Marion Aavik var 16 år da de første symptomene meldte seg: Smerter, uopplagthet og diffuse plager. I tillegg hadde hun alltid hatt hypermobile ledd, men det festlig partytrikset var det minste av Marions problemer:

– Jeg gikk på Taekwon-do, men hadde så sterke smerter at jeg måtte slutte. I helsevesenet fikk jeg beskjed om å ta det roligere, men ikke særlig andre råd om hva jeg burde gjøre, forteller Marion Aavik (44).

I tjueårene tok hun jobb på kontor, og fikk raskt både musearm og betennelser i ryggen.

– Jeg undret meg over hvorfor det skjedde. Alle andre klarte jo å gå på jobb, men ikke jeg. Var jeg pysete? Tålte jeg lite? Men innerst inne visste jeg at det ikke var sant. Egentlig ser jeg jo på meg selv som robust.

Måtte leve med smertene

Marion beskriver smerter, søvnløshet og apetittløshet, og at hun ble henvist til utredning, uten at man fant årsaken til plagene.

– Jeg fikk beskjed om å trene og spise sunt, men det gjorde jeg jo allerede. Etter å ha levd så lenge med smerter fulgte jeg alle nasjonale råd om kosthold og trening. På den tiden trente jeg tre-fire ganger i uken og var normalvektig. Jeg fikk beskjed om at smertene bare var noe jeg måtte leve med.