SLANKEOPERASJON: Marita før og etter slankeoperasjonen, som mer enn halverte vekten hennes. Foto: Privat
SLANKEOPERASJON: Marita før og etter slankeoperasjonen, som mer enn halverte vekten hennes. Foto: Privat Vis mer

Slankeoperasjon:

- Jeg hadde valget mellom om å dø av overvekt eller å få et bedre liv

Marita angrer ikke på slankeoperasjonen, men en ny norsk studie viser at mange slankeopererte sliter med depresjon i etterkant.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg la meg under kniven, sier Marita Cecilie Langedal (29). Etter at hun for fem år siden gjennomgikk en «gastrisk sleeve» operasjon, har hun mer enn halvert vekten sin.

Marita forteller til KK at hun i grunn har slitt med overvekt hele livet, men at ting virkelig gikk over styr da hun var i et usunt parforhold.

– I denne perioden gikk jeg fra å veie 80 til 167 kg! Jeg prøvde alle typer slankekurer og treningsmetoder, men alt var bare tungt og slitsomt. Når man er så stor så gir man liksom litt opp også. I tillegg hadde jeg ikke mye energi på grunn av alt som foregikk rundt meg, forteller hun.

Til slutt oppsøkte Marita fastlegen sin som henviste henne videre til Førde Sentralsykehus for en vurdering. Med en kroppsmasseindeks (BMI) på over 61 oppfylte hun et viktig kriterium for å få dekket operasjonen gjennom det offentlige. For å være aktuell for operasjon må du nemlig ifølge Helse Stavanger ha en BMI på over 40 eller en BMI på over 35 med en vektrelatert følgesykdom, som for eksempel diabetes eller søvnapné.

Før operasjonen deltok Marita på et kurs som informerte henne om hvordan selve operasjonen ville foregå og hvordan den kom til å prege livet hennes i etterkant.

– Det å skulle ta valget om å bli operert, var veldig lett for meg. Det handlet om at jeg enten kom til å dø av overvekt eller få et bedre liv. Det handlet også om å slippe å være usosial på grunn av vekten, slippe at alle ser på deg med stygge blikk, slippe å ha hjerteflimmer, vonde knær og vond korsrygg. Det var rett og slett det beste valget jeg har tatt, sier hun.

LES OGSÅ: Over 50 prosent er overvektige, nå slår ekspertene alarm

En helt ny livsstil

Ifølge Helsenorge.no finnes det ulike typer slankeoperasjon. Marita fikk en gastrisk sleeve som innebærer at man fjerner cirka tre fjerdedeler av magesekken og etterlater et smalt rør. Mindre volum i magesekken gjør at metthetsfølelsen oppnås raskere, men det er viktig at den slankeopererte spiser små måltider med de rette næringsstoffene.

Marita forteller at slankeoperasjonen har endret livet hennes drastisk. Ikke bare har hun gått ned hele 92 kg, fra 167 til 77 kg, hun har også fått en helt ny livsstil.

Nå trener hun styrke fem ganger i uken og har et kosthold som er helt annerledes enn det var før.

Men selv om hun sier vektnedgangen har gjort godt både for kropp og sjel, legger hun ikke skjul på at det har vært en hard og lang prosess.

– Mat er mer eller mindre blitt et mareritt for min del. Noen ganger går jeg sulten hele tiden, andre ganger frister ikke maten i det hele tatt. Maten smaker ikke like godt som før, så jeg får fort det som kalles «dumping». Dumping eller dumping syndrom, betyr at magesekken slipper alt for mye innhold til tarmen på kort tid. Dette gir meg symptomer som trøtthet, kvalme og uvelhet, og er noe jeg vil komme til å ha resten av livet, sier hun.

LES OGSÅ: - Jeg var ikke Mari-Mette, men «hun svære»

Slankeoperasjon ga høyere risiko for depresjon

En ny studie fra Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, viser at slankeoperasjoner er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Men når man sammenlignet en gruppe pasienter som hadde fått slankeoperasjon med en gruppe som fikk vanlig fedmebehandling i form av kostholds- og treningsråd, så man at de fedmeopererte hadde en høyere risiko for å bli deprimert i etterkant av behandlingen.

Data fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret viste at risikoen for tablettbehandlet depresjon økte med 50 prosent etter operasjon, og flere fikk behov for sterke smertestillende medikamenter.

Ingela Lundin Kvalem, psykolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, synes funnene i denne nye studien er veldig interessante, da de går imot det man har sett i mange andre studier. Mens denne studien viser at flere bruker medikamenter for depresjon kort tid etter operasjonen, viser andre studier at når pasienter blir spurt rapporterer flertallet en nedgang i depresjon etter operasjonen.

De fleste blir mer fornøyde med livet sitt når de går ned i vekt og andre studier viser at man ett år etter en slankeoperasjon fremdeles er i det man kan kalle en «honeymoon» fase. De er kjempeglade fordi de endelig har fått noe som fungerer, de har gått mye ned i vekt og har forventninger om å gå ned enda mer, sier hun.

