DIETT: Mettende diett fremmer næringsrike matvarer og sterkt krydder. FOTO: monticello / Shutterstock / NTB scanpix
DIETT: Mettende diett fremmer næringsrike matvarer og sterkt krydder. FOTO: monticello / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Ny diett:

Ikke lavkarbo, men smartkarbo?

Denne dietten metter godt.

Satiating-diet (tilfredsstillende diett) handler ifølge forskerne bak dietten, om å spise næringsrike matvarer som gjør at du føler deg mett – og likevel går ned i vekt om du ønsker det.

Den beskrives som enklere å følge enn ketogen diett, men ikke så ekstrem, med 50 prosent og ikke 10 prosent karbohydrater. Den er en krysning av middelhavsdietten og et karbohydratfattig kosthold som er bra for å balansere blodsukkeret, skriver kvinnemagasinet Good HouseKeeping.

Mettende diett

Mettende diett er en måltidsplan for varig vekttap eller vedlikehold uten å ty til ekstremer. Den anbefaler å spise følgende hver dag:

  • 4 porsjoner hele grønnsaker
  • 4 porsjoner hel frukt
  • 5 porsjoner fullkorn (med minst 4 g fiber per porsjon)
  • 4 porsjoner mager protein i hvert måltid (eller delt opp som snacks)
  • 1 snack

Dietten anbefaler at ett måltid er basert på belgfrukter per uke. Den anbefaler også at du smakstilsetter maten med mer sterk eller rød pepper. Dette kan få deg til å spise saktere og mer «mindful», slik at du får kjent på metthetsfølelse.

Dietten anbefaler en overordnet fordeling på 45-50 % karbohydrater, 30-35 % fett og 20-25 % protein.

Ny populær diett kombinerer faste og lavkarbo. Er det egentlig bra for kroppen?

Ikke lavkarbo, men smartkarbo?

Klinisk ernæringsfysiolog Astrid Pedersen i Smakfull helse har ikke hørt om dietten fra før, men leser seg raskt opp på forskningen bak.

- Ketogen diett er det jo ikke, for du går ikke inn i ketose på disse karbohydrat-nivåene. Den er heller ikke lavkarbo. Men denne dietten ville jeg kanskje kalt grovkarbo. Du velger de gode karbohydratrike kildene i passe mengder, sier Pedersen.

- Å sammenligne den med middelhavsdietten er nok mest riktig. Hvis du skal sammenligne den med noe vi kjenner fra før, legger hun til.

Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Wingård Johansen ved A klinikken er enig i at vi godt kan kalle det grovkarbo.

- Smartkarbo er vel et dekkende ord, sier hun.

Ligner på de norske kostrådene

Dietten ligner dessuten de norske kostrådsanbefalingene.

- Jeg vil ikke kalle dette en revolusjonerende diett, den ligner jo mye på de norske kostrådene, sier Pedersen.

Hun utdyper at dietten anbefaler mye frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, magre, rene proteinkilder – og belgvekster som inngår i kostrådene om å spise hovedsakelig plantebasert.

- Det er ikke så veldig mye hokus pokus i dette. Dietten kalles satiating-diet (tilfredsstillende diett), og er egentlig en variant av kostrådene, sier Wingård Johansen.

Hun utdyper at dietten ikke utelater noen matvaregrupper, og rådene om fett er de samme som de norske kostrådene. Det vil si fokus på magre proteinkilder og matvarer med umettet fett (f.eks. nøtter, avokado, fet fisk). Samtidig fokuseres det på et godt inntak frukt og grønt og grove karbohydrater.

- Den store forskjellen er at det er litt mer kalorier fra proteiner sammenlignet med de norske anbefalingene, og at det går litt på bekostning av fett og litt på bekostning av karbohydrater. Også litt større andel frukt og grønnsaker samt fullkorn, sier Pedersen.

