IRRITABEL TARM-SYNDROM: Sykdommen rammer én av ti nordmenn, men kun toppen av isberget (20-30 prosent) oppsøker lege. Foto: Jens Lyngstad
IRRITABEL TARM-SYNDROM: Sykdommen rammer én av ti nordmenn, men kun toppen av isberget (20-30 prosent) oppsøker lege. Foto: Jens Lyngstad
Irritabel tarm-syndrom:

Irritabel tarm er den vanligste årsaken til mageplager

Kost- og livsstilsendringer er fremste behandlingsmetode, men også fysioterapi og psykolog kan være aktuelt for noen.

Irritabel tarm-syndrom (IBS) gir magesmerter, luftplager, kvalme, forstoppelse og diaré, og er den vanligste årsaken til mageplager. Sykdommen rammer én av ti nordmenn, men kun toppen av isberget (20-30 prosent) oppsøker lege.

– De 70-80 prosentene som ikke oppsøker lege, neglisjerer symptomene og betrakter dem som en del av hverdagen. Det betyr at antall individer som lider av IBS, langt overstiger det som er angitt for den norske befolkningen. Har du IBS er du virkelig ikke alene om det, sier Birgitte Berentsen.

Berentsen er prosjektleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer ved Haukeland universitetssykehus. 

LES OGSÅ: Blir du lett mett og kvalm med smerter i magen?

IBS fører ikke til alvorlig sykdom

Symptomene kan være svært plagsomme, men irritabel tarm utvikler seg ikke til alvorlig sykdom.

– Forskning viser faktisk at personer med IBS har mye lavere sannsynlighet for å utvikle kreft enn det som er gjennomsnittet for befolkningen. Men det reduserer livskvaliteten betraktelig, forklarer Berentsen.

Noen har plager daglig, mens andre kan ha symptomer som kommer og går – gjerne med intervaller på uker eller måneder. Graden av symptomer varierer fra person til person, og fra akseptabel til alvorlig.

– Vi anbefaler at man oppsøker lege dersom man opplever alarmerende symptomer som blod i avføringen, anemi (lav blodprosent), raskt vekttap, feber eller tegn på betennelse i kroppen. Disse symptomene kan være tegn på andre mage-tarmsykdommer.

LES OGSÅ: Har du ofte vondt i magen?

Alle bør følge lavFODMAP

LavFODMAP-dietten er utviklet på et universitet i Australia. Denne dietten går ut på å redusere inntaket av tungt fordøyelige karbohydrater (høyFODMAP) som vi fordøyer dårlig, og som kan være symptomtriggere.

Dietten strekker seg over to perioder; først en diettperiode hvor man kun spiser lavFODMAP-kost i 2-6 uker (til man får mindre symptomer), for deretter å innføre matvarer man har unngått systematisk. Slik vil man få best symptomkontroll med minst mulige begrensninger.

– Opptil 70 prosent av dem som går på lavFODMAP opplever signifikant symptomlette, sier Berentsen.

Ettersom sykdomsbildet kan være forskjellig hos den enkelte, vil Berentsen anbefale helhetlig behandling – gjerne tverrfaglig. Noen kan ha behov for fysioterapi, spesielt ved plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Andre kan ha nytte av mindfullness/oppmerksomt nærvær eller til og med hypnose for å leve bedre med smertene. 

– Dette kan man få hjelp til hos psykolog. Det å oppsøke psykolog når man har IBS betyr ikke at sykdommen sitter i hodet, men en psykolog kan hjelpe til med hvordan man takler hverdagen når man lever med en kronisk lidelse, og smerte som går utover livskvaliteten. 

LES OGSÅ: 7 magesykdommer du bør kjenne til

Kost- og livsstilsendringer har vært til god hjelp

Julianne Lyngstad (30) har slitt med magen siden hun var 17 år. To år senere fikk hun diagnosen irritabel tarm-syndrom (IBS). Hun jobber som forfatter, foredragsholder og helseblogger, med fokus på IBS. Hun har fremdeles plager med magen, men kost- og livsstilsendringer har hjulpet henne betraktelig.

– Jeg opplevde lindring på få dager ved å redusere på FODMAPs i kostholdet, og dette gjelder absolutt for flere. Andre trenger mer tid, mens noen ikke opplever stor forbedring.

Har du nettopp fått diagnosen IBS, kan det være mye å sette seg inn i. LavFODMAP-dietten vil være første steg på veien.

– Les deg godt opp før du setter i gang, og få en oversikt over matvarene som er høy- og lavFODMAP. Sørg for å skrive mat- og symptomdagbok underveis for å få god oversikt. Det er ingen dum idé å ta kontakt med en ernæringsfysiolog for å få hjelp til dette, spesielt hvis du synes det blir litt mye i starten.

LES OGSÅ: Cecilie slet med irritabel tarm: Ny diett fikk orden på magen

Må prøve og feile

Andre generelle råd for å kunne leve bedre med IBS, er å fokusere på å spise regelmessige måltider, næringsrik og «magevennlig» mat laget fra bunn, være i aktivitet og ikke minst å jobbe med stresmestring. Stress er nemlig en stor trigger for mange som har IBS, ifølge Lyngstad.

– Hvordan man håndterer det å leve med IBS er veldig individuelt. Det er ofte mye prøving og feiling om man har slitt med magen over lang tid, men dette er noe man lærer av, og det er gode erfaringer å ta med seg videre i livet. 

Lyngstad tror at mange sliter med å slå seg til ro med diagnosen IBS, og fortsetter å jakte på hva årsaken kan være, i stedet for å fokusere på hva man kan gjøre for å bedre situasjonen slik den er.

– Det er utrolig mye vi selv kan gjøre med vår egen livsstil, men det krever selvsagt en god del egeninnsats. Men innsatsen er uten tvil verdt det!

Generelle råd til personer med IBS:

  • Spis regelmessige måltider, tygg maten godt, og ta det med ro rundt måltidene.
  • Unngå å hoppe over måltider, og ikke la det gå mer enn tre-fire timer mellom måltidene.
  • Drikk minst åtte glass vann (1-1,5 liter) om dagen.
  • Begrens te og kaffe med koffein til to-tre kopper om dagen.
  • Vær forsiktig med alkohol og kullsyreholdige drikker.
  • Begrens inntak av frukt til tre porsjoner (80 gram per porsjon) om dagen.
  • Unngå sukkerfri tyggegummi/pastiller.
  • Sjekk ingredienslisten i matvarer i butikken.


Kilde: Birgitte Berentsen. 

Til forsiden