YTTERLIGERE OPERASJON: I likhet med andre slankeopererte fikk Marita etter vektnedgangen mye overflødig hud, som måtte fjernes ved hjelp av plastikkirurgi. Foto: Privat
YTTERLIGERE OPERASJON: I likhet med andre slankeopererte fikk Marita etter vektnedgangen mye overflødig hud, som måtte fjernes ved hjelp av plastikkirurgi. Foto: Privat Vis mer

Mange opplever «matsorg»

Først to år etterpå kan man ifølge Kvalem virkelig se resultatet av operasjonen og det er nå de første tegnene til depresjoner vanligvis gjør seg gjeldene. I denne perioden er det vanlig å gå opp et par kilo før vekten stabiliserer seg, men hos noen kan vektoppgangen være atskillig større.

Det er i denne gruppen man ofte ser noe økning i depresjon.

– Det er sjelden man kommer opp i samme vekt som før operasjonen, men noen kan gå opp 10-20 kilo. Dette er såpass mye at det føles negativt, for hvis ikke operasjonen virker hva gjør man da? Operasjonen fungerer heller ikke så godt på alle og ikke alle går ned like mye som de hadde forventet. Etter fedmekirurgi er det vanlig å miste en tredjedel av vekten sin, men når man går ned fra 150 til 100 kg kan man fortsatt være overvektig selv om man har gått ned enormt mye. Dette kan oppleves som skuffende, da man kanskje hadde sett for seg å bli normalvektig.

– I denne perioden vil mange også oppleve at de problemene de hadde før operasjonen ikke nødvendigvis har blitt borte. De trodde kanskje at selvfølelsen skulle bli mye bedre, men mange sliter med en del overflødig hud og er fortsatt ikke helt fornøyde med kroppen sin, sier hun.

Ifølge Kvalem opplever mange fedmeopererte også en slags «matsorg».

– En vanlig effekt av slike operasjoner er at du endrer smakssansen. Ting du likte før, for eksempel sjokolade, er ikke lengre godt. Det hjelper deg å gå ned i vekt, men det gjør maten litt kjedeligere. Hvis livet ditt har vært veldig fokusert på mat og matglede, blir mye av dette borte.

LES OGSÅ: - Jeg kjemper fortsatt mot vekten hver dag, og må passe på alt jeg spiser

Slankeopererte etterlyser bedre oppfølging

Selv jobber hun og hennes kolleger med en studie som ser på hvordan slankeopererte endrer sine spisevaner, om de går opp i vekt, hvor fysisk aktive de er og hvordan operasjonen påvirker den psykiske helsen deres. Studien følger 301 pasienter som har fått innvilget fedmeoperasjon og 261 overvektige som får vanlig overvekts-behandling over en periode på ti år.

Studien baserer seg på et spørreskjema hvor pasientene selv oppgir hvordan de har det og selv om den ikke er avsluttet ennå, ser forskerne etter fem år én klar tendens; slankeopererte etterlyser bedre psykologisk oppfølging i etterkant.

I dag er det ifølge Kvalem vanlig å få medisinsk oppfølging i fem år etter operasjonen. Hun tror mangelen på psykologisk oppfølging i hovedsak skyldes lite ressurser og at legene gjør så godt de kan.

– Oppfølgingen handler mest om vektnedgang, spising, blodtrykk og mange andre ting som selvsagt er viktig og som må følges opp. Men slankeopererte ønsker seg også psykisk oppfølging i tillegg. Når man i en årrekke har slitt med fedme er det ikke uvanlig at man har lav selvfølelse og mange inngrodde gamle spisevaner. Dette er ting det tar tid å endre på.

– En kollega intervjuet slankeopererte i forbindelse med en hovedoppgave. Her var det en som sa noe som jeg synes oppsummer alt; «en slankeoperasjon er en billett, men den er ikke hele reisen».

AKTIV LIVSSTIL: Marita trener nå fem ganger i uken og er nøye med å spise god, næringsrik mat. Foto: Privat
AKTIV LIVSSTIL: Marita trener nå fem ganger i uken og er nøye med å spise god, næringsrik mat. Foto: Privat Vis mer

Har lykkes med hjelp fra ernæringsfysiolog og PT

Marita Cecilie Langedal er enig i at slankeopererte burde få tilbud om mye bedre oppfølging i etterkant av operasjonen.

Selv har hun imidlertid aldri hatt eller følt behov for å få oppfølging av psykolog, men hun har selv tatt initiativ til å få hjelp av ernæringsfysiolog og personlig trener.

Hun tror også at ren besluttsomhet er mye av årsaken til at hun har lykkes så godt med å holde vekten.

– Da jeg satte foten innenfor sykehuset bestemte jeg meg for at jeg aldri skal tilbake dit jeg var. Det første året gikk jeg rolige gåturer og når kiloene raste av, begynte jeg med jogging. For tre år siden fikk jeg sansen for styrketrening og det har jeg holdt på med siden. Jeg har holdt aktivitetsnivået ved like og har spist lite og ofte. Men selv om man er slankeoperert, så er det lov å kose seg av og til, du skal tross alt leve! Jeg henger meg ikke opp i kalorier, det blir jeg sprø av. Jeg spiser det jeg vil, så lenge maten er næringsrik, sier hun.

– Jeg synes så absolutt slankeopererte burde få tilbud om mer oppfølging etter operasjonen. Det finnes nok de som har kontroll og som klarer det fint selv, men det er også en del som ikke føler at de får den hjelpen de trenger for å lykkes.

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og tenåringer om overvekt

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: