Har du noen gang kjent på dårlig samvittighet etter at du har spist usunn mat? Eller har du skammet deg over at du spiste for mye og ikke klarte å «stoppe i tide»? Da er du ikke alene.
En ny undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter, viser nemlig at fire av ti kvinner føler på matskam.
Blant et representativt utvalg på 485 kvinner i alderen 18-34 år, sa 41 prosent seg enige i påstanden «Noen ganger skammer jeg meg etter at jeg har spist».
Skam og dårlig samvittighet etter måltidene, er noe Jana S. Sørum (39) kjenner seg igjen i. Tobarnsmoren er opprinnelig fra Tyskland og i forbindelse med at hun flyttet til Norge, begynte hun å få et anstrengt forhold til mat. Da hun var 31 år gammel, utviklet det seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.
– Da jeg kom til Norge var det veldig viktig for meg at jeg skulle passe inn, at alt skulle fungere og at jeg skulle trives. I den tilpasningen, som gikk alt for langt, fikk jeg en følelse av kontroll gjennom å kontrollere maten. Jeg ble overopptatt av å spise sunn mat, noe som utviklet seg til anoreksi og treningstvang, forklarer hun.
– Skam over å spise var noe jeg kjente på både før jeg utviklet spiseforstyrrelsen, mens jeg var i den og i tiden etterpå. Før jeg ble syk kjente jeg noen ganger på at jeg var mer sulten enn folk rundt meg, jeg forsøkte derfor å ikke spise mer enn andre på tilstelninger. Så dro jeg heller hjem og spiste i skjul etterpå, fordi jeg var mer sulten.
De fleste som kjenner Karoline, har aldri hørt stemmen hennes
Skammet seg over å være sulten
Janas skam handlet ofte om at det måtte være noe galt med henne fordi hun var sulten. Hun var også svært opptatt av hva som var bra og dårlig mat, og kunne skamme seg dersom hun spiste feil.
– Når man skammer seg, ser man seg selv med andres blikk. Jeg følte at det ikke holdt å bare være slik jeg var, at det måtte være noe feil med meg. Jeg ble fort veldig disiplinert og levde etter et strengt matregime.
– Skamfølelsen ble ekstra tydelig idet jeg forsøkte å komme meg ut av spiseforstyrrelsen. Kroppen min var farlig underernært og da jeg forsøkte å spise mer, mistet jeg all kontroll. Jeg kunne sitte oppe lenge om kveldene og vente til alle hadde lagt seg, slik at jeg kunne overspise uten at noen så det. I denne perioden var skamfølelsen på sitt aller verste.
- Jeg turte ikke spise noe usunt foran andre
Stresset av sosiale medier
I undersøkelsen svarte også 29 prosent av kvinnene i alderen 18-34 år at de var enige i påstanden «Jeg blir stresset av alt fokuset i blogger og i sosiale medier på hva man bør spise og ikke bør spise».
Jana forteller at dette også var noe hun kjente på.
– Det hele startet egentlig med at jeg ville finne ut hva jeg burde spise for at treningen skulle få best effekt. Jeg begynte å lese om kosthold og så tok det helt over. Jeg leste mer og mer, for det var ikke akkurat vanskelig å finne informasjon om dette på nettet.
– Når man begynner å søke etter slike ting i sosiale medier, gjør algoritmene det slik at det kun er denne informasjonen som blir vist. Til slutt har du havnet i en kultur hvor det er et veldig stort fokus på kropp og kosthold.
Overraskende høye tall
Terese Glemminge Arnesen er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter og har en mastergrad i samfunnsernæring. Hun er overrasket over at såpass mange kvinner kan kjenne på skam etter å ha spist.
– Det vitner om at mange ikke har et avslappet forhold til mat og spising. Vi trenger mat hver dag for at kroppene våre skal fungere og for at vi skal få i oss alle næringsstoffene vi trenger. Dessuten er også måltidet en viktig sosial arena der vi helst skal kjenne på matglede og ro, og da er det synd om negative tanker rundt mat får dominere, sier hun.
Følelser knyttet til mat er ifølge ernæringsrådgiveren komplekse, og kan handle om ulike ting for ulike mennesker. Hvor sårbare vi er overfor dette varierer i forhold til personligheten vår, men kan ha sammenheng med faktorer som stress, vonde opplevelser eller endringer i livssituasjonen.
Vi kan også være mer eller mindre robuste i møte med ytre, sosiokulturelle forhold, som slankepress og påvirkning fra omgangskrets og sosiale medier.
– Matskam i denne sammenheng handler nok mye om å kjenne på vanskelige følelser knyttet til mat og spesielt spising. For noen kan slike vanskelig følelser handle om spisevegring og engstelse over å ha mat i magen, mens for andre kan det handle om en overspising og en følelse av skam og selvforakt etter å ha spist, sier hun.
– Mange kan nok også kjenne på en følelse av ikke å være bra nok, spise sunt nok eller «riktig» nok og med det sammenligne seg med mer eller mindre uoppnåelige idealer.
Ikke nødvendigvis en spiseforstyrrelse
Selv om menn i økende grad kan oppleve kroppspress, tror hun at det å ha problematiske følelser rundt mat er noe som først og fremst gjelder kvinner - og gjerne yngre kvinner.
Matskam er også noe man kan kjenne på, uten at man er nødvendigvis er diagnostisert med en spiseforstyrrelse.
– De færreste som i en eller annen grad kan kjenne på ubehagelige følelser knyttet til mat, kan diagnostiseres med en spiseforstyrrelse. Hvorvidt det kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse er også vanskelig å si noe om, men i dagens samfunn er det nok lett å sammenligne seg med andre og føle at man ikke når opp til idealer som er så synlige og tilgjengelige overalt med digitale og sosiale medier, sier Terese.
Hjelper andre som sliter
Etter fem år med alvorlig spiseforstyrrelse, fikk Jana profesjonell hjelp ved Modum Bad og hun har nå vært frisk i tre år. Hun er utdannet sosionom og jobber i dag som yogalærer og veileder i forhold til mat, kropp og selvfølelse.
– Mange forsøker å spise bra gjennom å følge den dietten som er in for øyeblikket, men dette går ikke alltid overens med kroppens behov. Etter min erfaring vil en streng restriksjon alltid føre til overspisning.
– Når vi ikke hører på kroppens behov spiser vi nemlig mer etterpå, noe som fører til mer skam og kompensasjon i form av trening eller nye kostrestriksjoner. Dette er en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.
Skam og dårlig samvittighet i forbindelse med mat, er ett av temaene hun jobber mye med.
– For meg betød det at jeg måtte komme i kontakt med min egen kropp og lære hvordan jeg skulle følge kroppens signaler på sult og metthet. Alle er forskjellige og hvor sultne vi er kan variere fra dag til dag, for oss kvinner kan det også henge sammen med syklusen.
– Jeg tror mange har glemt å lytte til sin egen kropp og tror at det de leser og ser i medier og sosiale medier er sannheter som gjelder for alle. Vi har glemt at kroppen er på vår side og at den ikke jobber mot oss, men at den forsøker å gjøre alt for å holde oss i live.
Snakk positivt om mat og kropp
Ifølge ernæringsrådgiver Terese Glemminge Arnesen, kan vi også alle bidra til mindre matskam gjennom å være mer bevisste på hvordan vi snakker om mat og kropp.
– De individuelle faktorene er ikke like enkle å påvirke, men de sosiokulturelle forholdene og kulturen som vi omgir oss i, kan vi alle forsøke å gjøre så trygge og positive som mulig når det gjelder hvordan vi snakker om mat og kropp. Det kan blant annet bety å snakke positivt om mat, og ikke bidra til negativt kroppsfokus, sier hun.
Ifølge ekspertene blir de fleste friske fra spiseforstyrrelser
