GRIPE INN: Hvorfor er det egentlig sånn at vi ofte ikke tør å gripe inn i situasjoner hvor folk kanskje trenger hjelp? Ifølge ekspertene er det ulike mekanismer som spiller inn på hvordan vi reagerer.  Foto: Shutterstock / ANURAK PONGPATIMET
GRIPE INN: Hvorfor er det egentlig sånn at vi ofte ikke tør å gripe inn i situasjoner hvor folk kanskje trenger hjelp? Ifølge ekspertene er det ulike mekanismer som spiller inn på hvordan vi reagerer. Foto: Shutterstock / ANURAK PONGPATIMETVis mer

Gripe Inn

- Jeg ble sint og på impuls gikk jeg mot guttegjengen. Da jeg nærmet meg så jeg i øynene deres at de så ganske skremte ut

Helene Dalland grep inn da hun så «Stina» bli mobbet på skolebussen. Hvorfor er det ikke flere som gjør det?

I dag har Helene Dalland, som driver bloggen Forbipolene, god kontakt med «Stina» og familien hennes. For halvannet år siden møttes de to under mindre hyggelige omstendigheter under en busstur i Stjørdal. Dalland var på vei hjem etter en handletur, og Stina hadde vært på skolen.

- Jeg skulle til å putte musikk i ørene, men ble stoppet av at jeg hørte en guttegjeng som satt bakerst i bussen og ropte etter «Stina», forteller Dalland. 

Ropingen var ikke av det hyggelige slaget, og etterhvert snudde Dalland seg mot en jente i 10-årsalderen, og spurte om det var hun som het «Stina». Det var det. 

GREP INN: Helene Dalland tok en prat med guttegjengen som mobbet «Stina», men mange griper ikke inn i slike situasjoner.  Foto: FOTO: Privat
GREP INN: Helene Dalland tok en prat med guttegjengen som mobbet «Stina», men mange griper ikke inn i slike situasjoner. Foto: FOTO: Privat Vis mer

- Jeg ble sint, og litt på impuls gikk jeg mot guttegjengen. Da jeg nærmet meg så jeg i øynene deres at de så ganske skremte ut, så jeg bestemte meg for å være litt mild mot dem. Jeg forklarte dem at dette måtte de ikke gjøre, og at nå er det så mye fokus på mobbing, at de voksne følger med. Vi ser dere.

LES OGSÅ: Ønsker du å konfrontere mobberen fra ungdomstiden? Les dette først! 

- Bedre å risikere å være dramatisk

Dalland, som er svært engasjert i mobbeproblematikk gikk så tilbake til «Stina», som takket henne for det hun hadde gjort. De to ble sittende å spise godteri og snakke om mobbing og kjendiser resten av turen. Dalland fikk telefonnummeret til moren til «Stina», og da hun gikk av bussen ringte hun henne. 

- Det å gå bort til guttene var egentlig ikke noe jeg tenkte over. Jeg vet hvor alvorlig mobbing kan bli, og det var nok litt på impuls. 

Dalland reagerte raskt, men likevel synes hun flere på bussen kunne vist at de brydde seg. 

- Jeg vet ikke hvorfor folk ikke griper inn oftere. Mange som har vært mobba sier jo det i ettertid - at det verste var at ingen grep inn. Jeg visste jo heller ikke med en gang om dette egentlig var mobbing, men da tenker jeg at da får du heller bare risikere å være litt dramatisk, mener hun. 

LES OGSÅ: Frida (21) ble offer for taus mobbing

Redde for å ta feil

Aksel Tjora er sosiolog og professor ved NTNU, og var også medvirkende i TV 2-serien «Hvem bryr seg». Han forteller at det er mye som spiller inn på om hvorvidt vi griper inn i en situasjon hvor noen kunne trengt hjelp. 

- Her er det ulike mekanismer, men det umiddelbare er at det enkle er å ikke gripe inn. Av og til forstår vi etterpå at vi skulle gjort noe, men om vi observerer noen som for eksempel blir mobbet så vil vi helst være helt sikre på at det er det som skjer og at vi har forstått situasjonen. En annen ting er at det er risikabelt å gripe inn i visse situasjoner og at vi risikerer å sette oss selv i fare. 

I tillegg mener han at dagens mediesamfunn kan gjøre oss litt mindre oppmerksomme enn tidligere. Går du på bussen i dag, sitter nesten samtlige med propper i ørene og nesten ned i en liten skjerm. 

- En annen ting er at vi er veldig forsiktige med å blande oss inn i andres business. Dette kan være positivt når det gjelder privatlivets fred, men også en åpenbart negativ side. Det er dette vi sosiologer kaller «høflig uoppmerksomhet», det vil si at vi ser litt i en annen retning når vi kommer over noe som ikke er «helt normalt», for å skåne andre, men som også kan føre.

LES OGSÅ: Hanne (42) mistet lillebroren i blind vold

Når én griper inn, følger de andre etter

Men går du alene på gata en sen kveld og ser noen som trenger hjelp, er det faktisk større sjanse for at du blander deg, enn om du står på en full buss midt i rushen. 

- Dette er sammensatt, men det mest sentrale er det vi kaller tilskuereffekten, forteller psykolog Jørgen Flor. 

Jo flere tilskuere det er, jo mindre er sjansen for at noen griper inn. Hypotesene rundt hvorfor det er slik er mange. En av dem er at når vi er flere så tenker vi også at ansvaret fordeles på flere mennesker, og det er ikke bare ditt. Dessuten ser vi til de rundt oss når vi ikke er helt sikre på hvordan vi bør reagere. Gjør ikke de andre noe, så vil vi sannsynligvis ikke gjøre noe selv heller. 

Om én person griper inn, så vil også flere gjøre det

- Det som skjer når det er mange til stede, er at når usikkerheten kommer så ser vi rundt oss på de andre for å se hva som bør gjøres. Når de bare står der, gjør vi det samme. Men om én person griper inn, så vil også flere gjøre det, forteller Flor. 

Han er forsiktig med å snakke om moral i forbindelse med det å gripe inn, fordi det er så mange faktorer som er med på å avgjøre hva vi gjør.

- Vi er så automatiserte i en sånn situasjon, at det er jo ikke en bevisst prosess. 

LES OGSÅ: Slik reagerer vi forskjellig i krisesituasjoner

Lettere å blande seg som allierte

Ifølge Aksel Tjora er det dessuten lettere for oss å blande oss om vi er flere.  

- Det er lettere å alliere seg med andre; da blir man et lite samfunn i miniatyr som gjør dette sammen, og det blir også tydeligere for den guttegjengen at dette er er ikke greit - dette er helt feil. 

En annen faktor som kan holde oss litt tilbake er at vi i de fleste situasjoner vil ende opp med å vurdere situasjonen som at det ikke er noen fare på ferde. At det som kan se ut som mobbing, sikkert bare er litt kameratslig knuffing mellom venner. 

- Det er en generell tendens at vi prøver å normalisere situasjoner. Om vi ser en mann som ligger på en benk, så tenker vi at han har drukket seg full og sovnet der. Så ser vi etter om han går kledd slik at vi kan se for oss at dette er en person som godt kan drikke seg full og sovne på en benk. Går han kledd i fin dress er det lettere å tenke at her har det skjedd noe, men ellers vil vi prøve å normalisere. Det mange gjør er da at de stopper, stusser litt, og går videre, forteller Tjora. 

- Det gjør jo at vi griper inn en gang for sjeldent heller enn en gang for mye, og som samfunn så er vi nok litt for forsiktige. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: