
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
En maidag i 1998 har Marit Figenschou legetime på Ullevål sykehus.
- Se her, sier legen og fører pennen i en sirkel rundt brystet hennes på skjermen.
- Du har kreft, men dette kommer til å gå bra. Diagnosen er forbundet med liten risiko, og du er i en tidlig fase.
Marit ser på legen i håp om at hun skal si at hun har tatt feil. Men bildene lyver ikke.
Utviklet dødsangst
– Ingen som har fått kreft i min familie, har overlevd, tenker Marit.
Faren hennes fikk kreft i 1968. Han lå på sykehuset i to år og ventet på døden.
Så snart Marit er ute av legekontoret, begynner hun å gruble på hva hun skal fylle inn i den ene halvparten av bh-en. Hun lurer på hva menn kommer til å tenke om henne. Hvem vil ha ei dame med bare én pupp?
På butikken er verden den samme som alltid, hjemme i leiligheten er veggene som før. På kjøkkenbordet ligger en regning fra et treningsstudio. Marit legger den til side.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger