Kronisk sykdom kan ramme alle, selv topptrente idrettsutøvere. Den danske tennisstjernen Caroline Wozniacki (30) var på toppen av idrettskarrieren sin da hun fikk en uventet diagnose.
Allerede som 15-åring begynte Caroline å spille i WTA-touren, som er den øverste serien for kvinnelige profesjonelle tennisspillere.
Her har hun blant annet spilt flere kamper mot venninnen Serena Williams, som også var en av brudepikene hennes da hun i juni 2019 giftet seg med den tidligere basketballspilleren David Lee.
Caroline var lenge rangert som en av verdens aller beste tennisspillere og ett av høydepunktene i karrieren var seieren i Australian Open i 2018. Senere samme år skulle hun imidlertid få en beskjed som forandret alt.
– Bare et par måneder etter at jeg hadde spilt en av mine aller beste tenniskamper, begynte jeg å føle meg i dårlig form og jeg tapte noen kamper som jeg vanligvis ville forvente å vinne. Jeg trodde først at det bare skyldtes trøtthet fordi jeg hadde spilt for mye, forteller hun til KK.
– Jeg følte meg hele tiden utslitt og kunne sove 12-13 timer hver natt, i tillegg til at jeg sov tre-fire timer på dagtid etter trening. Livet bestod kun av å sove, spise og trene, jeg hadde ikke energi til noe mer. Jeg hadde også store leddsmerter, og var andpusten og svimmel mens jeg spilte. Det var som å bli truffet av en buss samtidig som du har kyssesyken.
– En morgen våknet jeg og klarte ikke komme meg ut av senga. Smertene var så intense at jeg ikke en gang klarte å løfte armene mine for å gre håret eller børste tennene. Det var skikkelig skummelt.
Ble ikke tatt på alvor
Caroline blir overbevist om at noe må være alvorlig galt og tankene går naturlig nok til kreft og andre livstruende sykdommer.
Bekymret oppsøker hun flere leger for å finne ut hva som kan være årsaken til helseproblemene, men responsen hun får er ikke helt som forventet.
– Ingen kunne hjelpe meg. De mente at jeg bare var ute av form, at jeg kanskje var gravid eller at jeg behøvde å oppsøke en psykolog. Men jeg visste at kroppen min reagerte på noe og det var skremmende å ikke vite hva det var.
– Det var frustrerende å ikke bli tatt på alvor av legene. Jeg var kjent for å være blant de best trente kvinnene i serien, jeg hadde løpt maraton og var i toppform. Gjennom WTA hadde jeg tilgang på noen av de beste legene, om de ikke tok meg seriøst kunne jeg ikke forestille meg hvordan andre kvinner blir møtt når de kommer inn til legen med samme typen symptomer.
Ida fikk diagnosen som 15-åring: - Det var godt å vite at det ikke bare var noe i hodet mitt
Først etter å ha konsultert fire-fem leger blir Caroline henvist til en revmatolog, som gir henne diagnosen revmatoid artritt. Dette er en type leddgikt hvor betennelse gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Sykdommen starter oftest i femtiårene, men kan ramme folk i alle aldre.
For en topptrent idrettsutøver som Caroline kommer diagnosen som et stort sjokk.
– Mine første spørsmål til legen var hvilken betydning dette ville få for livet mitt på lang sikt. Ville jeg kunne leve et normalt liv og ha muligheten til å få barn dersom jeg ønsket det? Legen svarte at man i dag har kommet langt, både med tanke på medisinering og forskning, slik at det ikke var noe i veien for at jeg kunne leve et helt vanlig liv.
– Men da jeg spurte om jeg fortsatt ville kunne spille tennis på toppnivå, svarte hun at hun ærlig talt ikke visste. De hadde aldri behandlet idrettsutøvere på mitt nivå for denne sykdommen tidligere. Jeg bestemte meg da for at jeg ikke ville la sykdommen stoppe meg. Selv om jeg hadde leddgikt visste jeg at jeg kunne være en av verdens beste tennisspillere og et par måneder senere vant jeg et av de største arrangementene det året. Det var trolig et av mine aller stolteste øyeblikk.
Måtte lære å lytte til kroppen
For å komme dit ga revmatologen Caroline et skreddersydd behandlingsopplegg, og i tillegg til medikamentell behandling har hun gjort en rekke livsstilsendringer som å spise mindre sukker og rødt kjøtt. Hun forsøker også å følge en antiinflammatorisk diett, det vil si å spise mat som kan være gunstig for å dempe betennelser.
Noe av det aller viktigste har imidlertid vært å lytte til kroppen og unngå stress.
– Jeg måtte lære at selv om jeg de fleste dager føler meg bra og kan gjøre det jeg ønsker, vil det komme dager hvor leddgikten har overtaket. Da er det viktig at jeg lytter til kroppen min og sørger for å få nok hvile, det er helt ok å ta en dag på sofaen, sier hun.
– Tidligere var jeg alltid den personen som kunne være på tennisbanen i timevis og så ta noen timer i treningsstudioet etterpå. Jeg ville alltid trene mer enn konkurrentene mine, men idet man får en slik diagnose må man lære seg å lytte mer til kroppen sin. Det handlet nå om kvalitet på treningen i stedet for kvantitet, så jeg begynte å tilpasse treningen etter hvordan jeg følte meg den dagen.
Marie fikk leddgikt som barn: - Jeg følte meg som den eneste
Ønsker å hjelpe andre
Etter at hun i januar valgte å legge tennisracketen på hylla, er Caroline klar for et nytt kapittel i livet sitt.
Hun jobber blant annet med kampanjen «Advantage Hers» i samarbeid med det biofarmasøytiske selskapet UCB. Målsetningen er å styrke kvinner som lever med kroniske inflammatoriske sykdommer, som revmatoid artritt, til å ta mer aktive roller i felles beslutningstaking om deres behandling.
– Fremover vil jeg definitivt stifte familie og kanskje jobbe med tv, vi får se hva fremtiden bringer, sier hun med et smil.
– Akkurat nå betyr denne kampanjen mye for meg, da jeg virkelig vil styrke kvinner i å ta kontroll over helsen sin. Gjennom Advantage Hers ønsker jeg å få kontakt med så mange kvinner som lever med disse kroniske inflammatoriske sykdommene som mulig, dele historiene våre om utfordringer og seiere, samt oppmuntre dem til å legge behandlingsplaner tilpasset deres individuelle behov.
Leddsmerter kan ha ulike årsaker
Ifølge Irina P. Midtgard, overlege og spesialist i revmatologi ved Nordlandssykehuset HF og revmatolog ved OMN klinikk i Bodø, vet man ikke helt hvorfor noen utvikler revmatoid artritt.
– Genetiske faktorer spiller en rolle, men de fleste har likevel ikke leddgikt i nærmeste familie. Miljøfaktorer, spesielt røyking, kan føre til utvikling av leddgikt. Hos personer med arvelige anlegg dobles risikoen for å utvikle leddgikt med 30-40 ganger dersom personen røyker, forklarer hun.
En årsak til at det i noen tilfeller kan ta tid å få riktig diagnose, kan ifølge Midtgard være at leddsmerter er en vanlig lidelse som oftest ikke skyldes leddgikt.
Mens bare 0,5 til en prosent av befolkningen har leddgikt, antas det at så mange som 30 til 40 prosent har smerter i leddene. Dersom man ikke kan se tydelig leddhevelser, kan det derfor være vanskelig for leger å stille riktig diagnose.
Fastleger skal imidlertid gjøre en vurdering av symptomer, ta aktuelle blodprøver og ved mistanke om leddsykdom henvise til revmatolog. Dette er spesialister med best kompetanse til å finne ut om leddplagene beror på leddgikt eller andre lidelser, for eksempel artrose eller fibromyalgi.
– Sykdommen kan starte i alle aldersgrupper, men høyest forekomst ser man omkring 60 års alder. Blant voksne har kvinner tre ganger høyere forekomst av leddgikt enn menn. Det er heller ikke sjeldent at sykdommen starter i ukene etter nylig gjennomgått fødsel, noe som skyldes endringer i hormonproduksjonen, sier hun.
Viktig å få raskt behandling
Heldigvis finnes det ifølge Midtgard i dag god behandling mot leddgikt, blant annet en rekke gode medikamenter som demper eller stanser betennelser og som hindrer destruksjon av leddet.
– Målet med behandling er å stanse sykdommen helt, men det finnes ingen helbredende behandling mot revmatoid artritt, sier hun.
– Revmatoid artritt er sykdom som er preget av gode og dårlige faser. Ved aktiv sykdom er det viktig å gå i gang med behandling så raskt som mulig.
