvor fort man fryser, avhenger av hvor stor forskjell det er mellom hudtemperaturen og temperaturen i omgivelsene. Med lave vintertemperaturer øker denne forskjellen, og vi må ta på klær som gir bedre isolasjon mot varmetap, sier Reinertsen.

LES OGSÅ: Kan kulde øke fettforbrenningen?

Fett og muskler isolerer og beskytter mot kulde

Vi er skrudd sammen på en måte som sørger for at vi får isolasjon, slik at vi skal kunne beskytte oss mot kulde. Det har vi for eksempel på hodet, med hår som sørger for et isolerende luftlag som beskytter hjernen mot varmetap. I tillegg til dette, vil fett fungere som isolasjon. Derfor kan tynne mennesker med lav fettprosent ha en tendens til å fryse raskere enn andre.

– Muskler som ikke er aktive og dermed ikke har blodgjennomstrømning, vil også fungere som en beskyttelse for kroppskjernen, slik at vi ikke mister så mye varme fra hjerte, hjerne, lunger og andre indre organer som er avhengige av å ha 37 grader for å fungere optimalt, sier Reinertsen.

Menneskekroppen kan skape varme på flere måter, men først og fremst ved muskelbruk. Muskelmassen er en stor del av oss, og når vi er kalde, skjelver vi for å produsere mer varme, sier Haakon Breien Benestad, lege og professor emeritus i fysiologi ved Universitetet i Oslo.

Dersom det er kaldt i et rom, lukker vi vinduet og skrur på en varmeovn eller fyrer i peisen. Men dersom man er utendørs, tar man i bruk musklene for å lage varmen.

– Fettlaget på kroppen er en god isolator, men hender og føtter har ikke noe fettlag, hvis blodgjennomstrømningen blir sterkt nedsatt i kulde, tapes så mye varme til omgivelsene at de blir, og kjennes, kalde. Noen har for høy, uavbrutt aktivitet i nervene som går til blodårene, slik at de får for lite blodgjennomstrømning til å unngå sterk nedkjøling.

Benestad tror at kalde hender og føtter gjerne går i arv. For noen sliter med dette hver eneste vinter, uansett hvor tykke votter og sokker man har på seg.

– Det er ikke noe galt i å ha for høy aktivitet i disse nervene, men det blir da gjerne et varmetap som ikke blir kompensert av et «flush» med blod innimellom. Vi har mange blodårer i hender og føtter, som er fint å ha hvis vi skal bli kvitt et overskudd av varme. Men hvis blodårene lukkes for mye i kulde, vil det etter hvert oppstå et stort varmetap selv gjennom votter.

Det kan være lurt å investere i varmeelementer/varmesåler for de som sliter med iskalde hende og føtter. Og for all del ikke bruk for trange sokker eller sko, da det kan redusere det isolerende luftlaget rundt føttene.

KVINNER FRYSER LETTERE ENN MENN: Kvinner beskytter seg mot kulde raskere enn menn. FOTO: Scanpix
KVINNER FRYSER LETTERE ENN MENN: Kvinner beskytter seg mot kulde raskere enn menn. FOTO: Scanpix Vis mer

Kvinner fryser lettere enn menn

Det er ofte slik at kvinner fryser lettere enn menn. Det er fordi kvinner beskytter seg mot varmetap ved å trekke sammen blodårene i huden ved høyere temperaturer enn menn. Ved samme omgivelsestemperatur, vil altså kvinner ha en lavere temperatur i huden enn menn, og de vil føle seg kaldere.

– Dette betyr at kvinner beskytter seg mot kulde raskere enn menn, og sørger for at varmetapet fra kroppen går langsommere, sier Reinertsen.

For at kvinner skal føle seg komfortable, må vi ha litt høyere temperatur i rommet enn menn. Hvorfor vi er laget slik vites ikke, men en mulig forklaring kan være fordi kvinnekroppen stort sett er mindre enn mannekroppen.

– Dermed har kvinner en større hudoverflate i forhold til kroppsmassen, og varmetapet skjer jo fra overflaten til omgivelsene. Dette er også forklaringen på at barn er mye mer sårbare for varmetap enn voksne – overflaten er stor sammenlignet med kroppsmassen der varmeproduksjonen skjer.

LES OGSÅ: Derfor blir du syk av å være kald

Hvorfor fryser vi så mye på starten av vinteren?

Hvorfor er det egentlig slik at vi føler at vi fryser så mye lettere på denne tiden av året? Er det noe vi innbiller oss, eller er det faktisk slik?

Utetemperatur på tre grader oppleves kaldere i november enn i mars. Det er fordi vi har en historie bak oss med høyere temperaturer, og når gradestokken kryper nedover, vil vi alltid reagere mer fordi kontrastene blir større, sier Reinertsen.

Reinertsen forklarer at det samme gjelder når vi reiser bort fra vinterkulden, og ankommer varmere strøk.

– Vi får det mer ubehagelig i et varmt land, sammenlignet med de som bor der. Svetteproduksjonen øker, og kroppen prøver å tilpasse seg det nye klimaet. Dette kan ta et par dager.

Kroppen reagerer med å fryse når vi får feber

Dersom man plutselig begynner å fryse mye, kan det være et tegn på sykdom. Får man feber, innstiller kroppen seg på at varmeproduksjonen skal være så høy at kjernetemperaturen blir for eksempel 38 grader i stedet for 37.

– Dette fører til at man fryser og skjelver helt til man tar på seg nok klær eller produserer så mye varme med skjelvingen at kroppstemperaturen blir 38 grader, sier Reinertsen.

Når man begynner å bli frisk, og feberen har sluppet taket, skal kjernetemperaturen ned til 37 grader igjen.

– Da vil man svette mye for å kvitte seg med den den ekstra «graden» som ble opparbeidet under sykdommen.

LES OGSÅ: Så høy kan feberen bli

Til forsiden