BLIR FRISKE: Mange tror spiseforstyrrelser er noe du aldri egentlig blir helt frisk fra, men de aller fleste blir det.  Foto: Shutterstock / Foxys Forest Manufacture
BLIR FRISKE: Mange tror spiseforstyrrelser er noe du aldri egentlig blir helt frisk fra, men de aller fleste blir det. Foto: Shutterstock / Foxys Forest Manufacture
Spiseforstyrrelse

Ifølge ekspertene blir de fleste friske fra spiseforstyrrelser

Noen vil få spiseforstyrrelsen tilbake mange år senere, men sykdomsforløpet ved en spiseforstyrrelse er veldig forskjellig. Noen kan leve helt fint, mens andre alltid vil ha et litt anstrengt forhold til mat.

Man regner med at omlag 50 000 til enhver tid har en eller annen form for spiseforstyrrelser, ifølge Folkehelseinstituttet. Ut ifra det vi leser om sykdommen kan man fort få inntrykk av at en spiseforstyrrelse er en sykdom som følger deg livet ut, men det er viktig å vite at de aller fleste blir friske fra spiseforstyrrelser. 

- Svaret på om en kan bli frisk er ja. Mange tror at dette er en sykdom du aldri blir kvitt, men du kan bli frisk etter spiseforstyrrelser, sier Jan Rosenvinge, professor ved Institutt ved psykologi ved Universitetet i Tromsø, og spesialist på spiseforstyrrelser. 

LES OGSÅ: Mathilde Espeseth (28) ble friskmeldt fra kreften. Så kom spiseforstyrrelsen: - Jeg kunne ikke spise noe usunt eller uplanlagt

Halvparten har ikke diagnosen etter syv år

Hvor mange som blir det er det imidlertid litt vanskeligere å skulle gi noe klart svar på, og kommer blant annet an på hva man legger i det å være helt frisk. Noen får tilbakefall av sykdommen etter flere år, og noen lever med et vanskelig forhold til mat selv om de er kvitt diagnosen. Andre igjen lever med et helt avslappet forhold til mat og kropp resten av livet, etter flere års sykdom. 

- Det er store variasjoner, men du kan si at i snitt vil rundt halvparten av de som har hatt en diagnose miste den etter syv år, forteller Rosenvinge. 

Noen vil få spiseforstyrrelsen tilbake mange år senere, men sykdomsforløpet ved en spiseforstyrrelse er veldig forskjellig. Noen kan leve helt fint, andre vil alltid ha et litt anstrengt forhold til mat. 

- Det er klart at du har hatt en livshistorie, med sykehusinnleggelser og det som har fulgt med denne sykdommen, og slik er det jo for alle sykdommer. I perioder kan matfokuset komme sterkere tilbake, men så klarer du å holde det i sjakk, sier Rosenvinge. 

- Noen har hatt spiseforstyrrelser i noen måneder og får det så aldri igjen. Andre er syke i årevis, men kommer seg til slutt ut av det.  

LES OGSÅ: - Usunt, uviktig og overfladisk fokus

KAN BLI FRISK: - Jeg har møtt flere som forteller at de er helt friske og har vanskelig å skjønne at de ble helt så fanget i tanker på mat, vekt og kropp når de var syke, forteller Øyvind Rø. Foto: Shutterstock / Andrey_Popov
KAN BLI FRISK: - Jeg har møtt flere som forteller at de er helt friske og har vanskelig å skjønne at de ble helt så fanget i tanker på mat, vekt og kropp når de var syke, forteller Øyvind Rø. Foto: Shutterstock / Andrey_Popov Vis mer

Store variasjoner

Han får støtte fra Øyvind Rø, som er professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP). 

- For det første er det viktig å vite at det går an å bli helt frisk av en spiseforstyrrelse. Jeg har møtt flere som forteller at de er helt friske og har vanskelig å skjønne at de ble helt så fanget i tanker på mat, vekt og kropp når de var syke, forteller han. 

Andre igjen fungerer helt fint i hverdagen, men har samtidig et anstrengt forhold til mat og vekt som varer livet ut. Ifølge Rø ser man at mellom 50 og 80 prosent blir friske i større undersøkelser, avhengig av hvor lenge de blir fulgt opp. 

Også han påpeker at det å være frisk er et definisjonsspørsmål. Mange som aldri har hatt en spiseforstyrrelse kan også ha mange bekymringer rundt vekt, mat og kropp. 

- Det er vanskelig å definere hva det vil si å være helt frisk og hvem som skal bestemme det - den tidligere pasienten eller behandleren? 

- Noen som har hatt spiseforstyrrelser kan ha et urealistiske bilde av hva det vi si å være frisk. Tanker på spising og kropp er normalt men når intensitet av disse tankene skaper vansker i hverdagen og sosialt er det spiseforstyrrelser, sier Rø. 

LES OGSÅ: Kristin slet med spiseforstyrrelser i 13 år: - Jeg sto opp midt på natten for å trene

Må kjenne igjen triggerne 

En spiseforstyrrelse handler ikke bare om mat. For å komme seg ut av sykdommen gjelder det å jobbe med årsakene som ligger bak. Hva er det som trigger fokuset på mat, og som gjør at det må kontrolleres? Det samme gjelder om matfokuset kommer tilbake etter at du er blitt frisk - det gjelder å kjenne igjen hva som triggerne, og finne andre måter å håndtere disse på.

Behandlingen består gjerne i kognitiv adferdsterapi, noe som går på å bli klar over hvilke tanker som styrer hvordan du forholder deg til mat. Familiebasert terapi er også en viktig del av behandlingen, spesielt for de yngste pasientene. 

- Det handler om å få tak i de bakenforliggende årsakene, å få kontroll over symptomene og normalisert vekten. Det gjøres ved å hjelpe pasienten med å lære å kjenne signalene som gjør at du er som du er med mat. Det handler om å få tak i hverdagen og om å gjøre noe annet; i stedet for å spise og spy når du er stressa så gjør du noe annet som kan regulere disse følelsene, sier Rosenvinge. 

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene blant kvinner i Norge

Viktig å få støtte i vanskelige perioder

Å komme ut av en spiseforstyrrelse krever ofte mye jobb, men de fleste blir altså friske. 

- Det aller viktigste for å bli frisk er at man selv har tatt en beslutning på at man vil komme ut av spiseforstyrrelsen. Du må gjøre jobben for egen del og ikke primært for andre. For de aller fleste krever det stor innsats og arbeid for å komme ut av spiseforstyrrelser, sier Rø. 

Spisevanene må endres og om den syke er undervektig må vekten opp. Samtidig ligger mye av behandlingen i å finne andre måter å takle hverdagen og vonde ting på. 

FØLELSESREGULERING: For å bli kvitt en spiseforstyrrelse må en blant annet finne nye måter å regulere følelser på. Foto: Scanpix.com
FØLELSESREGULERING: For å bli kvitt en spiseforstyrrelse må en blant annet finne nye måter å regulere følelser på. Foto: Scanpix.com Vis mer

- I tillegg er det viktig å gjøre noe som er godt for en selv, prøve å fylle hverdagen med annet enn spiseforstyrrelsestanker. Ha noen støttespillere og oppsøk behandling om du hatt spiseforstyrrelser over tid. Spiseforstyrrelser handler om å regulere følelser, prøv å finne ut hvilke følelser som kan ligge bak og hvordan du kan håndtere disse følelsene på en mer hensiktsmessig måte. Det tar tid - ofte flere år - å komme ut av spiseforstyrrelser. Ta små steg av gangen. 

Det er dessverre risiko for tilbakefall etter at man har blitt frisk av spiseforstyrrelser. Rø forteller at mange som er blitt friske kan føle at de står igjen litt alene etter avsluttet behandling, og det kan derfor være lurt å alliere seg med noen. Selv råder han alltid sine pasienter å avtale med fastlegen at de tar kontakt dersom fokuset på mat blir større igjen. Sykdomsforløpet ved en spiseforstyrrelse varierer, og det samme gjør risikoen for tilbakefall. Om du har noen å gå til kan du få hjelp raskere slik at risikoen for alvorlig tilbakefall blir mindre. 

- Det er velkjent at det er en risiko for tilbakefall for de som er blitt friske av spiseforstyrrelser. Flere som har kommet ut av spiseforstyrrelser kan oppleve et tomrom og mange følelsesmessige reaksjoner som de er usikre på hvordan de skal takle. Ofte avsluttes behandlingen når symptomene er på spiseforstyrrelsene er borte og pasienten kan oppleve å i for stor grad overlatt til seg selv, forteller Rø.

Risikoen for tilbakefall henger ofte sammen med vanskelige utfordringer, som eksamenspress, press på arbeidsplassen, konflikter og samlivsbrudd.

LES OGSÅ: Overspising er en av de vanligste spiseforstyrrelsene   

Til forsiden