Nina Cappelen (58) har jobbet som gruppetreningsinstruktør i SATS i 24 år. Hun elsker å formidle treningsglede og motivere medlemmene, men en gang fikk hun en kommentar det ikke går an å glemme.
Mange av medlemmene som deltar på Ninas gruppetimer er svært trofaste, og hun husker godt de som ofte er på timene hennes. Hun la derfor merke til at en av medlemmene sluttet å dukke opp, og da hun traff henne tilfeldigvis på senteret, hilste hun og sa at det var lenge siden hun hadde sett henne. Og så kom svaret:
«Jeg blir ikke inspirert når instruktøren er større enn meg. Jeg klarer ikke å gå på timene dine når du er tykkere enn meg».
- Jeg ble helt perpleks, og visste ikke helt hva jeg skulle svare der og da. Jeg sa at det var synd – jeg hadde ikke noe mer å si.
- Til alle som går på veggen: det er virkelig ikke bare å ta seg sammen
- Hva tenkte du da?
- Det er klart det ikke er noe hyggelig å høre. Samtidig tenkte jeg at jeg var sjeleglad hun ikke sa det samme til en av mine yngre kollegaer, som kanskje var nyutdannet instruktør og fersk i rollen. Som instruktør er det ganske skummelt å stå foran 40-50 mennesker – du føler seg avkledd, og så får du en sånn kommentar, sier Nina oppgitt, og legger til:
- Heldigvis var jeg såpass voksen at det ikke gikk inn på meg, men jeg har to døtre, og hadde de fått den samme beskjeden ville det vært noe helt annet.
I bunn og grunn synes Nina bare synd på personen som fortalte henne dette.
- Det er bare trist. Hun kan ikke ha det noe godt med seg selv.
– Skjønner ikke hvordan jeg kunne være så slem
- Var kjempeskummelt
Nina er en aktiv dame – hun jobbet som personlig trener i 12 år, og nå har hun gruppetimer fire dager i uken. I løpet av alle sine år som instruktør, har hun aldri opplevd lignende.
- På timene mine kommer det både kvinner og menn, i alle mulige aldre og kroppsfasonger. De aller fleste er bare positive og blide. SATS er også opptatt av å ha et sunt miljø, med instruktører i forskjellige aldre og fasonger.
- Hvordan var det å jobbe som instruktør da du var fersk?
- Det var kjempeskummelt! Å komme inn i salen og stå der foran 40 forventningsfulle ansikter, som du skal lede gjennom en time, oppleves som skremmende. Det tok mange måneder før jeg ikke hadde harehjerte og høy puls da jeg sto der. Hadde jeg fått den samme kommentaren den gangen, ville det vært fullstendig ødeleggende.
Trening skal ikke måles i vekt
Nina vet godt at trening og mestringsfølelse ikke kan, eller bør, måles i vekt. Man bør ikke sammenligne seg med andre – fordi man har så forskjellig utgangspunkt.
- Mange tenker at desto mindre underhudsfett man har, jo bedre, slik at muskler synes. Men jeg vet at mange av de som trener med meg har en annen «emballasje», og er vel så sterke og kanskje sterkere, enn de som har synlige muskler. Det blir veldig feil om man kun fokuserer på at man skal se muskuløs ut.
Det hender at instruktører forsøker å motivere deltakerne ved å si at det snart er sommer og man kan jobbe mot «sommerkroppen».
- Jeg har selv vært på timer hvor vi har fått beskjed om å «riste av oss ribbefettet», men jeg synes det blir helt feil å bruke slike metaforer. Fokuset skal aldri ligge på kropp – kun treningsglede og egen prestasjon.
- Jeg ble fiksert på riktig mat. Banan var min største frykt
Kroppsfasong påvirker ikke kvalitet
Christine Sundgot-Borgen, postdoktor ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, forklarer at det er viktig at treningsinstruktører og personlige trenere har overskudd til å motivere og instruere underveis, og spotter i tunge øvelser (hjelper til med løft) for å skape sikkerhet for kunden. Dette stiller ingen krav til fettprosent.
- Dette vil både en såkalt «definert kropp» og en kropp som er mindre definert fint klare. Hverken figur, størrelse eller vekt til en instruktør/personlig trener speiler kompetanse, erfaring, eller personlig kjemi, som er essensielle egenskaper i den viktige jobben de gjør.
Sundgot-Borgen forklarer at forsking viser at kroppens størrelse, vekt og sammensetning ikke nødvendigvis er et godt bilde på fysisk form eller helse, og det er rett og slett ikke mulig å definere en persons fysiske form basert på hvordan kroppen ser ut. En tilsynelatende definert kropp kan være langt mindre trent enn en mindre definert kropp. Det skal også understrekes at det å være «fat but fit» bidrar til bedre helse, fremfor å være normalvektig og ha dårlig fysisk form.
- Dessverre vet vi at mange (både kunder og ansatte) ser på kroppen til en instruktør/PT som en vandrende reklameplakat for kompetanse, erfaring og holdninger, og kroppens utseende blir for mange noe de går etter når de skal velge en å bli trent av. Dette er et speilbilde av hvordan trening har blitt omtalt i media, og ved markedsføringen av tjenester knyttet til trening, sier hun, og tilføyer:
- Trening har i for stor grad handlet om estetikk og utseendefokuserte målsetninger fremfor de funksjonelle (mentale, fysiske og sosiale) gevinstene man kan få. Deler av treningssenterbransjen har tatt skikkelig tak her de siste årene, og jobber hardt for å skape et godt miljø for sine kunder. Det er allikevel en lang vei å gå da media og markedsføring av trening ikke følger etter.
Kroppspress et alvorlig samfunnsproblem
Forskere ved Høgskolen i Østfold, Norges idrettshøgskole og Regional avdeling for spiseforstyrrelser, samarbeidet om en undersøkelse på blant annet kroppsbilde og opplevd kroppspress blant personlige trenere og gruppetreningsinstruktører i Norge.
- Studien viste at rundt 90 prosent av de ansatte opplevde at kroppspress var et alvorlig samfunnsproblem, og at det på treningssentrene først og fremst var kundene som skapte dette opplevde presset om å se ut på en spesifikk måte.
Da forskerne så nærmere på hvilke ansatte som opplevde størst utfordringer kom det tydelig frem at det var de personlige trenere som opplevde kroppspresset sterkest, med et påfølgende behov for å etterstrebe en «definert/muskuløs og slank» kropp.
- Det er synd at man i jobben som en helsefremmende aktør vil kunne møte holdninger som skaper uhelse, mener Sundgot-Borgen.
