DESSERTMAGE: Uansett hvor mett du er får du i det noen skjeer til når desserten kommer på bordet.  Foto: Scanpix
DESSERTMAGE: Uansett hvor mett du er får du i det noen skjeer til når desserten kommer på bordet. Foto: Scanpix
Dessert

Ifølge ekspertene er det ikke rart at du hiver innpå dessert selv om du er stappmett

At vi er utstyrt med en ekstra dessertmage er faktisk ikke så langt fra sannheten som du skulle tro.

Du har spist en stor og deilig middag, og kanskje spiste du litt mye, for nå er du så stappmett at du nesten ikke kan bevege deg. Men så kommer desserten på bordet, og jammen meg får du ikke inn en god porsjon av den og.

Det er faktisk sånn at vi alltid har plass til dessert, og norske forskere kan fortelle oss hvorfor. Det skjer nemlig noe med magen vår når den får smaken på sukker. 

- Magen utvider seg hver gang du spiser sukker. Den effekten som heter gastric accommodation på engelsk, at magen tilpasser seg innholdet, er en veldig viktig mekanisme, sier Arnold Berstad, som er professor emeritus fra UiB og overlege ved Lovisenberg Diakonale sykehus.

LES OGSÅ: Syv myter og sannheter om sukker

Alltid plass til sukker

Han har tidligere, sammen med kollega ved Lovisenberg diagonale sykehus i Oslo, Jørgen Valeur, forsket på nettopp hva som skjer når en tilsynelatende full magesekk får i seg en søt dessert. Gastric accomodation-effekten gjør at magen oppfører seg annerledes når den får mat som er vanskelig å fordøye, og mat som er lett å fordøye, som sukker. 

- Når du spiser, så legger maten seg øverst i magesekken. Det gjør den selv om det er mer plass, for fordøyelsen starter der. Det sendes impulser opp til hjernen og tilbake, slik at magesekken slapper av og lar maten ligge der en stund.

Ved mye stress er det flere ting i kroppen din som ikke fungerer helt slik som det skal, for eksempel fordøyelsen. Stresser du fungerer denne mekanismen dårligere, slik at maten legger seg helt nederst i magesekken, og du føler deg stinn og dårlig.

- Etter at du for eksempel har spist et stort julemåltid føler du deg sprengmett fordi da har du utnyttet denne refleksen maksimalt. Da er det fullt. 

Men sukker klarer å utnytte bittelitt mer. Sukkeret tar en snarvei helt ned til tolvfingertarmen, og hopper dermed over fordøyelsen som skjer i magesekken, slik at trykket her ikke blir like stort.

- Det er fordi tolvfingertarmen smaker på maten. Sukker er så lett fordøyelig, at da kan man ta en sjanse på å la dette gå hele veien ned, forklarer Berstad. 

LES OGSÅ: Stappmett? Da bør du løse opp bukseknappen

Du kan spise store mengder

Fett er derimot tungt fordøyelig, og trenger god tid i magesekken. Dermed har fettrik mat motsatt effekt. Fettet legger seg høyt opp i magesekken og blir der lenge. Det er mye av grunnen til at man har begynt å gå bort ifra at du skal holde deg unna fett om du slanker deg; fett gjør deg mett. 

- Er det fett i maten, så bremses det derimot veldig tidlig. Det er jo den store fordelen med å spise fett – at du blir så tidlig mett. Når du spiser sukker ligger denne bremsen langt nede i tynntarmen, så da vet du aldri når du egentlig er mett, sier Berstad. 

Med andre ord kan du fylle opp hele systemet med sukker, mens tungt fordøyelig mat ikke får like mye plass. Du «lurer» dermed metthetsfølelsen litt, og kan fylle på med sukker selv om det føles som om magen din er helt full. Spiser du dessert til du er mett hver dag, kan det med andre ord bli litt mye.

LES OGSÅ: Kosematen du kan spise så mye du vil av 

Ikke lurt å utnytte «gastric accomodation-effekten»

SUNNE SØTSAKER: Har du lyst på noe søtt etter middagen er det ingenting i veien for å ta seg en deilig fruktsalat. Da kan du spise dessert med verdens beste samvittighet. Foto: Scanpix
SUNNE SØTSAKER: Har du lyst på noe søtt etter middagen er det ingenting i veien for å ta seg en deilig fruktsalat. Da kan du spise dessert med verdens beste samvittighet. Foto: Scanpix Vis mer

Karoline Stenbuch Lied er fagsjef i Grete Roede. Hun mener det å spise litt dessert hver dag kan være en god ting, og at det er rom for litt kos i et balansert kosthold, men at denne «gastric accomodation»-effekten kan gjøre det vanskelig å finne rett balanse. 

- Det er mye du kan ha til dessert som faktisk er næringsrikt også, som frukt med kesam, eller grove vafler. I Grete Roede har vi såkalte kosemerker, som er 50 kcal daglig til fritt bruk. Er du opptatt av å spise sunt og å gå ned i vekt, eller eventuelt å holde vekten, bør du begrense de store dessertutskeielsene til helgen, sier hun. 

LES OGSÅ: Smelt hvit sjokolade over frukten

Du kan spise dessert hver dag 

Før i tiden var desserten fast innslag på norske middagsbord, uten at det gikk noe voldsomt utover vekten eller helsa deres. Ifølge Lied er hverdagsdesserten noe vi godt kan gjeninnføre, men da gjelder å huske på at man gjerne beveget seg mer, og spiste sunnere desserter i «gamle dager». 

- Det er imidlertid flere forhold som har endret seg vesentlig siden den gang. For det første hadde de fleste en mer fysisk krevende jobb og mer aktiv transport i hverdagen som gjorde at de hadde et høyere energiforbruk, og dermed kunne tåle litt mer enn hva vår stillesittende befolkning kan i dag, sier Lied. 

- Vanlige desserter den gangen var fruktkompotter, hermetisk frukt eller frisk frukt, altså ikke like søte og kaloririke desserter som Ben&Jerry’s cookie dough eller sjokoladefondant med bærcoulis.

LES OGSÅ: 5 deilige desserter laget med kesam 

- Finn fram bestemors dessertskåler

Dessuten minner hun om at fruktkompotten etter middag var dagens innslag av sukker. Det var ikke akkompagnert av en liten sjokolade fra Narvesen på vei til bussen, og en kaffelatte med karamell i møtet på jobb. 

- Vi må heller ikke glemme det faktum at tallerkenstørrelsene har blitt større, og det er godt dokumentert at større tallerken betyr større porsjoner. Dette gjelder både middagstallerkenen og dessertskålen, sier Lied. 

- Så det er bare å finne frem bestemor sine dessertskåler og ha noe sunt oppi – så kan du unne deg en søt avslutning litt oftere.

LES OGSÅ: Spiser du litt godteri hver dag? 

Vi gjør oppmerksom på at Aller Media er deleier i Grete Roede AS.

Til forsiden