HØYE KRAV: I dag kan mange oppleve at det er stort fokus på hva som er «rett» og «gal» mat. Personlig trener Camilla Lorentzen trodde folk tenkte stygge tanker om henne om hun spiste noe usunt. FOTO: Helena Krekling
HØYE KRAV: I dag kan mange oppleve at det er stort fokus på hva som er «rett» og «gal» mat. Personlig trener Camilla Lorentzen trodde folk tenkte stygge tanker om henne om hun spiste noe usunt. FOTO: Helena Krekling Vis mer

Spise foran andre:

- Jeg turte ikke spise noe usunt foran andre

Personlig trener Camilla Lorentzen trodde folk tenkte stygge tanker om henne om hun spiste noe usunt. Nå kommer mange unge jenter til henne med de samme tankene.

Føler du at alle rundt stirrer deg ned med dømmende blikk om du nyter noe godt ute i vårsola så er du ikke alene. Mange unngår det å spise foran andre i frykt for å bli dømt. Camilla Lorentzen har selv kjent på tankene, og hører hver uke fra andre som synes spising i offentligheten er vanskelig.

- Dette er definitivt noe mange kjenner på. Jeg tror vi har en tendens til å tenke at dette kun gjelder for mennesker som har en uttalt spiseforstyrrelse, men jeg tror nok det er veldig mye mer utbredt enn det, spesielt nå hvor det å ha en «fin kropp» blir sett på som et statussymbol, sier Lorentzen.

LES OGSÅ: - Selvfølelsen var veldig dårlig, men spiseforstyrrelsen var noe jeg klarte. Jeg var flink til å ha spiseforstyrrelse

- Vi tillegger veldig ofte mennesker med slike kropper gode egenskaper

Hun er personlig trener, psykologistudent, og driver treningskollektivet Fitnok.no, som ble startet opp som et svar på kroppspresset i samfunnet, og med et mål om å øke fokus på treningsglede og helse.

- På den ene siden kan vi si at presset for å se bra ut i dag er så stort at vi er «redde» for at andre skal tro at dette ikke er noe vi jobber mot. Det ligger status i det å ha en veltrent, slank kropp, og vi tillegger veldig ofte mennesker med slike kropper gode egenskaper.

- De ser ikke bare bra ut, vi tenker også at de er viljesterke, målrettede, kule og vellykkede. Føler vi ikke selv at vi lever opp til denne standarden så tillegger vi oss selv de motsatte egenskapene: viljesvake, lite vellykkede og ikke verdt å henge med, sier hun.

Henvendelsene hun får er varierte, men tankene som ofte går igjen handler om en frykt for hva andre tenker. Mange skammer seg, og er redde de rundt skal mene de skulle latt være. Særlig kommer tankene når det som skal fortæres kan sies å være noe usunt.

- Spesielt gjelder dette for jenter som av en eller annen grunn ikke ser på seg selv som «bra nok» til å kunne nyte mat foran andre, sier Lorentzen.

LES OGSÅ: Ifølge ekspertene blir de fleste friske fra spiseforstyrrelser

Mange har et vanskelig forhold til mat

Også Anette Wingerei Stulen i Spiseforstyrrelsesforeningen hører om de som synes det å spise foran andre er vanskelig, og mener dagens kroppsfokus kan ha mye av skylden. Hos de som har en spiseforstyrrelsesdiagnose er tematikken vanlig.

- Det er spesielt vanlig hos de som har en spiseforstyrrelse. Da kan det blant annet handle om at man ikke vil at andre skal se at man spiser lite, eller det kan være at man blir stresset av situasjonen fordi man for eksempel ser at andre spiser mindre enn en selv. Det handler om at man føler man har mange øyne på seg, sier hun.

I dag regner man med at omkring 50 000 kvinner mellom 15 og 44 har en spiseforstyrrelse. Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspising, som antas å ramme omkring tre prosent. Rundt 2700 har til enhver tid anoreksi, og 18 000 har bulimi.

