På en gammel seter i Skjåk i Gudbrandsdalen, kanskje et av de mest nasjonalromantiske steder en kan tenke seg, ligger en bok. Boken ble utgitt i 1947 og handler om barnehelse. Sveinung er sammen med kjæresten sin, Eldri, på familiens seter.

Paret møttes på jobb, mer nøyaktig på intensivavdelingen for nyfødte hvor hun jobbet som sykepleier før hun ble jordmor.

Han hadde flørtet med henne ved å forsøke å snakke gudbrandsdøl, og selv om ikke det slo helt an der og da, skulle det altså bli dem.

Så da han ser den gamle legeboken ligge der, plukker han den nærmest automatisk opp og begynner å lese. Mellom de to permene ramses det opp alle de tilstandene som kunne ramme barn i 1950-årene, men som han selv aldri hadde sett.

Kristin Gjelsvik raser etter mammashaming

«Emosjonell dumping»: - Disse menneskene slutter ikke før du setter en grense

«Døde av banale ting»

Likevel blir dette øyeblikket, og denne boken, utgangspunktet for et større prosjekt om barnehelse, som Sveinung snart setter i gang.

– Tuberkulose, blodforgiftning, meslinger... De døde av helt banale ting som vi i dag har vaksiner og medisiner mot.

Selv vokser han opp på 70- og 80-tallet. På den tiden døde barn av hjernehinnebetennelse og uforklarlig spedbarnsdød, også kalt krybbedød, var heller ikke uvanlig. I dag er det så og si borte.

Han ble nysgjerrig og begynte derfor å undersøke hvordan utviklingen i barnehelsen har vært fra 1950 til i dag. Det han fant ut var at barnedødeligheten er gått ned med over 90 prosent fra 1952 til i dag.

Likevel har vi aldri vært så bekymret for barna våre som vi er i dag, hvordan kan det ha seg?

– Vi er heldige i Norge. Vi er blant de land i verden som scorer høyest på barnehelse. Barnehelse en refleksjon av generell velstand i samfunnet. At det går så bra med barna våre, viser hvor heldige vi er. Samtidig er instinktene våre, som foreldre, fremdeles der. Vi er bekymra for barna våre. Det har vi alltid vært, og det skal vi være.

Larsen har en allsidig bakgrunn. Han har jobbet som journalist i NRK, gartner, postbud, ambulansearbeider, sikkerhetsvakt og som offiser på utenlandstjeneste med Forsvaret. Som 26-åring bestemte han seg for å studere noe han lenge hadde vært nysgjerrig på: nemlig medisin. Og 20 år etter er han fortsatt nysgjerrig og trives fortsatt godt med yrkesvalget sitt.

Da akuttlegens toåring lå livløs i bassenget, glemte han alt han kunne om livredning

«Greier ikke å skille»

Selv har han og samboeren en ganske så ny baby- 9 måneder gamle Hedda. Han kjenner ofte på bekymringen for at noe skal skje henne. Mens samboeren hans, Eldri, er det han kaller fornuftens stemme, skal det ikke mer enn et host i fra vognen på verandaen før han løper bort og sjekker at jenta har det bra.

I begynnelsen av boken sin, Barnelegens beste råd, skildrer han en dag da Hedda var åtte uker gammel. Han hadde tatt et legevikariat på Træna, en øy utenfor kysten av Helgeland. Den første fridagen hans tok de nybakte foreldrene med seg babyen og gikk til utkanten av øya. Mens de drikker kaffe og nyter utsikten og Hedda sover godt i vognen, får Sveinung øye på to havørner som sirkler over dem.

«De fløy så lavt, hva hvis de tok Hedda i vogna og fløy vekk med henne? Jeg tok meg selv i å vurdere avstanden mellom meg og barnevogna. Jeg kunne fint rekke å vekke henne og løfte henne opp fra vogna og inn i tryggheten under gapahuken.»

– Jeg følte en irrasjonell frykt for at ørnen skulle ta babyen vår.

To dager etter virustesten, ble nyfødte Cassandra innkalt til sykehuset

Han beskriver videre hvordan pulsen hans senker seg igjen når ørnene forsvinner. Da kikker han på Eldri, hun viser ingen tegn til å ha bekymret seg for det samme.

– Eldri er en stødig dame og en kjempeviktig del av mitt liv, og så ler hun av de dårlige vitsene mine og alt det dumme jeg gjør. Vi har jo jobbet sammen. En gang begynte jeg å dosere medisiner i søvne, det syntes hun var moro og ba meg presisere dosen. Det gjorde jeg. Til frokosten husket jeg ingenting, men Eldri lo godt mens vi drakk kaffe.

LES OGSÅ: Barnesikring - Med de giftigste plantene kan selv en smak være farlig

Larsen vet jo at det var helt irrasjonelt å tenke at ørnene ville ta babyen, men han sier at det er helt naturlig å være bekymret for alt når man har barn, og derfor skjønner han også godt at foreldre blir redde når noe er i veien med arvingene.

– Vi er bekymret for at barna er syke, og det skal vi jo være. Samtidig har barnehelsa aldri vært bedre enn i dag. Jeg greier ikke å skille sjøl, mellom det emosjonelle og det rasjonelle, når det kommer til mine egne. Mange av foreldrene jeg møter har det på samme måte.

Lege om populært vitamintilskudd: - Kan gi misfarging av huden

Dr. Google

Han understreker at på grunn av det ville han aldri finne på å vurdere sine egne barn. Han og Eldri har derfor bestemt at de drar på legevakta som alle de andre.

En av de berikende sider ved å være lege, hvis man er åpen for det, er at man møter mange mennesker. Folk som går gjennom tøffe tak. Noen har alvorlig syke barn og er nedlesset i bekymring.

– Jeg møter mange tapre mennesker.. Hva de greier å stå i som jeg ikke ville greid selv! utbryter han, som sier at det er noe som gjør han veldig ydmyk. Derfor forsvinner også det overflatiske ved yrket.

– Jeg var hysterisk og fortalte 113 at han var livløs

LES OGSÅ: Hver fjerde kvinne sliter med denne plagen

Og mens vi er inne på foreldre, hva tenker egentlig legen om dagens mødre og fedre som leser seg opp på forhånd og så og si har diagnosen klar når de kommer til doktoren?

– Mange snakker jo om fenomenet "Dr. Google" og det tror jeg er kommet for å bli. Foreldre i dag er unge mennesker, altså i 30-årene. De har lest seg opp og kan mye. Men jeg føler meg ikke truet av det, for kunnskap er en ting, det er noe helt annet å sette det ut i livet. Å sette kunnskapen ut i praksis tar år å lære seg. Å studere medisin er bare begynnelsen.

Han sier man må huske at barn venner seg veldig fort til symptomene sine. For en voksen kan to uker gå veldig fort, mens det kan virke som en evighet for et barn.

Og en av de tilstandene han og kollegaene hans absolutt ser aller mest av, er små barn med forstoppelse. Spesielt hos jenter kan dette igjen føre til urinveisinfeksjon.

Etter fødselen mistet Kjersti brått kontrollen over beina sine

Forstår, men har ikke språk

– Hvordan kan vi enklest mulig snakke med barna og finne ut hva de går og tenker på?

– Språket. Barn er som regel mer utviklet intellektuelt sett enn språklig. Derfor er det lurt å tilpasse språket til barnets ordforståelse samtidig som det er viktig å huske at barn kan lett forstå ganske omfattende resonnementer, selv om de ikke er modne nok i språket til å kunne forklare det, på samme måte som oss voksne.

Det virker som legen har det meste på stell. Han bor i en idyllisk hageby i Trondheim, hvor barna kan springe fritt, en spennende jobb og masse kompetanse, men han vil likevel ikke karakterisere seg selv som spesielt vellykket. Tross alt, sier han at han, som alle andre, strever med hverdagsting:

– Jeg sliter med det samme som alle de andre. Grensesetting, tidspress, skjermtid og smarttelefonpress, sier tobarnspappaen. Han forteller at derfor har han blitt veldig opptatt av å lese bøker for og sammen med barna sine, og da er favoritten Roald Dahl og Martin Widmark.

LES OGSÅ: Skjermtid: I 2022 skal denne familien tilbringe 1000 timer utendørs

Men han har tatt et lite grep selv når det kommer til egen skjermtid:

Når barnelegen selv skal på ferie tar han heller med seg en sånn gammeldags, billig knappetelefon. På den måten sparer han seg fra å bli distrahert og kan heller ha oppmerksomheten rettet mot familien sin. Det er også noe han råder andre foreldre til, for nesa i telefonen er noe han sier han ser alt for mye av på ferie.

- Jeg sitter klar med spyposen selv på korte turer

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no