Hun tror likevel ikke at det har stor effekt å øke proteininntaket hvis du alt er innenfor de norske kostrådene. Det er likevel fint at dietten har fokus på litt mager protein i hvert måltid.

Det er nok også minimalt å hente på at chili øker forbrenning. Om det gjør at vi spiser saktere er diskuterbart. Dessuten skal jo maten handle om mer enn næringsstoffer, men om smak også.

Forskningen bak dietten

Wingård Johansen forteller om bakgrunnen for dietten:

En kanadisk forskningsgruppe har latt en gruppe overvektige menn teste to forskjellige måltidsplaner. Testgruppen fulgte “Satiating diet”, en justering av de kanadiske kostrådene, og kontrollgruppen skulle spise litt mer karbohydrater og litt mindre fett og protein enn kostrådene anbefaler.

Samtidig fikk testgruppen råd om å bruke mer chili og krydder i dietten sin. Etter 16 uker hadde flere menn i testgruppen både gått ned i vekt, hovedsakelig fett og holdt seg til planen enn i kontrollgruppen.

- Tanken om å anbefale chili i denne dietten kan ha sammenheng med studier som ser på det aktive stoffet capsaicin som finnes i disse. Noen studier har undersøkt om inntak av capsaicin før et måltid kan gjøre at man spiser mindre, og det har vært spekulert om ingrediensen kan være aktuell i vektreduksjon. Men mekanismen er fortsatt uklar, sier Wingård Johansen.

- Dette er en liten studie over altfor kort periode til at man kan gjøre en vurdering. 16 uker er for kort tid til å se langvarig effekt, eller etablere gode valg under for eksempel sosiale settinger. Det er uklart hvilken oppfølging, og andre råd testpersoner og kontrollpersoner har fått, og hvilket daglig kaloriinntak man har anbefalt, sier Wingård Johansen.

Metthetsfølelse på en skala fra 1-10

Dietten er videre opptatt av at du skal bli kjent med din egen metthetsfølelse, det å kjenne etter ved hjelp av en skala fra 1 til 10, fra sulten til mett.

Dette er noe kliniske ernæringsfysiologer er opptatt av: den jevne måltidsrytmen som gir en jevn tilførsel av energi så du ikke blir for sulten eller overspiser, ved å spise små, hyppige måltider, 3-4 hovedmåltider og noen mellommåltider.

- I kostrådene er det også fokus på energi inn og energi ut, men her går det mer på passe porsjoner. Det er hva det handler om, ingenting er sunt eller usunt, men vi må kjenne etter å spise passe mye, sier Pedersen.

Energibalansen avgjør vekten

- Hva gjelder vektreduksjon er det fortsatt energibalansen som vil avgjøre om du holder vekten, eller går opp eller ned i vekt. Jeg vil ikke anbefale ekstreme tiltak for å gå ned i vekt, og varige endringer i livsstil tar ofte tid å etablere, sier Wingård Johansen.

- De norske kostrådene er en fin veiledning til gode helsefremmende valg og sunn livsstil. Fysisk aktivitet har også mye å si for helsen og vekten, sier Wingård Johansen.

Pedersen forsikrer at det er fullt mulig å holde seg behagelig mett og samtidig gå ned i vekt. Vi har ofte forbedringspotensiale på å spise grønnsaker. Det er matvarer som gir lite energi (kalorier), men mye næringsstoffer og volum som fyller magen godt.

- Bruk tallerkenmodellen til alle måltider. Vil du ned i vekt så bør halve tallerkenen være grønnsaker eller frukt/bær og en fjerdedel fiberrike karbohydrater som grovbrød, fullkornsris, poteter og resterende med rene, magre proteinkilder og en halv spiseskje sunt fett, sier Pedersen.

Spiser du fiber så får du metthet som varer lenge og spist på en måte som gjør at du reduserer risikoen for diabetes. Så det er både metthet, vekt og helse inne i dette.

Det nordiske kostholdet, altså kostrådene våre, er i vinden som aldri før!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: