- Jeg begynte å få mye smerter og plager, sår og kløe. Ofte kom huden i klem, og jeg måtte dytte alt på plass – sånn som menn ofte gjør, forteller «Lina».
KK møter henne ved klinikken der hun ble opererert, hvor hun nå har vært i en oppfølgingssamtale. Hun ønsker å være anonym – og Lina er ikke hennes egentlige navn. Hun kommer fra en liten by i Norge, er 55 år, og har to barn. Hun fikk utført intimkirurgi i slutten av august i år.
Problemene oppsto da Lina for over 10 år siden gikk mye ned i vekt, da huden ble løsere over hele kroppen – også i underlivet.
- Og så hadde jeg en kjæreste som ikke likte hvordan jeg så ut.
- Hvorfor?
- Det vet jeg ikke – han aksepterte bare ikke hvordan jeg så ut. Det var nok derfor han var utro – jeg kom hjem en dag, og oppdaget det. Det har påvirket meg mye, sier Lina, som legger til at hun ikke er sammen med denne mannen lenger.
Glemmer aldri øyeblikket etter ektemannen kom inn døra fra løpetur: - Som lyn fra klar himmel
Ble interessert
Lina er tydelig på at hun tok operasjonen for sin egen del – ikke for eksens. Hun ville unnslippe plagene hun hadde gått med i så mange år. Hun fikk øynene opp for operasjon da hun snakket med en venninne.
- Venninnen min tok operasjon av kosmetiske årsaker. Hun sa at hun kun hadde hatt smerter i to dager etter operasjonen, og at hun var veldig fornøyd. Da hun viste meg før- og etterbilder, ble jeg veldig interessert, og jeg ønsket å ta sjansen, sier hun, med en liten latter.
Lina hadde først en videokonsultasjon med en kirurg, som anbefalte henne å ta kontakt med Ine.
- Han sa at Ine hadde mye erfaring, og at det sikkert ville være fint å få et kvinnelig synspunkt på det.
Grunnet en avbestilling fikk Lina time raskt. Hun har vært gjennom noen omfattende operasjoner tidligere, grunnet sykdom, så hun gruet seg ikke mye i forkant. Men hun var spent.
- Hvordan føltes det da du våknet etter operasjonen?
- Det var vondt da jeg våknet, og jeg brukte en del smertestillende. På grunn av fysisk jobb ventet jeg i tre uker før jeg var tilbake. Jeg hadde også litt blødninger, så jeg måtte på en ekstra kontroll, men det har gått seg til fint etter det. I starten gikk jeg mye i kjoler og løse bukser, men nå kan jeg ha på meg jeans uten problemer.
- Kjønnsleppene kommer i klem
Det var Ine Mørk som opererte Lina. Hun jobber som plastikkirurg ved Akademiklinikken i Oslo, og er spesielt opptatt av intimkirurgi.
- Intimkirurgi blir nærmest latterliggjort i media. Ord som «designermus» bidrar ikke til mer åpenhet, akkurat, sier hun oppgitt.
- Dessuten er det feil, det burde i så fall blitt kalt «designervulva».
Likevel er det ikke en pen vulva som er hovedfokuset til Ine. Det handler for de fleste av pasientene hennes om å ha et underliv som ikke byr på problemer i form av smerter, plager, eller som er så sjenerende at det hemmer kvinnen i hverdagen.
- Enkelte kvinner kan ikke sykle for eksempel, fordi de får gnagsår. Kjønnsleppene kommer i klem, man kan få rifter, sprekkdannelser og sår. Mange tør aldri å gå i bikini eller dra i svømmehallen med barna sine, fordi de ikke vil at andre skal se hvordan de ser ut nedentil.
Ine forklarer videre at det nesten alltid er kvinnene selv som opplever underlivet som problematisk – det er ytterst sjelden hun møter kvinner som kommer på oppfordring fra kjæreste eller ektefelle.
- Det er oftere man får høre det av barn, som påpeker at mamma har guttetiss. Det er jo ikke vondt ment.
- Jeg er redd for å vise fram lårene, magen og brystene mine
Dro til Tyskland for å lære
Ine hevder at hun er den eneste i Skandinavia som bruker akkurat sin teknikk.
- Da jeg først ønsket å lære meg intimkirurgi, studerte jeg teknikkene som de fleste bruker. Jeg syntes det var så fryktelig simpelt, og at det måtte finnes andre måter å gjøre det på.
Teknikken Ine bruker i dag, ble til etter at hun snakket med en lege hun hadde studert sammen med i Tyskland. Han fortalte henne om en spesialist i Tyskland, som han mente var den beste på intimkirurgi.
- Jeg reiste dit, og fikk opplæring i hans teknikk. Jeg adopterte den metoden, og gjorde noen små endringer. Det blir et veldig naturlig og fint resultat, sier hun med et smil.
De vanlige metodene er enten å klippe av kanten på kjønnsleppa i lengderetningen, eller å skjære ut et «kakestykke» på midten for deretter å syd det sammen i ett lag, forklare Ine.
- Jeg bruker en metode som heter Composite Reduction Labiaplasty, utviklet av den tyske professoren. Dette er en videreutviklet og forbedret teknikk som tilpasses den enkelte pasient, og som innebærer sying i tre lag.
Hun hevder at de aller fleste pasientene hun har hatt til operasjon er fornøyd med resultatet.
Denne andelen er høy også i utlandet, og en forskningsartikkel fra 2015 hevder at 94 -100 prosent av pasientene som har fått utført intimkirurgi (uavhengig av metode, red anm) er fornøyd. Til sammenligning er tallene for brystkirurgi 80-90 prosent.
Mili (40) fjernet begge sine friske pupper
Holdes hemmelig
Mens mange kvinner snakker åpent om for eksempel brystkirurgi, er det ytterst få som forteller at de har fått utført intimkirurgi.
- Kvinnene som kommer hit skammer seg. Det er utrolig trist, for det burde ikke være sånn i det hele tatt, og det irriterer meg. Jeg blir skikkelig sint når andre bagatelliserer de plagene kvinnene har.
Enkelte forteller ikke engang kjæresten om inngrepet.
- Som regel synes kjæresten til kvinnen at hun er fin – det er veldig sjelden de har et problem med underlivet hennes. Det er kvinnen selv som oppfatter det som et problem. Det er også sannsynligvis mange flere som plages enn man er klar over – de fleste som kommer hit tror de er alene om problemet.
- Hvorfor er det så tabu, tror du?
- Det er vel fordi det er et spesielt intimt område. Mange skammer seg, og tør knapt å kle av seg foran meg. Mange sier til meg at de har tenkt at de må takle å leve med det, men så gjør de det ikke likevel.
– Da jeg kom ut fra legen begynte jeg å gråte. Jeg har jo hele tiden visst at noe var galt
- Bekymringsfullt
Sliter du med komplekser for underlivet ditt eller har plager, er det i de aller fleste tilfeller du selv som må betale for behandlingen.
Leder i Norsk Gynekologisk forening, Ragnar Kvie Sande, forklarer at intimkirurgi i utgangspunktet ikke er en prioritert oppgave for det offentlige helsevesenet. Men kvinner som har store plager med overflødig hud, kan få operasjon ved offentlig sykehus.
- Norsk Gynekologisk Forening syns det er bekymringsfullt at høyt kvalifiserte gynekologer bruker sin tid og kompetanse til kosmetisk underlivskirurgi, mens kvinner som lekker urin står i kø i årevis for å få hjelp, og våre fødeavdelinger skriker etter kompetanse.
Dette skjer under operasjonen
Ine ved Akademiklinikken mener inngrepene hennes kan sammenlignes med det å fjerne forhuden til en mann.
- Det er jo ingen som kritiserer menn for å gjøre noe med forhuden sin, men å gjøre noe med kvinnelig genitalia, det er liksom en uting. Det er et stort problem at mange, til og med de som jobber i helsevesenet, ikke vet hva vi gjør. Om du sammenligner det med omskjæring, har du ikke forstått noen ting. Jeg fjerner hud – ikke noe annet.
Noen pasienter har vært hos gynekolog med plagene sine, men blir avfeid og fortalt at det er normalt, og noe de må leve med, mener Ine.
- Så kommer de hit, og har tenkt på det i 20 år. Jeg har pasienter på 60-70 år som sitter på kontoret mitt og gråter. Det hender også at det kommer inn 15 år gamle jenter med foreldrene sine, som har masse overflødig hud. Men jeg får ikke lov til å operere dem før de er 18 år. Det er jo synd i tilfeller hvor pasienten har store plager.
- Penetrerende sex er ikke nødvendig for å ha et godt sexliv
Ikke alle kan få operasjonen
Enkelte pasienter kommer med et ønske om å få så små kjønnslepper som mulig, men da er svaret nei.
- Det skal alltid være igjen en del av kjønnsleppene – jeg går aldri under minimum. I slike tilfeller kan jeg ikke hjelpe pasienten. Kjønnsleppene skal ikke bli for stramme, da det kan skape problemer, sier Ine, og legger til:
- Jeg skal gi deg litt sjokketerapi, sier hun, og begynner å bla i noen bildemapper på pc-en foran seg.
Ine viser frem en hel haug av underliv – i alle mulige størrelser og fasonger. Med lange og brede kjønnslepper.
Ni ting gynekologen skulle ønske at vi husket på
Ingen underliv er like
Ine startet med intimkirurgi i 2016, og har siden operert rundt 500 kvinner.
Inngrepet gjøres i narkose. Standardinngrepet koster 34.000, og dersom klitorishetten inkluderes koster det 57.000. Ine anslår at 70-80 prosent av pasientene hennes har fysiske plager.
Delte magemuskler: «Heidi» Gikk med plager i 17 år
Ine forteller at hun har sett mange underliv, og ingen ser like ut. Ikke etter at de er operert heller.
- Jeg jobber ut ifra det utgangspunktet som er, og gjør det så fint jeg klarer. Men det viktigste er at det skal være et organ som skal brukes. Man skal ha samleie uten at det gjør vondt, og kunne føde barn uten problemer.
Elise (35) måtte fjerne klitoris
Etter operasjonen
Etter operasjonen får pasienten paracet, og en bedøvelsessalve som smøres på. De fleste får med seg en morfintablett hjem for å ha i bakhånd.
Det tar seks uker før man skal være helt funksjonell igjen – da kan man sykle, ri og ha sex. Man kan trene og bade etter tre uker.
- Er det smertefullt?
- Det varierer veldig. Jeg får ofte høre at det svir, fremfor at det er vondt. Det er et inngrep som generelt er forbundet med lite smerter, sier Ine.
- Jeg kan ikke gå i tights uten å få kommentarer på underlivet mitt
Fikk følelsen tilbake
Lina som operererte unedrlivet åpner opp om at hun ikke hadde hatt følelse i underlivet på mange år – det var bare løs hud som var i veien, og gjorde vondt.
- Etter operasjonen, da sårene hadde grodd og hevelsen gått ned, kjente jeg at jeg hadde fått følelsen tilbake. Det var mange år siden sist, og jeg følte at alt var annerledes. Det har påvirket meg mye, og jeg har fått selvtillit. Det er jo ingen som ser det, men jeg føler meg bra med meg selv. Vil du se? sier hun, og vifter med noen A4-ark.
Hun bretter frem bildene, peker og forklarer.
- Det har blitt veldig fint. Men det er viktig for meg å si at jeg gjorde dette for meg selv – ikke for andre.
- Jeg ønsket ikke å leve med en kropp som ikke føltes som meg
Forteller ikke om inngrepet
Lina snakker ikke om operasjonen til andre – det er kun venninnen hennes som fikk utført samme operasjon, som vet om den.
- Jeg er redd for at folk skal dømme meg. Men dersom noen spør meg direkte, lyver jeg ikke. Da vil jeg svare ærlig på hva jeg har gjort. Men jeg kommer ikke til å si noe dersom jeg møter en ny mann.
- Dater du noen nå?
- Frem til nå har jeg ikke vært interessert – jeg har tenkt at jeg er stygg og gammel. Men nå er jeg mer åpen, og jeg tenker at det vil bli enklere fordi jeg har det bra med meg selv. Sex er ikke førsteprioritet for meg nå, men om jeg møter en bra mann, kommer jeg ikke til å skyve han vekk.
Mia (55) fikk akuttbehandling. En enkel operasjon fjernet plagene hennes
Ikke prioritert
Leder i Norsk Gynekologisk forening, Ragnar Kvie Sande, mener på generell basis at det er sørgelig at kvinner bruker tid og penger på kirurgiske inngrep uten noen påvist helsegevinst, og som i verste fall kan føre til nedsatt funksjon i dette viktige området.
- Vi synes det er beklagelig at vi har skapt et samfunn der kvinner kjenner behov for dette. Vi ønsker oss at kvinner finner stolthet og glede i kroppen sin slik den er, heller enn å la seg påvirke til å kirurgisk korrigere alt som ikke stemmer med idealet.
- Hvilke kriterier må oppfylles for å få dekket intimkirurgi offentlig?
- Intimkirurgi er som sagt i utgangspunktet ikke en oppgave for det offentlige, da helsegevinsten ikke står i forhold til risiko ved inngrepet.
- Men man kan tenke seg tilfeller hvor dette likevel kan være aktuelt, for eksempel etter ulykker som har medført alvorlig skade i underlivet, hvor man ikke har lyktes med å oppnå et godt resultat gjennom den akutte behandlingen. Slike tilfeller vil alltid være en individuell vurdering, og det er ikke mulig å si noe generelt om når dette vil bli gjort i regi av offentlig helsevesen, sier Sande.
