Antonette Brevik (28) husker veldig godt dagen hun fikk mensen for første gang. Hun var 12 år gammel, vel uvitende om hva mensen faktisk er.

- Jeg så blodet på papiret og tenkte: Herlighet, nå har jeg fått et sår. Det er noe alvorlig galt!

Hun ropte på mammaen sin: «Mamma, jeg har blod i trusa, og jeg har vondt!» Moren kunne berolige henne med at det «bare» var mensen, og at det ikke var noe å bekymre seg for.

Likevel skulle det vise seg å by på problemer: Antonette opplevde nemlig veldig kraftige blødninger, samt uregelmessige blødninger. Moren sa at det mest sannsynlig ville gå seg til, men det gjorde det aldri.

- Tiden gikk, og blødningene var så kraftige at de gikk utover livskvaliteten min, sier Antonette.

- Jeg ble frisk av ME

Måtte bli hjemme

De første tre dagene av menstruasjonen var Antonette stort sett bare hjemme. Hun var så redd for å blø gjennom klærne. Det skjedde noen ganger på skolen, og hun skammet seg veldig.

- Jeg husker godt at jeg ofte dro gråtende hjem fra skolen, med gjennomblødde bukser. De første dagene av mensen skulket jeg ofte skolen, fordi jeg var så redd for å blø gjennom. Jeg gikk jo glipp av en del på grunn av dette.

Å være med på gymtimer eller annen trening under mensen, var det bare å glemme. Antonette husker spesielt godt en gang hun skulle prøve seg på dans – noe som beskriver problematikken godt.

- Jeg puttet inn en stor tampong før jeg dro, og det tok en halvtime å komme frem. Da jeg gikk av bussen, hadde jeg blødd gjennom tampongen. Jeg satte inn en ny tampong, og to bind, for å helgardere meg. Etter 10 minutter på dansetimen, kjente jeg at jeg blødde igjennom, så jeg løp ut derfra, sier hun, og legger til:

- Disse utfordringene førte til at jeg hadde et veldig anstrengt forhold til kroppen min i mange år.

Om mensen under 'Kompani Lauritzen': - Befalet tok ingen hensyn!

Jernmangelanemi

I et håp om å finne ut hva de kraftige blødningene skyldtes, oppsøkte Antonette en helsestasjon. Hun fikk beskjed om at de ikke fant noe unormalt.

- Jeg begynte på p-piller ved 15-16-årsalderen, for å se om det ville redusere blødningene. Jeg prøvde fem-seks ulike p-pille-merker før jeg fant noe som hjalp litt. P-pille-merket Yaz bidro til at jeg ikke holdt på å blø i hjel.

På grunn av de kraftige blødningene, har Antonette slitt mye med jernmangelanemi. Jernlagrene har vært såpass lave til tider, at hun nesten har måttet få intravenøs behandling.

- Jeg tar jerntabletter, men det fører jo med seg noen bivirkninger, som forstoppelse blant annet.

Frøydis måtte bruke to tamponger og flere bind samtidig

Prevensjonen som endret alt

Antonette har tre barn. Hun forteller at første svangerskap var et uhell. Hun glemte en p-pille, og det resulterte i tvillinger. Andre svangerskap var planlagt, og da hun sluttet på p-pilla, kom de kraftige blødningene tilbake.

- Vi prøvde i et halvt år før jeg ble gravid. Under denne perioden fikk jeg en medisin som skulle ta vekk de verste blødningene, men det hjalp lite.

Mellom første og andre svangerskap prøvde Antonette p-stav, men det hadde ingen effekt på blødningene. Men etter andre svangerskap, valgte hun å prøve ut hormonspiral, som har vist seg å være prevensjonsmiddelet med best effekt mot blødninger.

- Etter jeg fikk hormonspiral har jeg nesten ikke blødd noe. Det har vært en «life changer» for meg.

Om du skal prøve forskjellige prevensjonsmidler, er det anbefalt å bruke det samme prevensjonsmidlet i seks måneder, for at det skal ha effekt.

- Det er ganske kjipt at man skal måtte prøve så mye forskjellig for å se om det har effekt – det har tatt veldig lang tid.

Hva tyder på unormale blødninger?

Det kan være vanskelig å vite hva som er unormalt kraftige blødninger. Ifølge Kirsten Hald, avdelingsleder og overlege ved gynekologisk avdeling, ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus, er det sjelden noe man måler, da det er praktisk vanskelig å måle.

- I studier pleier man å regne 100 ml og mer i løpet av en menstruasjon for kraftig blødning. Vi behandler stort sett kvinner med kraftige blødninger ut ifra hva de selv synes er plagsomt. Når man har målt blødningsmengden i studier, og samtidig spør kvinnene om de blør mye, lite, eller normalt, er det ikke særlig sammenheng mellom mengden og hvordan de selv oppfatter det.

Av og til blør kvinner så mye at de får svært lav blodprosent, men selv normal menstruasjonsmengde kan gi lav blodprosent og lavt jerninnhold om kvinnen ikke får tilstrekkelig med jern gjennom kosten, eller tar tilskudd.

Hald forklarer at det finnes svært mange årsaker til kraftige blødninger: Det kan være sykdommer i livmoren, som muskelknuter eller adenomyose for eksempel. Polypper inne i livmoren er også svært vanlig.

- Disse gir vanligvis ikke kraftige blødninger, men kan gi uregelmessigheter. Hormonelle endringer i kroppen gir også blødningsforstyrrelser av forskjellige slag. Hormonelle endringer er naturlig de første og siste årene man har menstruasjon. De kan også komme av fysiske eller psykiske ytre påvirkninger.

Bivirkninger av koronavaksinen: - Plutselig blødde jeg hver dag i 15 dager

Ingen vet årsaken til blødningene

Per dags dato har ingen leger klart å finne ut hvorfor Antonette har så kraftige blødninger.

- Jeg har slått meg til ro med at det bare er sånn. Det er flere i familien som sliter med kraftige blødninger, sier hun, og legger til:

- Jeg håper at det å være åpen, kan bidra til å fjerne stigma. Mensen er ikke tabu, sier hun bestemt.

Behandling ved kraftige blødninger

Overlege Kirsten Hald sier det finnes ulike behandlinger man kan prøve.

- Hva slags behandling er vanlig?

- Det finnes mye forskjellig. Blant annet hormonbehandling (p-piller, hormonspiral, og så videre) er ofte effektiv behandling uavhengig av årsak. Kirurgi kan være nødvendig hos noen, hvor man kan fjerne livmorslimhinnen, muskelknutene, eller hele livmoren, sier Hald.

Kreftsvulster kan også gi blødninger, men det er sjelden før overgangsalder.

- Ved blødninger etter at man har sluttet å menstruere (overgangsalder) skal man alltid søke lege for å sjekke dette. Hos yngre kvinner kan man se det an litt, da det er vanlig og oftest forbigående. Men om det varer i noen måneder, bør man få det undersøkt, spesielt med tanke på forandringer i livmorhalsen (om man ikke nylig har sjekket seg med celleprøve).