LIVMORHALSKREFT: Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen blant kvinner, og mange kvinner må gjennomgå et inngrep for å forebygge utviklingen av kreft. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
LIVMORHALSKREFT: Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen blant kvinner, og mange kvinner må gjennomgå et inngrep for å forebygge utviklingen av kreft. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
Livmorhalskreft

Inngrepet stadig flere kvinner må gjøre

Tusenvis av kvinner gjennomgår konisering, og forhindrer derfor celleforandringer fra å utvikle seg til livmorhalskreft.

KK.NO: Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen som rammer kvinner på verdensbasis, og den beste måten å unngå sykdommen på er å være føre var.

Derfor anbefales det at alle kvinner over 25 går jevnlig til gynekolog eller fastlege for å ta celleprøve, og dersom det viser seg at du har celleforandringer kan man forebygge utviklingen av kreft ved hjelp av konisering.

Konisering er et inngrep som går ut på å fjerne en liten bit av livmortappen som går fra livmoren og ned i skjeden. Dette er altså et kreftforebyggende inngrep som alltid gjøres etter at det er påvist celleforandring.

– Konisering utføres nesten alltid på grunn av påvist moderat til grov celleforandring, som med tiden kan utvikle seg til livmorhalskreft, sier Ingard Nilsen, som er avdelingsoverlege ved Kvinneklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Ifølge Norsk Helseinformatikk gjennomgår mellom 2500 til 3000 kvinner dette inngrepet årlig, og det regnes med at det ville vært et høyere antall krefttilfeller uten de mange koniseringene.

– Det er cirka 350 nye tilfeller av livmorhalskreft hvert år, men ved hjelp av dette inngrepet forhindrer man at celleforandringer får sjansen til å utvikle seg videre, forteller han.

KONISERING: Hvert år får tusenvis av kvinner påvist moderat til grov celledeling, og må derfor fjerne en liten del av livmortappen for å unngå mulig framtidig kreft. Foto: Bildhuset / TT NYHETSBYRÅN
KONISERING: Hvert år får tusenvis av kvinner påvist moderat til grov celledeling, og må derfor fjerne en liten del av livmortappen for å unngå mulig framtidig kreft. Foto: Bildhuset / TT NYHETSBYRÅN Vis mer

LES OGSÅ: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

Ikke alle celleforandringer fører til kreft

De aller fleste tilfellene av livmorhalskreft skyldes smitte med Humant Papilomavirus (HPV). Ifølge Kreftforeningen finnes det over 100 ulike typer av HPV, men bare 12 til 14 av disse kan gi alvorlige celleforandringer som hos noen kan utvikle seg videre til kreft.

De fleste som er smittet med HPV-viruset merker det ikke selv, og får verken celleforandringer eller kreft. Noen får synlige kjønnsvorter, som kan være ekle, men ikke farlige for kreft.

Ifølge Harald Moi, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, som er et av landets fremste eksperter på HPV, er det heller ikke alle celleforandringer som er farlige. 

Lette celleforandringer kan gå over av seg selv, men når det oppstår moderat til grov påvirkning av cellene fra livmorhalsen i retning kreft, er konisering en god og forebyggende løsning.​

– Når det først er påvist celleforandring ved en vanlig celleprøve blir kvinnen henvist til gynekolog for å ta en vevsprøve. Så kommer det an på hvor dypt de potensielle kreftcellene har kommet. Har de kommet langt inn må de fjernes før det blir farlig, sier han og legger til: 

– Da fjerner man overflaten av livmortappen og et par centimeter innover, slik at man får bort overgangssonen fra den indre og ytre slimhinnen. Det er i denne sonen celleforandringer kan oppstå, og ofte her kreftcellene sitter. 

Dette er altså konisering, og han påpeker at inngrepet kan føre til at livmorhalsen blir svekket, med økt risiko for tidlig fødsel ved framtidig svangerskap.

FOREBYGGENDE: Det finnes flere måter å forebygge livmorhalskreft på, ved å ta HPV-vaksine, jevnlige celleprøver og ved hjelp av inngrepet konisering. Foto: REX/Burger / Phanie/All Over Pre
FOREBYGGENDE: Det finnes flere måter å forebygge livmorhalskreft på, ved å ta HPV-vaksine, jevnlige celleprøver og ved hjelp av inngrepet konisering. Foto: REX/Burger / Phanie/All Over Pre Vis mer

LES OGSÅ: Shiitake-sopp kan beskytte mot HPV-virus

Et forebyggende og helbredende inngrep

Det kan oppleves svært skremmende å få beskjed om at man har grov celledeling og at man må koniseres, men husk at dette altså er et forebyggende inngrep som gjøres FØR du utvikler kreft.

– Konisering skal være et helbredende inngrep. Når du er konisert har du fått fjernet vevet med celledelingen, og skal derfor ikke lenger være i fare for å utvikle kreft, forklarer Nilsen. 

Du vil med andre ord ikke ha noen større risiko enn andre kvinner for å utvikle livmorhalskreft, med mindre du smittes av HPV på nytt.

Og det skal ikke mer enn én seksualpartner til for å smittes.

– Har du mange seksualpartnere og ikke bruker beskyttelse er risikoen større for å smittes av HPV, sier han.

Alle unge jenter får nå tilbud om HPV-vaksine, som forebygger de fleste tilfeller av både celleforandringer og kjønnsvorter.

Det er likevel lurt å ta jevnlige celleprøver, og de som har gjennomgått en konisering innkalles for celleprøve litt oftere enn andre kvinner.

– Det er vanlig å innkalle kvinner til celleprøve hvert tredje år. Men kvinner som har fått utført en konisering vil kontrolleres årlig i løpet av de fem første årene, forteller overlegen.

Til forsiden