P-piller

– Jeg kan selvfølgelig ikke si at depresjonene alene skyldes p-piller

Flere studier viser at p-piller kan øke risikoen for at noen kvinner utvikler depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

SLET MED DEPRESJON: June Holm reagerer på at ingen av de hun har søkt hjelp hos for sine psykiske plager har stilt spørsmål om hvilken prevensjon hun bruker. FOTO: Privat
SLET MED DEPRESJON: June Holm reagerer på at ingen av de hun har søkt hjelp hos for sine psykiske plager har stilt spørsmål om hvilken prevensjon hun bruker. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Jeg hadde aldri opplevd depresjon før jeg begynte på p-piller, sier June Holm (29).

Den kjente podcasteren og foredragsholderen delte nylig et innlegg på Instagram, hvor hun fortalte om hvordan bruk av p-piller har påvirket den psykiske helsen hennes.

I likhet med mange andre jenter startet June på p-piller i håp om at det ville gjøre underverker for huden.

– På ungdomsskolen var det mye snakk om at p-piller kunne gjøre huden bedre, dersom du slet med uren hud og akne. Ei venninne av meg hadde fått det av helsesykepleier og da tenkte jeg at det kunne være noe for meg også, forteller hun.

– Det var enkelt å få resept på p-piller og jeg kan ikke huske at det ble snakket noe særlig om bivirkninger. Jeg leste litt om det selv, men tenkte at dette bare var noe som står på alle pakningsvedlegg. Det å gå på p-piller var dessuten så normalt at jeg ikke tenkte noe mer over det.

Slet med selvmordstanker

Ikke lenge etterpå begynner June å vise de første tegnene på depresjon. Problemene eskalerer og på et tidspunkt er hun så langt ned at hun sliter med selvmordstanker.

Hun oppsøker hjelp og blir gradvis bedre, men depressive perioder blir etter hvert et fast innslag i livet hennes.

Åpenhet er viktig for June som blant annet har skrevet om sine psykiske utfordringer på sin daværende blogg, og det var faktisk en kommentar fra en av leserne som gjorde henne oppmerksom på at nedstemtheten hun følte kunne ha sammenheng med p-pillene.

Flere studier har nemlig vist at p-piller kan øke risikoen for at noen kvinner utvikler depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

Ifølge Forskning.no viser en studie fra Danmark at p-piller kan påvirke serotoninsystemet i hjernen. Serotonin er ifølge Store medisinske leksikon et signalstoff som skilles ut av noen nerveceller som ligger i hjernen og i tarmen, og ved depresjon ser man at det frigjøres mindre av dette stoffet i hjernen.

Valgte å slutte med p-pillene

I den danske studien undersøkte man 53 friske kvinner hvor 16 av dem gikk på p-piller. Ved å skanne hjernen kunne de se at kvinnene som brukte p-piller hadde ni til 12 prosent lavere serotonin-mottagernivåer enn de andre kvinnene.

Forskerne konkluderte derfor med at serotoninsystemet blir påvirket av p-pillene, men de kunne ikke med sikkerhet si at produksjonen av serotonin ble høyere eller lavere.

Etter å ha lest mer om de ulike bivirkningene forbundet med bruk av p-piller, bestemmer June seg for å slutte med p-pillene og gå over til spiral.

Tre år senere føler hun seg bedre, både fysisk og psykisk, og de depressive tankene har uteblitt.

– Jeg trodde ikke helt at det skulle spille en så stor rolle, men da jeg sluttet opplevde jeg en stor lettelse. Alt ble bedre; jeg begynte å føle meg som meg selv igjen og var lettere til sinns. Jeg ble også mer opptatt av å ta godt vare på meg selv og kom i gang med treningen igjen.

Kan virke ulikt fra kvinne til kvinne

Ifølge gynekolog Ingvild Hallberg har noen studier også vist at det kvinner som går på p-piller oftere får skrevet ut antidepressiva.

– Jeg opplever at mange kvinner beskriver stemningsendringer etter at de har begynt på p-piller og at de derfor tenker at de ikke tåler hormoner. Det er viktig å presisere at de fleste tåler pillen veldig godt og at bivirkningene ofte blir borte etter noen måneder med bruk.

– I tillegg er det ikke én type pille som passer til alle kvinner, slik at man i samråd med legen sin må finne fram til det alternativet som passer best.

Ifølge gynekologen kan kvinner reagere forskjellig på de ulike pillene.

– Det er også litt forskjell på hormonene som brukes i pillene og hvor mye. Det er derfor viktig at opplevde bivirkninger formidles til lege slik at man kan forsøke å finne rett pille, eller rett annen sikker prevensjon, sier hun.

– Opplever man alvorlige bivirkninger eller bivirkninger som helt klart forringer livskvaliteten, skal man forsøke å finne andre prevensjonsalternativer, og det er jo mange muligheter både med og uten hormoner, legger hun til.

Skyldes ikke bare p-pillene

June er for mange kjent som grunnleggeren av «Vi tror deg», en stiftelse som jobber for å forebygge og for å sette voldtekt på dagsordenen.

Engasjementet er et resultat av at hun selv ble voldtatt som 18-åring og med denne typen traumer i bagasjen er det naturlig å tro at depresjonene hun har slitt med ikke nødvendigvis bare skyldes p-pillene.

– Traumene har påvirket meg i stor grad, men jeg hadde vært mye deprimert før jeg ble utsatt for dette, sier hun.

– Jeg kan selvfølgelig ikke si at depresjonene ene og alene skyldes p-pillene, men jeg tror at de ikke har vært bra for meg og at de i alle fall ikke har gjort situasjonen min bedre.

– Ved å bytte prevensjon kunne jeg kanskje ha unngått så store svingninger. Jeg har dessuten gått til behandling for traumer også etter at jeg sluttet med p-pillene og det kan ikke sammenlignes med hvordan det var før, sier hun.

BLE KVITT DE DEPRESSIVE TANKENE: - Jeg skulle ønske noen hadde fortalt dette til meg mye før, sier June. FOTO: Privat
BLE KVITT DE DEPRESSIVE TANKENE: - Jeg skulle ønske noen hadde fortalt dette til meg mye før, sier June. FOTO: Privat Vis mer

Ingen stilte spørsmål

Det hun reagerer aller mest på, er at ingen av dem hun har søkt hjelp hos i alle disse årene har stilt spørsmål om hvilken prevensjon hun bruker.

– Hvis man allerede sliter med depresjon og angst, burde et av de første spørsmålene man får fra legen være hvilken prevensjon man går på. I alle fall før de skriver ut resept på antidepressiva. P-piller er så vanlig at de fleste av oss tar det som en selvfølge at det ikke gir store konsekvenser, sier hun.

Etter at hun skrev om sine erfaringer på Instagram, har flere kommentert og sendt henne meldinger om at de har opplevd det samme.

– Målet mitt med å fortelle om dette, er at andre skal bli mer bevisste. Kanskje noen har gått på p-piller i mange år og opplevd psykiske utfordringer, uten at de klarer å se sammenhengen. Bare det å bytte prevensjon kan påvirke mer enn mange er klar over.

– Håpet mitt er å hjelpe noen som ikke har gjort seg disse tankene ennå, da jeg selv skulle ønske at noen hadde fortalt dette til meg mye før.

Må noen ganger prøve ulike sorter

Camilla Rørtveit er helsesykepleier og teamleder ved St. Hanshaugen helsestasjon for ungdom. Hun forteller at når de skriver ut resept på prevensjon, alltid går gjennom flere ting for å forsikre seg om at de treffer best mulig prevensjon på første forsøk.

– Men det kan selvfølgelig være at kvinnen må prøve ulike sorter før hun finner noe som passer for seg, sier hun.

Helsesykepleierne ser blant annet på hvilket behov kvinnen har, for eksempel om prevensjon er det viktigste eller om det handler mer om smertelindring, blødningskontroll og andre ting.

– Vi undersøker også om kvinnen har andre underliggende sykdommer, for eksempel om de tåler østrogenpreparater eller om de bruker medisiner som ikke lar seg kombinere med ulike prevensjonsmidler, sier Rørtveit.

– Videre informerer vi mye om de ulike prevensjonsmidlene basert på kvinnens behov og ønsker. Da inkluderer vi selvfølgelig alltid bivirkninger som hos noen kan være nedstemthet eller depresjon. Dette er ikke noe nytt som vi har blitt oppmerksomme på, men som vi har gjort så lenge vi har hatt mulighet til å foreskrive prevensjon.

Følger opp for å avdekke bivirkninger

Helsesykepleier har anledning til å skrive ut resept for opptil tre år av gangen. Oftere skriver de ut for en kortere periode den første gangen, for eksempel tre måneder.

Slik har de mulighet til å følge opp kvinnene for å avdekke om de opplever uønskede bivirkninger, som for eksempel tungsinn.

– Jeg tror at dersom unge kvinner får god informasjon ved foreskriving, og informasjon om hvordan og hvorfor de skal tak kontakt igjen ved uønskede bivirkninger, så er det ikke nødvendigvis behov for å følge opp noe nærmere, sier hun.

– Unge kvinner må vite hvor de kan henvende seg og føle seg trygge på at de da får svar på spørsmålene sine, og at bekymringene deres blir tatt på alvor.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer