PEDER KJØS: Psykologen kjent fra TV-serien «Jeg mot meg» mener det finnes mange former for ensomhet. Men at vi lever i en kald tid? Nei, det er han helt uenig i. FOTO: Thomas Brun
PEDER KJØS: Psykologen kjent fra TV-serien «Jeg mot meg» mener det finnes mange former for ensomhet. Men at vi lever i en kald tid? Nei, det er han helt uenig i. FOTO: Thomas Brun Vis mer

Ensomhet

- Jeg tror ikke på sex som en hobby

Peder Kjøs har skrevet den boka som til nå har vært den vanskeligste. Om ensomhet i en tid der ingen vil bli sett alene.

«Jeg hadde bare lyst til å møte noen og så ha sex, og så dra igjen, jeg.»

Det er en kvinne i 30-årene, mor til to barn som hun har annenhver uke, som i samtale med psykolog Peder Kjøs kjent fra tv-programmet «Jeg mot meg», og som tidligere spaltist i KK blant annet, forteller at en av fritidsinteressene hennes er å møte menn og kanskje ha sex med dem. «Dersom hun får lyst og det passer.»

Samtalen er gjengitt i boka «Alene», som ifølge Kjøs selv dypest sett handler om ensomheten vi alle bærer med oss, og som vi for øvrig aldri vil bli kvitt. En bok som ikke må forveksles med en klassisk selvhjelpsbok, ifølge psykologen.

- Denne boka heter ikke« veien ut av ensomheten » eller noe sånt, for jeg tror ikke at det er noen vei ut av det.

- Hva mener du? Finnes det ikke hjelp å få?

- Det er ikke en vei ut av det å innimellom kjenne på ensomhet nei, det er en faktor i livet vi er nødt til å leve med alle sammen. Vi er alle nødt til å forholde oss til at vi dypest sett, helt innerst i oss selv - har er rom hvor ingen når inn, sier psykologen og påpeker at dette er helt naturlig.

- Men det finnes en vei ut av en situasjon der du opplever ensomheten som et problem, sier Kjøs.

NY BOK: I boka Alene skriver Peder Kjøs om mange ulike former for ensomhet. Og også om behovet for å være alene. FOTO: Thomas Brun
NY BOK: I boka Alene skriver Peder Kjøs om mange ulike former for ensomhet. Og også om behovet for å være alene. FOTO: Thomas Brun Vis mer

Den skal vi få litt senere. Først litt mer om småbarnsmammaen med sex som hobby.

- Jeg tror jo ikke at man kan ha sex som hobby. Det høres kanskje gammeldags ut, men jeg tror at vi fra naturens side oppfatter sex som noe mer enn bare et fysisk møte som liksom ikke betyr noe mer enn det som skjer der og da, sier Kjøs.

- Og det var jo klienten min klar over selv også. At hun søkte etter noe mer, men uten at noen skulle ha forventninger til henne. Da trakk hun seg unna, eller sørget for å avtale en ny date. På den måten slapp hun å være engstelig for å bli skuffa eller såra, hun kunne jo alltids bare treffe en ny, og så utviklet dette seg til å bli noe hun selv opplevde som et negativt mønster, forteller psykologen.

«Det blir et sånt hulrom inni meg» sier hun til Kjøs i boka, og det har blitt tittelen på kapittelet om nettopp denne typen ensomhet. Den der du involverer deg seksuelt med andre, uten å føle noen reell nærhet, og fordi du frykter avvisning.

- Ble hun et offer for sjekkeappenes kyniske utforming?

- Jeg tror ikke det er sjekkeappene som har skylden for at folk mister seg sjøl litt i de situasjonene. Det er lett å tenke at alt var enklere før, da man måtte ta initiativ på en bar liksom, men det syns jeg blir å forenkle. Det handler om hva du tar meg deg inn i det, hvilke sårbarheter du har. Det påvirker jo hvordan du takler en slik situasjon, og det er også avgjørende for hva eller rettere sagt hvem du kommer ut med også, enten det er på Tinder eller i en bar, sier Kjøs.

- Så du mener ikke at det digitale sjekkemarkedet har «endret alt»?

- Det menneskelige dramaet er som det er. Sånn sett er jeg litt konservativ. Jeg mener at uansett hvilken situasjon du setter mennesker i, så vil de alltid søke etter noen å knytte seg til. Metodene og arenaene endrer seg. Og tilgjengeligheten og utvalget selvsagt. Men vi mennesker ønsker å være nær noen. Det trenger ikke nødvendigvis ikke være en partner, men alle trenger noen, sier Kjøs.

IKKE BARE DE ELDRE: - Det ikke uvanlig å kjenne på ensomhet i studietiden, forteller psykologen til KK. FOTO: NTB Scanpix
IKKE BARE DE ELDRE: - Det ikke uvanlig å kjenne på ensomhet i studietiden, forteller psykologen til KK. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Mange former for ensomhet

I boka får leseren lese samtaler mellom Kjøs og ulike klienter der det å være alene, selvvalgt eller ikke, samt det å kjenne på ensomhet - er fellesnevner. Det er den nyskilte mannen tidlig i femtiårene som navigerer så godt han kan mellom barneuker og sjekking, det er feministen som trenger alenetid på hytta, og det er kvinnen som lever i et parforhold der de begge er innforstått med at de skal ha råd til å kjøpe ut den andre, dersom den ene bestemmer seg for å «stikke». For å nevne noen.

I tillegg skriver Kjøs om forskning på temaet ensomhet, om filmer og tv-serier og bøker som behandler tematikken. Og sin egen frykt for selv å bli ensom.

- På mange måter har det vært en krevende bok å skrive, fordi det er en frykt jeg kan kjenne på selv. Hva om alle relasjonene mine ble borte? Det er noe jeg kan bli skremt av. Også er det ofte ganske vanskelig å hjelpe de klientene mine som sliter med det her. Jeg kan føle at jeg ikke får det til, sier Kjøs oppriktig.

«Ofte kan jeg føle at klienten har ensomheten sin med seg inn i forholdet til andre, som en motkraft vi ikke rår over, verken klienten eller jeg.» skriver han i boka.

- Hva betyr det?

- At for noen kan det være vanskelig å åpne opp, vise seg sårbar, gi nok i en relasjon. Eller motsatt, at de «går all in» krever for mye. Da kan det være vanskelig å få dem til å fungere, sier Kjøs og mener det gjelder både parforhold og vennskapelige relasjoner.

Ikke bare jakten på kjærligheten

- Det blir fort til at vi snakker om den romantiske kjærligheten når man skal snakke om et tema som ensomhet, sier Kjøs og presiserer at det å være uten en kjæreste ikke betyr at man er ensom.

- Men å føle tilhørighet, ha noen fortrolige, det er noe alle trenger. Det trenger ikke være mange, men alle trenger noen, sier han.

Han forklarer at ensomhet defineres som en subjektiv opplevelse av at det sosiale nettverket ikke er tilstrekkelig. Og om det er alvorlig? Ja, både vår psykiske og fysiske helse påvirkes negativt av ensomhet. Erna Solberg og kong Harald snakker begge om temaet når folket lytter. Helsevesenet også. Det skrives rapporter og det diskuteres hva vi skal gjøre for å få bukt med de negative konsekvensene av å mangle nære relasjoner.

- Forskningen viser det vi alltid har visst, at vi ikke klarer oss alene, vi søker mot kontakt, sier Kjøs.

- Er vi mer ensomme nå enn før?

- Nei, jeg tror ikke det. Men jeg tror det er noe som er nytt. På en måte snakker vi mer om dette temaet, men det er også et større stigma rundt det å ikke ha nære relasjoner i den tiden vi lever i nå, enn tidligere. Vi viser fram veldig mye sosialitet gjennom sosiale medier, og det å være utenfor denne kulturelle standarden, det kan føles ensomt. Var du ensom før, var du ikke alene, sier Kjøs, litt spøkefullt.

- Hvem sliter mest med ensomhet?

- Det er noe vi finner i alle livsfaser og aldre, men vi ser jo at for eksempel studietid, flytting, skilsmisse og alderdom er faser der man er ekstra utsatt. I typiske overganger. I tillegg er funksjonshemmede utsatt, og en ofte glemt gruppe når vi snakker om dette, sier Kjøs.

- Dette høres dystert ut. Lever vi en ekstra kald tid?

- Nei, det vil jeg ikke si. Tvert imot! Vi lever i en tid der vi tør snakke om dette, og der de aller fleste er opptatt av å ta vare på relasjonene sine, noe som er veldig positivt. Bare tenk på den moderne forelderen for eksempel, hvor mye mer påkobla han eller hun er overfor barna sine enn før, sier Kjøs og påpeker at generasjonskløften så godt som er borte.

- Apropos påkoblet. Hva med de digitale relasjonene våre? De er vel viktige de også?

- Ja, det kan de absolutt være, og for noen er de viktigere enn for andre, sier Kjøs. Han tror likevel de aller fleste trenger noe mer enn en å chatte med.

Men selv om Kjøs bedyrer at han ikke har skrevet en selvhjelpsbok i ordets mest amerikanske forstand, kommer han likevel med en form for løsning.

- Veien ut av ensomhet går gjennom det å bry seg om andre. Det kan være ubehagelig for den som er ensom å få det servert det som løsning, for alt de ønsker seg er jo ofte at en annen skal bry seg om dem. Så det blir litt som å fortelle en overvektig at de er nødt til å spise mindre, men jeg mener likevel at det er løsningen. Å finne noen som trenger deg, ikke bare tenke hva du selv trenger, sier Kjøs.

Engasjementet i en annen, ikke bare jakten på en partner eller ny bestevenn - som skal forstå absolutt alt ved deg og bli din aller nærmeste, er altså løsningen for de aller fleste som kjenner seg ensomme. Selv om det for noen kan virke uoverstigelig å komme i kontakt med nye mennesker.

- Den som sliter har ofte en rekke årsaker til at dette har blitt et problem. Det er sammensatt. Og de kan være klienter som krever ekstra mye av meg som terapeut, fordi jeg blir den ene de snakker med om dette. Men for at de skal komme seg ut av situasjonen må de rett og slett bry seg om en annen, sier Kjøs og legger til:

- Husker du filmen «About a boy»? Ensomme Hugh Grant, med et behagelig liv uten særlig mening. Helt til han begynner å bry seg om den lille gutten. Da begynner ting å skje. Det er jo da han blir et menneske, ikke sant?

- Jo, så absolutt.

- Her ville man kanskje tenkt at det var en romantisk relasjon som skulle bli løsningen på alt, men det var det ikke. Det var altså denne gutten, sier Kjøs entusiastisk. For visst er det vakkert når mennesker trekkes mot hverandre og danner et fellesskap. Og gjerne i konstellasjoner man ikke nødvendigvis hadde sett for seg.

- Det finnes noen der ute som trenger deg. Det kan være godt å tenke på, sier Kjøs.

Så for å oppsummere: vi lever ikke i en kald tid, det finnes noen der ute som trenger oss, og den beste måten å komme ut av ensomheten er ved å begynne å bry seg om en annen?

- Ja.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop