Det forskes stadig på søvn, og de fleste av oss er opptatt av hvor mange (eller få) timer søvn vi får hver natt.
Som regel hører vi at vi må sove mellom 7 og 9 timer hver natt, og at det er individuelle forskjeller på hvor mange timer vi faktisk trenger (PS: still deg selv fire spørsmål om søvn for å bli litt klokere på ditt søvnbehov!)
Det er ikke alltid enkelt å få nok søvn i hverdagen, og mange føler behov for å sove ut i helgene. Her får du en god pekepinn på hvor mange timer du bør sikte deg inn på hver natt - forskerne har nemlig kommet frem til hva som er den ideelle søvnlengden for voksne og eldre mellom 38 og 73 år.
Fire populære søvn-«hacks» som har gått viralt på TikTok
Dette viste studien
Forskere ved the University of Cambridge and Fudan University har sett på data om søvnmønster, mental helse og kognitiv funksjon fra nesten 500 000 voksne. Deltakere ble spurt om deres søvnmønster, mentale helse og generelle velvære, og de tok en rekke kognitive tester. Studien er omtalt i Science Daily.
Resultatet? Syv timer søvn per natt er det «ideelle». Mer eller mindre søvn er knyttet til dårligere kognitiv funksjon og mental helse, sier forskerne.
Forskerne understrekte også:
- Søvn spiller en viktig rolle i å legge til rette for god kognitiv funksjon og å opprettholde god psykisk helse
- Søvn holder hjernen frisk ved å «vaske vekk» avfallsstoffer
- Når vi blir eldre, ser vi ofte endringer i søvnmønstre: Det blir vanskeligere å sovne, og vi våkner lettere i løpet av natta
- Søvnforstyrrelser kan mest sannsynlig bidra til kognitiv forverring og psykiske diagnoser hos den aldrende befolkningen
Forskerne fant at både for lite og for mye søvn var assosiert med utfordringer med hukommelse og problemløsning. I tillegg viste det seg at de som sov kortere eller lenger enn syv timer, opplevde flere symptomer på angst og depresjon.
Medforfatter av studien, Professor Jianfeng Feng fra Fudan University in Kina, uttalte følgende om studien:
- Selv om vi ikke kan si definitivt at for lite eller for mye søvn forårsaker kognitive problemer, ser det ut til at vår analyse - som ser på individer over en lengre periode - støtter denne ideen. Men årsakene til at eldre mennesker har dårligere søvn ser ut til å være komplekse, og er påvirket av en kombinasjon av vår genetiske sammensetning og strukturen i hjernen vår.
Kan en ispose på brystet gjøre det lettere å sovne?
En annen av studieforfatterne, professor Barbara Sahakian fra the Department of Psychiatry at the University of Cambridge, understrekte spesielt viktigheten av søvn blant eldre mennesker:
- Det å få en god natts søvn er viktig i alle stadier av livet, men spesielt når vi blir eldre. Det å finne måter å forbedre søvnen for eldre mennesker kan være avgjørende for å hjelpe dem med å opprettholde god mental helse og velvære, og unngå kognitiv forverring, spesielt for pasienter med psykiske diagnoser og demens.
- De friskeste av oss sover 7 timer
Vi kontakter Morten Engstrøm, som er forsker ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.
Hva tenker han om studien? Er syv timers søvn anbefalt for å holde oss friske og opprettholde god kognitiv funksjon? Og er det slik at de som sover mer enn syv timer bør kutte noe av søvntiden?
- Det er velkjent at de friskeste av oss rapporterer 7 - kanskje opp mot 8 - timer søvn per natt. At de rapporterer det betyr nok ikke nødvendigvis at det faktisk er det de sover – ideelt burde det ha vært målt – men det er en annen sak, sier han, og fortsetter:
- Spørreskjemaundersøkelse er viktige og gir en god pekepinn, men foreløpig har det vært vanskelig å få store nok mengder måledata som bekrefter resultatene. Sannsynligvis er det riktig at friske sover omtrent 7 eller i overkant av 7 timer per natt.
Studien peker på hvordan søvn spiller inn på kognitiv funksjon, og Engstrøm påpeker at idealsøvntiden ikke bare er best når det gjelder kognitiv funksjon, men også på en rekke helsevariabler som blodtrykk, smerte og overlevelse.
- Hva vet man om sammenhengen mellom dårlig søvn og risiko for demens?
- Personer som utvikler demens sover ofte dårlig. Om de sover dårlig fordi de utvikler demens eller om de utvikler demens fordi de sover dårlig kan man lure på. Kanskje er det ikke enten eller, men både og.
16 vitenskapelig beviste søvntips
Når man forlater arbeidsplassen sin kommer det typisk noen andre som vasker og klargjør for en ny dag. Slik er det også med søvnen, påpeker Engstrøm.
- Våkenfunksjonene skrus av, og «hjernevasken» på, under søvnen. Hjernen vaskes via «det glymfatiske system» som er mest aktivt i dyp søvn. Da skyldes avfallsstoffene bort. Om det ikke blir gjort kan man tenke seg at det oppstår avleiringer i hjernen slik det kan ses ved demens.
Da skulle man kanskje tro at jo mer søvn, desto mer vasking og desto bedre - men det er ikke helt slik det henger sammen:
- Oppvåkning etter en passe søvnlengde betyr typisk at kvaliteten var god og rengjøringen er gjort, forklarer Engstrøm.
Bør de som sover mye redusere søvntiden?
Noen opplever at de trenger mer enn syv-åtte timers søvn. Engstrøm har liten tro på at en som sover mye blir friskere av å bare redusere søvntiden.
- Men det er mulig å reflektere over hvorfor man sover mer enn andre. Er søvnkvaliteten dårlig? Ved en del betennelsestilstander øker søvnbehovet – tenk bare på hvor mye man kan sove når influensaen herjer i kroppen. Tar man seg helt ut hver dag? Har man en søvnlidelse?
Det å være sliten og det å være søvnig er vanligvis beslektet, forklarer Engstrøm, men det trenger ikke være det samme.
- Man kan være sliten selv om man har sovet godt. Søvn kan løse en del problemer, men ikke alle. Om man er søvnig nok sovner man faktisk.
Han tror altså at det er riktigere å forstå hvorfor man har et høyt søvnbehov, og eventuelt gjøre noe med det, heller enn å bare ukritisk redusere søvntiden ned til et «idealområde».
- Søvnen er i utgangspunktet godt regulert og kroppen tar det den trenger dersom forholdene legges til rette for det. Vi er forskjellige, og det er egen kropp man må prøve å stelle pent med. Idealområder gjelder for gjennomsnittsmennesket, sier Engstrøm, og utdyper:
- Om du er frisk og sover 7 timer pluss per natt og føler deg rimelig uthvilt, gjør du det du kan for å beholde helsa. Er du syk og trenger mer søvn, så hjelper det ikke nødvendigvis å regulere søvnen til som om du var frisk.
Er søvnkvaliteten din god?
For det er ikke bare antall timer søvn som er viktig. Kvaliteten på den er også avgjørende. Dårlig søvnkvalitet kan være én årsak til at noen ikke føler seg uthvilt selv om de har sovet mye mer enn syv timer.
- I prinsippet skal man ikke bli trøttere av å sove lenge, men kvaliteten på søvnen kan påvirke hvor uthvilt du føler deg, har søvnekspert Ståle Pallesen tidligere uttalt til KK.
Han forklarte at uansett om du sover lenge vil du ikke føle deg uthvilt så lenge søvnen er dårlig. I enkelte tilfeller kan det skyldes sykdommer som pustestopp, der du kan sove i mange timer, men siden kvaliteten på søvnen er dårlig blir du ikke restituert.
- Andre sover veldig lett og våkner derfor mange ganger i løpet av natten. Det kan også være en forklaring på at du er trøtt selv om du har sovet lenge.
Men, søvn er komplisert - til og med det å sove lenge med god søvnkvalitet kan gjøre deg mindre opplagt. En forklaring på det kan være at du ikke får nok stimulerende inntrykk fordi du sover.
- Sover du lenge får du kanskje ikke nok dagslys. I tillegg kan du havne i dyp søvn igjen hvis du sover lenger enn anbefalt. Våkner du av dyp søvn vil du føle deg veldig groggy og det tar lenger tid å komme til seg selv igjen. Det er ofte grunnen til at folk sier de føler seg søvnig i helgene. De får mindre stimulans enn det de er vant til, uttalte Pallesen.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
5 tips til å sovne lettere
