TA SEG EN FESTRØYK: Mange undervurderer både antall røyk og helserisiko når de festrøyker.  Foto: Shutterstock / Robert Neumann
TA SEG EN FESTRØYK: Mange undervurderer både antall røyk og helserisiko når de festrøyker. Foto: Shutterstock / Robert Neumann
Festrøyk

Ja, det er farlig å ta seg en festrøyk i ny og ne!

- Det er antakelig liten forskjell på å røyke en tjuepakning hver lørdag og tre røyk per dag, sier eksperten.

Er du en av dem som ikke kaller deg selv en røyker, men likevel ikke er fremmed for å ta med deg en tjuepakning på fest? Røyk øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft, og festrøyken er helsefarlig akkurat som den daglige. 

- Generelt kan vi si at det er en dose-respons-sammenheng mellom røyking og helseskader. Det vil si at jo mer et individ røyker, jo større er risikoen for å pådra seg røykerelatert sykdom, sier Gunnar Sæbø ved avdeling for rusmiddeltiltak ved Folkehelseinstituttet.

- Videre finnes det ikke noen sikker nedre grense for et risikofritt sigarettkonsum, det er derfor det anbefales å avstå fra all sigarettrøyking. Selv et så lavt konsum som èn sigarett per dag har vist seg å være forbundet med risiko for kreft (lunge, blære) og hjerte/kar-lidelser - riktignok over en tredveårsperiode. Antakelig er det liten forskjell på å røyke en tjuepakning hver lørdag og tre røyk per dag, fordi det på sikt er det samlede konsumet som er avgjørende for risikoen for røykerelatert sykdom og død, sier han. 

LES OGSÅ: Derfor er røyk mer skadelig for kvinner

Mange er ikke klare over helserisikoen

Tall fra SSB viser at andelen som røyker daglig har gått ned fra 25 prosent i 2005 til 13 prosent i 2015. Av-og-til-røykerne var det langt færre av tidligere – 11 prosent i 2005, men nedgangen de siste ti årene er lang lavere, da ni prosent oppgir å røyke av og til i 2015. Det er dessuten sannsynlig at mange festrøykere undervurdere hva røyken har å si for helsa.

- Man regner med noe underrapportering blant alle røykergrupper når det gjelder selvoppgitt størrelse på forbruket, fordi røyking har blitt denormalisert og de aller fleste vet at det er farlig å røyke. Mange «av og til»-røykere mener imidlertid at deres tobakksbruk ikke har betydning for helsa, forteller Sæbø. 

Helle S. Grøttum, som er generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Astma og allergi, mener mange kan undervurdere mye festrøyking det faktisk blir. Det er fort gjort at den ene ukentlige festen får selskap av et par ekstra utepils, og plutselig røyker du halve uken. 

- Det er fort gjort å undervurdere helserisikoen ved fest- og helgerøyking fordi man ofte røyker mer enn man innrømmer for seg selv. Mange mener de kun festrøyker men hvis de er ærlige med seg selv er det oftere enn i helgen. Det er lett å finne en festlig anledning og dermed ta en røyk eller to. I sum er man fort oppe i samme antall som mange dagligrøykere, sier hun. 

LES OGSÅ: - Jeg drikker et glass vin hver kveld 

Bare litt røyk øker risikoen for kreft

- Begrepet «festrøyking» er vidt og udefinerbart. Alt avhenger selvsagt av hvor ofte du er på fest og hvor mye du røyker da, sier Anne Lise Ryel, som er generalsekretær i Kreftforeningen. 

- Forskning viser at selv lite røyking kan være skadelig, men det er individuelt hvor mye som skal til før man tar skade av det. Tar du et par sigaretter på julebordet èn gang i året er det ikke så skadelig, men går det med en tjuepakning hver helg, er det selvsagt langt verre. En annen risiko med å ta en røyk «en gang i blant» er faren for å bli nikotinavhengig. Man kan bli avhengig av nikotin uten å røyke daglig, og da kan en røyk av og til fort skli ut og ende i dagligrøyking. 

Ifølge henne er det den daglige røyken som gir størst kreftfare, men det betyr altså ikke at ikke helgerøyken også bør unngås. Hun viser til dansk forskning gjort ved instituttet for Epidemologisk Kræftforskning i 2006 som viser at festrøykere har høyere risiko for blærekreft og andre tobakksrelaterte kreftsykdommer enn ikke-røykere. 

- Det er dokumentert at røyk og tobakk kan føre til kreft i øvre del av luftveiene, kreft i strupehodet, kreft i spiserør, kreft i luftrør, bronkie og lunge, akutt leukemi, kreft i mage, tykktarm, endetarm, bukspyttkjertel, nyre og urinleder, samt kreft i livmorhalsen og blæren, forteller hun. 

ØKER RISIKOEN FOR KREFT: Det å ta seg en røyk i ny og ne øker risikoen for kreft betraktelig. Foto: Shutterstock / Photographee.eu
ØKER RISIKOEN FOR KREFT: Det å ta seg en røyk i ny og ne øker risikoen for kreft betraktelig. Foto: Shutterstock / Photographee.eu Vis mer

LES OGSÅ: 10 kreftsymptomer du ikke må overse

Risikoen reduseres noen år etter røykeslutt

Det er med andre ord mange fordeler ved å stumpe røyken helt. For noen reduseres risikoen for kreft allerede fem år etter at du har tatt din siste røyk, ifølge Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. 

- Og fordelen med å slutte blir bare større og større med tiden. Endring i risiko etter røykeslutt er best kjent for lungekreft, men også for andre røykerelaterte kreftformer reduseres risikoen etter røykeslutt. 

Tips til deg som vil stumpe røyken: Ifølge Helsedirektoratet dobler nikotinlegemidler sjansen for å lykkes med røykeslutt. Ellers finnes det råd til deg som vil stumpe røyken på Helsenorge.no. Slutta (tidligere røyketelefonen) tilbyr gratis oppfølging ved røykeslutt: 800 400 85.

LES OGSÅ: Hjerneslag - halvparten kan forhindres

Til forsiden