ALLERGISK REAKSJON PÅ IBUX: Elise har fortsatt arr på deler av kroppen, men synes det er en liten pris å betale. FOTO: Privat
ALLERGISK REAKSJON PÅ IBUX: Elise har fortsatt arr på deler av kroppen, men synes det er en liten pris å betale. FOTO: Privat Vis mer

Allergi Ibux

Ibux og penicillin holdt på å koste Elise livet

– Jeg håper min historie kan føre til at flere blir oppmerksomme på lignende reaksjoner og at de kontakter lege så fort som mulig.

Betennelsesdempende og smertestillende medisiner er blant de mest solgte legemidlene i Norge og selges i dag reseptfritt både i butikker og på apotek.

Men selv om dette i utgangspunktet er harmløse legemidler, kan de for noen få katastrofale konsekvenser.

Elise Mjelstad (33) fikk som 20-åring en så alvorlig allergisk reaksjon at hun måtte legges i kunstig koma.

– Jeg håper min historie kan føre til at flere blir oppmerksomme på lignende reaksjoner og at de kontakter lege så fort som mulig, sier hun.

Elise forteller til KK at det hele startet med en lei bihulebetennelse. Etter noen dager uten bedring, oppsøker hun legevakten hvor hun får utskrevet penicillin og beskjed om at hun også kan ta Ibux mot smertene.

Men da hun tre dager senere møter opp til time hos fastlegen, er tilstanden betydelig forverret. Hun føler seg slapp, lyssky og har begynt å få utslett i ansiktet og på brystet. Det har også poppet opp blemmer i munnen og hun opplever at huden på leppene går i oppløsning.

Fastlegen tar en CRP, det vil si en blodprøve for å finne ut om kroppen har en betennelse. Da denne ikke er nevneverdig høy blir Elise sendt hjem igjen med beskjed om at det hele nok vil å gå over av seg selv.

Huden løsnet i store flak

Dagen etter våkner hun med høy feber og store smertefulle blemmer under føttene, noe som gjør det vanskelig å gå. Under morgenstellet klør hun seg på øret og kjenner huden løsne i store flak.

– Da ble jeg skikkelig redd og sa til samboeren min at vi måtte dra til legevakten fordi jeg trodde jeg virkelig var syk. Det var en svært skremmende opplevelse. Ikke bare fordi jeg følte meg så dårlig, men fordi jeg jo ikke forstod hva og hvorfor dette skjedde, sier hun.

Denne gangen blir Elises symptomer tatt på stort alvor. Hun blir umiddelbart sendt med ambulanse til akuttmottaket på Haukeland universitetssykehus.

Selv husker hun lite fra de neste timene, men i papirene fra sykehuset er det beskrevet hvordan hun ved ankomst er kvalm og brekker seg. Hun har et rødlig utslett i ansiktet, på overkroppen, armer og lår, samt blemmedannelse på lepper og ører. Det renner væske fra øyne og ører, og hun har over 40 i feber.

I journalen skriver legene også at de antar at den akutte hudbetennelsen er utløst av bruk av Ibux i kombinasjon med penicillin.

Legges i kunstig koma

Betennelsen i huden skal imidlertid vise seg å bare være starten, utvikler hun også lungebetennelse og blodforgiftning. Som et ledd i behandlingen beslutter legene å legge henne 11 dager i kunstig koma.

Elises foreldre som på dette tidspunktet befinner seg på ferie i utlandet, får beskjed om å komme seg hjem så fort som mulig.

De blir informert om at situasjonen er kritisk, men ingenting kan allikevel forberede dem på synet av datteren i sykesengen.

– Det luktet brent hud i rommet og jeg så ut som en mumie! Hele kroppen min var bandasjert fordi jeg hadde mistet huden på nesten seksti prosent av kroppen. Jeg hadde fått en kjemisk brannskade som tilsvarte en andregrads forbrenning. De hadde klippet av meg alt håret og jeg hadde mistet negler på hender og tær.

– Jeg mistet også det øverste hudlaget på innsiden av øyelokk og den ytterste «hinnen» på øyeeplet. Jeg måtte derfor ha en type glassringer på øynene for at øyeeplet ikke skulle vokse sammen med øyelokket, forteller Elise.

Elise er også tilkoblet alle slags ledninger og slanger, da hun får antibiotika og morfin intravenøst, pustehjelp av en respirator og næring via sonde. Tilstanden er livstruende, men takket være dyktige leger ved brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus blir hun gradvis bedre.

MISTET HUD OVER HELE KROPPEN: Ingenting kunne forberede Elises foreldre på synet av datteren i sykesengen. FOTO: Privat
MISTET HUD OVER HELE KROPPEN: Ingenting kunne forberede Elises foreldre på synet av datteren i sykesengen. FOTO: Privat Vis mer

Ulike typer smertestillende medisiner

Diagnosen er Stevens-Johnson syndrom som ifølge Store medisinske leksikon er en sjelden, alvorlig og akutt hudsykdom.

Sykdommen kjennetegnes av utbredte utslett, sår og blemmedannelser i minst to slimhinneområder, for eksempel munn og øyne, feber og nedsatt allmenntilstand.

Tilstanden kan blant annet utløses av NSAIDs (Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs) som er ikke-steroide betennelsesdempende medisiner. Dette er medisiner som inneholder ibuprofen (for eksempel Ibumetin og Ibux) eller naproksen (for eksempel Naproxen og Proxan).

Medisiner som Paracet og Pinex er eksempler på smertestillende medisiner som ikke kommer under betegnelsen NSAIDs, da denne gruppen inneholder paracetamol.

Har fortsatt arr etter hendelsen

Elise blir utskrevet etter en måned på sykehuset, men må i lang tid etterpå innom for kontroller.

De første månedene sliter hun blant annet med tåkesyn som gjør det vanskelig å lese og selv i dag, 13 år senere, må hun flere ganger daglig smøre huden inn med fuktighetskrem.

– Jeg har fortsatt arr på ansikt, mage og rygg, men alt i alt var jeg kjempeheldig. Håret mitt vokste tilbake, men fordi blemmer under neglene gjorde stor skade på neglestrengen har jeg bare to hele negler.

– Jeg har i mange år syntes det var sjenerende og i starten tok jeg en kortisonkur i håp om at de ville vokse tilbake. Jeg kan fortsatt ta meg selv i å gjemme fingrene mine, men jeg tenker at det er en del av meg nå og at jeg bare må akseptere at det er slik jeg er.

– Alt dette er tross alt en liten pris å betale med tanke på at dette kunne ha kostet meg livet!

Svært sjelden allergisk reaksjon

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør hos Legemiddelverket, mener det er høyst sannsynlig at Ibux (som inneholder ibuprofen) var årsaken til at Elise fikk Stevens-Johnson syndrom. Dette er imidlertid en allergisk reaksjon som heldigvis er svært sjelden.

– Mange sier de ikke tåler penicillin fordi de får forskjellige reaksjoner som diare, kvalme eller oppkast. Ekte penicillinallergi gir seg utslag i blant annet elveblest og andre alvorlige reaksjoner, men gir svært sjelden Stevens-Johnson syndrom, sier han.

SJELDEN: Ifølge Steinar Madsen er denne typen allergiske reaksjoner svært sjelden. Legemiddelverket anbefaler allikevel at paracetamol alltid er førstevalget. FOTO: Legemiddelverket
SJELDEN: Ifølge Steinar Madsen er denne typen allergiske reaksjoner svært sjelden. Legemiddelverket anbefaler allikevel at paracetamol alltid er førstevalget. FOTO: Legemiddelverket Vis mer

Så fremt man ikke tidligere har reagert på bruk av NSAIDs, er det ifølge Madsen ingen spesiell grunn for folk flest å unngå denne typen legemidler.

– Denne typen alvorlige reaksjoner er så sjeldne at det ikke styrer bruken av disse legemidlene. Har man behov for NSAID på grunn av feber eller smerter, kan man bruke det.

– Vi anbefaler allikevel at paracetamol alltid er førstevalget, da dette er et godt og effektivt legemiddel som svært sjelden gir allergiske reaksjoner.

Overfølsomhet vanligere blant de med astma

Ifølge Torgeir Storaas, seksjonsoverlege ved Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet ved Haukeland universitetssykehus, viser studier at mellom 0,6-2,5 prosent av befolkningen kan være overfølsomme mot et NSAID.

Overfølsomhet er vanligere blant de som har astma, da tallene her er opp mot 20 prosent.

– NSAIDs er også en medikamentgruppe som kan gjøre det lettere å reagerer på andre allergener. Ellers må man alltid være oppmerksom på at medikamentreaksjoner kan være bivirkninger og ingen overfølsomhet. Da kan en lavere dose eller det å bytte til et annet medikament være tilstrekkelig, sier han.

Per i dag vet man ikke hvorfor eller hvordan noen utvikler allergi mot NSAID, men Storaas forklarer at det sannsynligvis er en kombinasjon av flere forhold og at genetiske faktorer kan bety en del.

Blant de som er allergiske opplever noen at det oppstår symptomer innen en time etter inntak, i noen tilfeller så kraftige at de gir et allergisk sjokk. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan tåle andre medisiner som inneholder NSAID.

Det er ifølge overlegen vanligere at man får mildere reaksjoner som elveblest, hevelser eller forverring av astma.

I disse tilfellene dreier det seg ofte om en kryssreaksjon slik at man vil kunne få lignende reaksjoner på andre medikamenter i samme gruppe, altså andre NSAIDs.

– Overfølsomhetsreaksjoner mot NSAIDs kan variere betydelig, men symptomer fra hud er vanlig, som kløe, utslett og hevelser. Man kan også få symptomer fra luftveier med tung pust og eventuell utløsning av astma-anfall, samt kvalme, magesmerter og diare, sier han.