Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Myriam Halden Bjerkli (57) fikk tidlig høre at hun var overlegen, men hun skjønte ikke at ikke alle hadde det som henne. Først da hun var nærmere 30 år leste hun om ansiktsblindhet, og forsto at andre mennesker gjenkjenner hverandre på en helt annen måte enn hun klarer.

Siden har hun prøvd å flette det inn i samtalen ved første anledning: Hvis jeg overser deg eller hilser på deg som om du er en ukjent, er det ikke fordi jeg ikke bryr meg. Jeg husker deg rett og slett ikke ved å se på ansiktet ditt.

– Jeg håper min åpenhet gjør at andre ansiktsblinde skjønner hva som feiler dem, og gjør det lettere for omgivelsene våre å forstå at vi verken er overlegne eller arrogante, sier Myriam fra Tromsø, som har bodd på Ringdal i Larvik siden 1986.

Aha-opplevelsen

Den første opplevelsen av at andre husker ansikter på en annen måte enn henne, kom på en messe da hun var i slutten av 20-årene. En dame som hadde møtt Myriam tilfeldig for ti år siden, gjenkjente henne og kom bort for å prate.