Blodpropprisiko

- Ingen nevnte noe om faren med ha gips så lenge

Kristin Grini (52) fikk blodpropp i benet og begge lungene.

BLODPROPP: I mars i år våknet Kristin Grini midt på natten med pusteproblemer og meget sterke smerter på venstre side av ryggen. Det skulle vise seg at hennes gipsede fot hadde noe av skylden. Foto: Foto: Britt Nesteby Obrenvic
BLODPROPP: I mars i år våknet Kristin Grini midt på natten med pusteproblemer og meget sterke smerter på venstre side av ryggen. Det skulle vise seg at hennes gipsede fot hadde noe av skylden. Foto: Foto: Britt Nesteby Obrenvic Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Den 31. januar i år falt jeg og brakk ankelen, noe som førte til at jeg måtte ha gips og leve et meget rolig liv i seks uker. Da gipsen ble lagt på legevakten i Oslo, var det ingen som nevnte noe om faren med ha gips så lenge, sier Kristin Grini (52) til KK.no.

Seks uker med gipset fot kan riktignok være kjedelig, men hun hadde ingen anelse om at det også skulle bli farlig. I mars, to dager før hun skulle fjerne gipsen, fikk hun en sjokkopplevelse. 

– Jeg våknet midt på natten med meget sterke smerter på venstre side av ryggen. I tillegg hadde jeg problemer med å puste og ble ganske redd, forteller hun. 

LES OGSÅ: - Jeg var gipset fra brystet til tærne

- Hadde blodpropp i benet  

Med slike smerter og pustevansker forsto hun at dette var noe alvorlig, hun visste bare ikke hva. Etter et par timer med utrolige smerter gikk det derimot over, og hun valgte å legge det til side fram til hennes neste legetime.

– Da jeg to dager senere var på legevakten i Oslo for å fjerne gipsen, tok jeg en tur innom medisinsk avdeling og fikk snakke med en lege. Jeg ønsket en forklaring på smertene jeg hadde hatt, sier hun. 

Etter en rekke undersøkelser og blodprøver fikk legen etter hvert mistanke om at Grini hadde blodpropp, og sendte henne direkte til Lovisenberg for flere undersøkelser og behandling. Og mistankene skulle vise seg å stemme.

FLERE ÅRSAKER: Legen mente at årsaken til at hun hadde fått blodpropp var en kombinasjon av at hun gikk på p-sprøyte, var overvektig og hadde vært inaktiv over flere uker på grunn av sin brukkede ankel. Foto: Foto: Britt Nesteby Obrenvic
FLERE ÅRSAKER: Legen mente at årsaken til at hun hadde fått blodpropp var en kombinasjon av at hun gikk på p-sprøyte, var overvektig og hadde vært inaktiv over flere uker på grunn av sin brukkede ankel. Foto: Foto: Britt Nesteby Obrenvic Vis mer

– Etter MR og ultralyd, samt flere blodprøver, viste det seg at jeg hadde blodpropp i det benet der ankelen hadde vært brukket, men også i begge lungene, forteller Grini. 

Årsaken til de sterke smertene i ryggen og pustevanskene var altså en blodpropp som hadde festet seg i ytterste del av lungeveggen. Å få blodpropp i lungene er meget alvorlig - stopper blodproppen i hjertet får man hjerteinfarkt. 

LES OGSÅ: Hjerneslag - halvparten kan forhindres

Var ekstra utsatt uten å vite det

Etter å ha tilbragt to døgn på Lovisenberg ble Grini sendt hjem med blodfortynnende piller. Legen mente at årsaken til at hun hadde fått blodpropp var en kombinasjon av at hun gikk på p-sprøyte, var overvektig og i tillegg måtte bruke gips over flere uker – som førte til at hun var mye stillesittende. 

– Jeg har aldri vært alvorlig syk eller innlagt på sykehus, og må si at jeg ble både sjokkert og redd.

- Føler meg jo ikke eldgammel selv om jeg er 52 år, og regnet ikke med å få denne «smellen» i en slik alder. 

Kvinner som går på p-piller har to til fire ganger så høy risiko for blodpropp. Av 10.000 kvinner på p-piller vil mellom 5 og 12 få blodpropp hvert år, ifølge Helsedirektoratet, og risikoen er størst de første 6-12 månedene etter at du starter med en ny kombinasjonspille.

Grini startet med p-piller allerede som 17-åring, og brukte det i mange år uten bivirkninger før hun så gikk over til p-sprøyte - noe hun også hadde positive erfaringer med. Derfor tenkte hun ikke særlig over hvilke farer som kunne oppstå ved brudd i beinet og gipsbruk.

– Blodprøvene mine viste også at jeg visstnok har ett av to gen som tilsier at man er i risikogruppen for å få blodpropp. Dette ante jeg ingenting om. Og jeg tenker at det kunne vært en idé å ta en slik test av alle kvinner som ønsker p-piller, legger hun til.

LES OGSÅ: Østrogen - slik vet du om du mangler hormonet

ØKT RISIKO: – Alle operasjoner og skader som medfører sengeleie over noen dager øker faren for blodpropp, sier Ole-Erik Iversen, professor emeritus og overlege. Foto: Shutterstock / Amawasri Pakdara
ØKT RISIKO: – Alle operasjoner og skader som medfører sengeleie over noen dager øker faren for blodpropp, sier Ole-Erik Iversen, professor emeritus og overlege. Foto: Shutterstock / Amawasri Pakdara Vis mer

Inaktivitet over flere dager øker faren for blodpropp

Selv om p-piller kan øke risikoen for å få blodpropp, forteller Ole-Erik Iversen, professor emeritus og overlege ved Haukeland Universitetssykehus, at p-sprøyten ikke skal være beheftet med økt blodpropprisiko. Dette er fordi sprøyten er en del av gruppen POP (progestogen only prevention) og derfor er østrogenfri.

– Min kommentar er derfor at hennes risikofaktorer og derfor sannsynlige årsaksfaktorer er en kombinasjon av skade med redusert fysisk aktivitet og overvekt. Begge er velkjente risikofaktorer for blodpropp, sier han til KK.no.

– Alle operasjoner og skader som medfører sengeleie over noen dager øker faren for blodpropp, og da er det vanlig å gi forebyggende behandling (antitrombotisk), enten med sprøyter eller tabletter, legger han til.

Grini kan derimot ikke huske å ha blitt advart mot dette, eller å ha fått slik behandling.

– Med tanke på at jeg er overvektig så burde denne risikoen nevnes. Jeg var slett ikke klar over det, og kunne godt ønske meg at det opplyses mer om det, påpeker hun.

I dag lever Grini greit med bruk av blodfortynnende piller, og først om fem måneder vil hun få vite om hun kan slutte med dem, eller om hun må ta dem for resten av livet. Det venstre beinet hennes vil dessverre aldri vil bli helt som før. 

– Blodutredelser, hovenhet og smerter ved lengre gåturer er vanlig og noe jeg må leve med. Jeg kan ikke ta lange flyturer mer, og må tenke på hvor jeg kan dra og hvor lang flyturen er. Jeg må passe på å bevege meg og ikke sitte for lenge stille av gangen. Jeg må bruke støttestrømpe, og jeg har selvfølgelig sluttet med p-sprøyta, forteller hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer