Etter kreft

- Jeg var slapp og forkjøla hele tiden

Liss opplevde både kreft og en alvorlig bilulykke. Men for å begynne å ta hensyn til seg selv, måtte hun høre noen helt klare ord.

RAMMET: Da Liss hadde kommet seg gjennom kreftbehandling, følte hun seg slett ikke frisk. Så rammet bilulykken. FOTO: Privat
RAMMET: Da Liss hadde kommet seg gjennom kreftbehandling, følte hun seg slett ikke frisk. Så rammet bilulykken. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

2013 bodde Liss Berge i Vestby, sammen med sitt yngste barn, som da var ti år. De to eldste hadde flyttet hjemmefra. Liss hadde vært med og bygget opp Kid Interiør på Vestby Storsenter, og butikken ble åpnet med brask og bram i mars.

– Jeg trodde jeg var både uerstattelig og udødelig som butikksjef, og jobbet altfor mye, sier Liss.

– Men det var ikke det som nesten tok livet av meg.

Bare en fettkul?

I juni samme år kjente Liss en kul i brystet. Hun tok seg tid til å gå til legen for å få sjekket kulen, som bare var en helt ufarlig fettkul.

– Men den andre kulen du har må vi undersøke, sa legen.

Liss hadde ikke oppdaget at hun hadde to kuler i samme bryst, men møtte opp til timen hun raskt fikk på Ahus, der de tok ultralyd og scanning.

– Denne kulen må fjernes, det er kreft, hørte Liss en stemme som sa.

En haug av katastrofetanker raste gjennom hodet hennes. Skulle hun dø? Verden raste sammen. Dette var en fredag, og Liss fikk beskjed om operasjon påfølgende mandag. Det hadde hun egentlig ikke tid til, da skulle hun jo ha personalmøte. Dessuten måtte dette være en feil. Liss var jo frisk. Men overlegen kom ikke og fortalte at prøvene var forbyttet, slik Liss håpet.

– Jeg ville ikke ødelegge helgen for noen, og aller minst for foreldrene og barna mine. Jeg sa ikke noe til mamma og pappa før lørdag. De ble bekymret, men lovte å passe tiåringen min.

- Jeg ufarliggjorde sykdommen for henne

Men hun hadde opplevd at moren til en i klassen hadde hatt kreft og var blitt frisk igjen. Denne moren hadde kommet på skolen og forklart kreftsykdommen.

– Nå er hun frisk og har fått krøller, sa datteren min.

– Jeg sendte den andre moren en takknemlig tanke, forteller Liss, som gikk i spenning for å få vite det videre pakkeforløpet. Det fikk hun kjapt.

– Jeg kler ikke piggsveis!

Etter operasjonen måtte Liss gjennom seks måneder med cellegift. Hun bekymret seg nesten like mye for å bli skallet som for å miste livet. Liss hadde alltid hatt langt hår, og orket ikke tanken på seg selv uten hår. Men da hun fikk kyndig hjelp til å velge parykk, var det ikke så ille allikevel. Hun kunne få akkurat den hårlengden hun ønsket. Liss innså at mange hadde gått den løypa hun skulle gå, og kommet friske i mål.

– Fra å være selvstendig og skulle ordne opp i alt selv, tok jeg nå imot all hjelp og støtte jeg kunne få, sier Liss.

– Vi er heldige som bor i Norge og har et så godt helsevesen. Jeg har møtt utrolig mange dyktige og omsorgsfulle personer. Hver tredje uke var Liss på Ahus eller Ski sykehus og fikk cellegift. Noen ganger var datteren med, og hun syntes det var kult å få omvisning på sykehuset, særlig å se roboter i sving.

Hjemme ville ikke Liss vise datteren hvor dårlig hun ofte følte seg. Løsningen ble å hvile mens datteren var på skolen, og være med på mest mulig om ettermiddagen. Når nedturene var flere enn oppturene, og energien var på null, var det et slit. Men det gikk.

– Hvordan vi responderer i livets tøffeste faser er et komplekst spørsmål. Både tidligere livserfaringer og nåværende livssituasjon og sosialt nettverk, spiller viktige roller, sier Kyrre Dyregrov.

Han er psykolog hos Onlinepsykologene.no.

– Mange kan si "what doesn't kill you makes you stronger", men vi ser også ofte eksempler på det motsatte, nemlig at jo flere traumatiserende hendelser du har med deg, desto mer sårbar blir du for å gå ned i den berømte kjelleren. Ditt eget syn på deg selv og din evne til å mestre, og ikke minst din forventning til om hvorvidt mennesker rundt deg er der for deg og støtter deg, har svært mye å si for hvordan du klarer å mobilisere i møte med motgang i livet.

Nådde første mål, ikke andre

Etter cellegift ventet tre måneder med stråling på Radiumhospitalet.

– Det var en rar opplevelse, og jeg fikk brannsår både innvendig og utvendig. Jeg var ferdig i mars 2014, ett år etter at vi hadde åpnet butikken jeg var så stolt av. Nå var jeg bare takknemlig for å være i live.

Liss fylte 50 år noen dager etter at hun var ferdig med behandlingen. Og fikk beskjed om at hvis hun orket, kunne hun gjennomføre den planlagte feiringen, bare hun tok forholdsregler. Dermed satte Liss og hennes tre barn seg på flyet til Thailand. Det var godt å være sammen. Første mål var nådd.

– Etter et år med sykmelding, fikk jeg AAP (Arbeidsavklaringspenger). Etter to og et halvt år ble jeg erklært frisk. Jeg ville fryktelig gjerne tilbake til jobben, men var tom for energi.

Igjen tenkte Liss at legene tok feil. Hun kunne da ikke være frisk, for hun hadde aldri følt seg dårligere. Immunforsvaret var elendig, og Liss gikk mer eller mindre kontinuerlig forkjølet, slapp og sliten. Men hun var i hvert fall kreftfri. Da smalt det igjen.

TILBAKE: Liss kom aldri tilbake til livet slik det var før kreften, men har likevel et godt liv. FOTO: Privat
TILBAKE: Liss kom aldri tilbake til livet slik det var før kreften, men har likevel et godt liv. FOTO: Privat Vis mer

Ordene som endret alt

– Jeg kjørte alene i min lille Yaris, da det plutselig ble kø og full stopp på Mastemyr. Jeg sto helt stille, da Audien bak braste inn i bilen min, som ble brettet rundt meg. Jeg satt dønn fast og gled inn og ut av bevisstheten, minnes Liss.

Hun våknet da hun hørte en stemme si:

– Jeg liker ikke den lekkasjen.

Senere fikk Liss vite at når politiet så biler som var ødelagt på den måten, var det ofte dødsulykker. De fikk lirket Liss ut av vraket, og ambulansen kjørte henne til Ahus. Flere ribbein var brukket, hun hadde brannsår etter setebeltet og hun hadde hjernerystelse etter den voldsomme trøkken i hodet. I tillegg til senskadene etter kreften, fikk hun nå dårlig motorikk.

På Cato senteret fikk hun opptrening for å komme til hektene både fysisk og psykisk, noe som var til enorm hjelp. Hun trente mye i basseng med kreftgruppen, og hun fikk stor tillit til kreftkoordinatoren. Til tross for varige skader etter både kreftbehandling og bilulykken, mente Liss fremdeles at hun skulle tilbake til jobb. Hvordan hun skulle klare det uten energi, visste hun imidlertid ikke. Da så kreftkoordinatoren på henne og sa:

– Liss, din jobb nå er å ta vare på deg selv.

Tårene trillet da Liss fikk høre de ordene. Et blytungt lass ble løftet av skuldrene hennes.

– Er det noen jobb da? Spurte hun.

– Ja, det er din aller største og viktigste jobb, var svaret. Nå kunne Liss endelig begynne å planlegge et liv ut fra den hun hadde blitt, ikke den hun hadde vært.

– For mange er jobben en stor og viktig del av identiteten, men det er sjelden ene og alene jobb som gjør livet verdt å leve. Husk at hvis du har fått uføretrygd, så er det gode grunner til dette. Det handler ikke om uvilje, men om at alvorlige sykdommer eller plager gjør at du ikke kan eller bør arbeide som før, sier Kyrre Dyregrov.

– Det blir viktig å fylle dette tomrommet som skapes i hverdagen med noen annet meningsfullt. Kanskje kan du gjøre mer av det som betyr aller mest for deg i livet? Eller finne andre meningsfulle momenter å ta inn i livet.

Et ekstra gir

Liss ga aldri opp, selv da hun hadde det som verst. Hun tror vi har et ekstra gir, som vi setter inn i livets tøffeste faser. Det hadde vært så lett å legge seg ned og synes synd på seg selv, men det var aldri noe alternativ.

– Etter at jeg sluttet å stresse med å komme tilbake til jobb, fikk jeg det bedre med meg selv, sier Liss, som innrømmer at det har vært vanskelig å lande og innse at hun ikke kan fortsette helt som før.

Hun fikk et uventet innblikk i en helt ny verden, bestående av helsepersonell på alle plan, og hun er enormt takknemlig for all hjelpen hun har fått hele veien.

– Jeg skjønte også at jeg måtte fylle dagene med noe jeg brenner for. Jeg er ikke typen til bare å sitte rolig og se på tv. Liss ler ved tanken.

Hun liker fremdeles at det skjer noe, i passe små doser. Det gjelder å porsjonere ut kreftene, så hun kan gjøre mest mulig av det hun har lyst til.

Kyrre Dyregrov sier at indre og ytre faktorer er viktige når det gjelder å hente frem et ekstra gir. På innsiden vil det å møte seg selv med forståelse og selvmedfølelse være svært viktig, å klare å gi seg selv noen trøstende og motiverende ord i stedet for kritikk.

– Anerkjenn og gi plass til tristheten, sinnet og sorgen, eller andre følelser som kommer, sier han.

– Særlig hvis du stort sett har hatt en trygg og god oppvekst vil dette skje nærmest automatisk, mens det krever mer av deg og vil ikke komme like automatisk dersom du har hatt dårlige oppvekstsvilkår, hvor dine omsorgsgivere ikke har møtt deg og dine behov.

NYTT HÅR: Å få parykk var overraskende fint, syntes Liss. FOTO: Privat
NYTT HÅR: Å få parykk var overraskende fint, syntes Liss. FOTO: Privat Vis mer

Har gitt ut bok

Liss følte behov for å dele sine erfaringer, og kanskje gi trøst, oppmuntring og inspirasjon til andre i vanskelige faser av livet. Hun begynte å skrive, og i oktober 2019 ga Liss ut boken «Stemplet som frisk – slapp som en fisk».

– Motivasjonen var å skrive en bok slik at andre kan lese hva som hjalp meg ut av dyp krise. Hvordan det er mulig å takle at hverdagen blir snudd fullstendig opp ned, sier Liss, og forteller at hun også er inspirert av sine to barnebarn.

Liss og datteren flyttet til Drøbak mens koronaen herjet i vår, og Liss ble raskt en av Drøbaks trommedamer.

– Jeg har både hatt boklansering og boksigneringer, og hver gang har damene trommet meg inn. Det har vært kjempegøy, sier Liss og ler.

– Det er viktig å skape litt moro i hverdagen. Jobben med å ta vare på meg selv gjør jeg så godt jeg kan. Og jeg velger å glede meg over alt jeg fremdeles kan gjøre, i stedet for å gråte over det jeg ikke klarer.

Tips for å ivareta deg selv:

Kyrre Dyregrovs tips hvis du blir rammet av sykdom eller ulykke:

  • - Møt deg selv med selvmedfølelse.
  • - Forsøk å være åpen om dine følelser og behov med viktige andre rundt deg.
  • - Minn deg selv om at du ikke kan eller skal prestere på samme måte som før.
  • - Husk å sette grenser ut ifra dine behov, ikke ut fra andres behov eller hva du tror andre forventer av deg.
  • - Ta vare på deg selv. Det er faktisk "gyldig grunn" og lov å si nei hvis du ikke orker eller har lyst.
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer