Antonette Brevik (28) husker veldig godt dagen hun fikk mensen for første gang. Hun var 12 år gammel, vel uvitende om hva mensen faktisk er.

- Jeg så blodet på papiret og tenkte: Herlighet, nå har jeg fått et sår. Det er noe alvorlig galt!

Hun ropte på mammaen sin: «Mamma, jeg har blod i trusa, og jeg har vondt!» Moren kunne berolige henne med at det «bare» var mensen, og at det ikke var noe å bekymre seg for.

Likevel skulle det vise seg å by på problemer: Antonette opplevde nemlig veldig kraftige blødninger, samt uregelmessige blødninger. Moren sa at det mest sannsynlig ville gå seg til, men det gjorde det aldri.

- Tiden gikk, og blødningene var så kraftige at de gikk utover livskvaliteten min, sier Antonette.

Måtte bli hjemme

De første tre dagene av menstruasjonen var Antonette stort sett bare hjemme. Hun var så redd for å blø gjennom klærne. Det skjedde noen ganger på skolen, og hun skammet seg veldig.

- Jeg husker godt at jeg ofte dro gråtende hjem fra skolen, med gjennomblødde bukser. De første dagene av mensen skulket jeg ofte skolen, fordi jeg var så redd for å blø gjennom. Jeg gikk jo glipp av en del på grunn av dette.