Samtidig er det mange som har et vanskelig forhold til mat og kropp uten at de har en spiseforstyrrelsesdiagnose, påpeker Stulen.

- Det er mange som er veldig opptatt av mat uten at de har en spiseforstyrrelse, sier hun.

Synes du det er vanskelig å spise foran andre mener Stulen det kan være viktig å finne årsaken bak, og ta tak derfra.

- Det kan jo da blant annet handle om en sosial angst eller en fobi, eller ha en eller annen bakenforliggende årsak. Det oppstår ikke i et vakum, påpeker hun.

Samtidig peker hun på at synet på kropp og på hvilken mat som er «riktig» i dag, kompliserer måltidet og flytter fokuset bort fra det sosiale og matgleden, og over på utseende og hva som er ansett som rett og galt.

- Vi hører jo mye om at en del blir slitne av fokuset på at du skal spise den og den maten, du skal spise sunt og du skal spise sånn og sånn. Og av utsagn som «ja, om jeg spiser den så må jeg trene i morgen», sier hun.

VANSKELIG: For mange kan det være vanskelig å nyte en is i sola blant andre mennesker. FOTO: NTB Scanpix
VANSKELIG: For mange kan det være vanskelig å nyte en is i sola blant andre mennesker. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Overbevist om at andre tenkte stygge tanker

Lorentzen har lenge vært en sterk og synlig motstander av kroppspress og mener en sunn livsstil ikke bør være ensbetydende med strenge regimer og «nei»-mat. Hun har også selv kjent på tanker om at hun ikke så ut på «riktig måte» og at andre ville dømme henne om hun spiste noe «galt».

- Jeg kan kjenne meg utrolig godt igjen i dette, for jeg har hatt veldig mange av de samme tankene tidligere. Jeg ville rett og slett ikke spise mat jeg så på som usunn sammen med andre. Selvbildet mitt var rett og slett såpass langt nede at jeg var overbevist om at andre hele tiden tenkte stygge tanker om meg, forteller hun.

Også Lorentzen påpeker at årsaken til at mange føler på dette nok er sammensatt. Vi er forskjellige og vi har alle med oss forskjellige erfaringer, samtidig som kroppspresset i samfunnet øker. I dag er mat noe som knyttes tett opp mot utseende på kroppen vår.

- Først og fremst må vi forstå at det ikke nødvendigvis er kroppen og maten det er noe galt med. Problemet ligger heller i de tankene vi lar kverne rundt i eget hode til enhver tid. Løsningen ligger for mange derfor ikke i å bli tynnere, strengere eller flinkere, men heller i å bli bevisst det som foregår mellom ørene, mener Lorentzen.

- Hvilke tanker dukker opp når du skal spise foran andre? Tillegger du andre mennesker meninger de ikke egentlig har? Hvorfor er det så viktig for deg hva andre mener og synes? Det som virkelig er viktig er nemlig hva du synes om deg selv, og at du tar valg som gjør deg godt. Noen ganger er det å spise en is, andre ganger ikke, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspress

Viktig å snakke om

Stulen mener det er viktig å få snakket om problemet. Det kan være mange årsaker til at man har problemer relatert til mat og spising, og dem kan det være lettere å finne om du er åpen med noen du føler deg trygg på.

- Som med mye annet, så er det viktig å snakke om det – å snakke med noen om hva som ligger bak. Snakk med en venn eller noen du stoler på, og tematiser det. Det tenker jeg er viktig for alle, sier hun.

Dessuten mener hun kan det hjelpe å prøve å flytte fokuset bort fra mat som noe som avgjør formen på kroppen din.

- Jeg tenker det er viktig å prøve å gjøre måltidet hyggelig igjen. Å ta måltidet tilbake, og gjøre det til en hyggelig ting.

Sliter du med vanskelige tanker om mat og kropp, kan du også få hjelp hos legen din, helsesøster, eller ved et lavterskeltilbud, som Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) og Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

LES OGSÅ: - Kvinner opplever et høyt press med mange uforenelige krav

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: