– Da jeg slutta på SFO i tredje klasse, og hadde huset for meg selv noen timer etter skoletid, raidet jeg kjøkkenskapene etter søtsaker, sier Karina Gjellien.

– At jeg spiste rent sukker, var ikke så lett å oppdage. Men mamma forsto jo hvorfor kokesjokoladen og kakepynten hun trodde hun hadde i skapet, plutselig var borte da hun skulle bake.

Da Karina gikk i sjette klasse, hadde selvfølelsen allerede blitt lav. Hun var misunnelig på venninnene som så lekre ut i Miss Sixty bukser - selv fikk hun dem ikke på seg. Hun ville så gjerne bruke merkeklær som de andre, og ble enda mer usikker etter hvert som forskjellene ble mer merkbare.

Tina trodde hun var tungt deprimert: – En lettelse å få riktig diagnose

– Jeg var ikke kjempestor, men hadde ikke flat mage. Og når jeg sammenlignet meg med de som var tynnest, følte jeg meg svær. De andre var så fine i klær som jeg ikke kom inn i, sier Karina, som rager 158 cm over bakken.

Hun snakker med KKs journalist på telefon fra Trondheim, der hun bor.

Spiste i smug

– Jeg satte i gang med min første slankekur allerede mens jeg gikk på ungdomsskolen, og siden har det gått i ett med jojo-slanking.

Karina hadde fremdeles et stort sug etter søtsaker, men lærte seg å spise i smug. Hun gjemte mat på rommet sitt, og spiste når ingen så henne. Vekten holdt hun i sjakk med dietter, her har hun prøvd det meste, og hun har ikke tall på hvor mange ganger hun har gått de sammen ti kiloene opp og ned.

Hun har prøvd ulike dietter og kurer for å gå ned i vekt, som Den danske Rikshospitaldietten, Herbalife, Noka, lavkarbo og lavkalori. Karina gikk alltid ned mens hun slanket seg, men kiloene var fort tilbake og selvfølelsen ble enda lavere for hver gang hun mislyktes. Karina var skuffet over seg selv, som ikke klarte å kontrollere spisingen.

Røykekutt og vektoppgang

Karina forteller at hun alltid har hatt gode venner, men at hun likevel har kjent på ensomhetsfølelsen. Hun ser i etterkant at hun higet etter noe mer, kanskje etter å bli prioritert og verdsatt, være som de andre.

Etter videregående gikk Karina rett ut i arbeidslivet, der hun har prøvd mye forskjellig. Hun fikk etter hvert kjæreste og en sønn. Etter samlivsbrudd i 2011, da sønnen var ett år, begynte Karina å trene og spise riktig.

– Det var viktig for meg å bli den beste versjonen av meg selv, slik at jeg kunne være en aktiv mamma for sønnen min, sier Karina, som på egenhånd gikk ned 27 kilo.

– Da jeg følte jeg hadde kontroll på matinntak og livsstil, var jeg også klar til å slutte å røyke. Jeg sluttet i februar 2014, men da snek kiloene seg tilbake.

Karina sier det ble mye stillesitting og enda dårligere selvfølelse. Det å gå en skitur med sønnen var ikke aktuelt. På stranden dro hun kun hvis hun hadde med seg en annen voksen som hun var trygg på. Hun var livredd for å kle av seg, for blikk og kommentarer, og trengte en trygghetsperson å være sammen med. Mor og sønn dro derfor aldri ut og badet alene.

– Etter vektøkningen gikk jeg i gang med diettene igjen. Jeg oppsøkte også fastlegen og fikk legemiddelet Xenical.

Vanskelig å gi råd

Ifølge Felleskatalogen virker Xenical i tarmen ved å hindre at cirka en tredjedel av fettet i den maten man spiser blir fordøyd. Det ufordøyde fettet kan ikke tas opp i kroppen og skilles ut.

– Da Xenical ikke hadde noen effekt, bare sluttet jeg, uten å ta dette opp med legen, sier Karina.

Tanja var bare 14 da tvillingsøsteren døde

Hun fortsatte å spise når ingen så det.

– Alle som har noen kilo for mye er like forskjellige som folk flest. Deres eneste felles faktor er overvekten, sier Hege Gade. Hun er Førsteamanuensis i psykologi ved Politihøgskolen og jobber med dysfunksjonell spiseatferd ved siden av.

– Det er derfor vanskelig å gi helt generelle råd om overvekt og psyke. Den som funker for den ene, trenger ikke å funke for den andre. Det er også stor forskjell på personer som har 60 eller 10 kilo for mye.

Flink pike som møtte veggen

Høsten 2021 ble et vendepunkt for Karina. I tillegg til vektproblematikken, var hun opptatt av å mestre alt på beste måte. Hun hadde full jobb, et barn hun skulle følge opp med skole og fritidsaktiviter, i tillegg til dagliglivets oppgaver.

– Jeg hadde et kaos inni meg, som jeg ikke klarte å få has på. Den gangen forsto jeg ikke at jeg hadde et hav av ubearbeidede følelser. Men kroppen forsto og sa stopp, sier Karina, som fikk smerter i hele kroppen.

– Jeg var totalt utbrent og utmattet, og ble ikke særlig fornøyd da legen sa jeg måtte gå ned i vekt før ting kunne bli bedre. Jeg veide da 102 kilo.

Karina ble sykmeldt. Hun hadde ikke overskudd til å møte folk og ble sittende mye inne. Instagram ble hennes sosiale arena, og på mange måter også redningen. Gjennom en motivasjonsvideo, som handlet om selvutvikling og hvordan man kan ta kontroll over egne tanker, ble Karina nysgjerrig. Dette var noe hun aldri hadde tenkt over før, hun hadde alltid gått på autopilot.

– Jeg ble bevisst mine egne tanker og handlinger, og oppsøkte igjen fastlegen. Denne gangen var ikke hensikten hjelp til å få flat mage, men hjelp til å få indre ro, sier Karina.

Slik får du bort mørke ringer under øynene

– Jeg ble henvist til fedmepoliklinikken på St. Olavs hospital, som søkte meg inn på regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Stjørdalen.

Begynte med «slankemedisin»

Mens hun ventet på plass på kompetansesenteret, begynte Karina på legemiddelet Saxenda. Hun satte en sprøyte på seg selv hver dag, og holdt seg på laveste dose.

Virkningen kom med en gang, og Karina digget metthetsfølelsen hun tidligere ikke hadde kjent. Hun spiste helt vanlig mat, men mindre porsjoner, og det var motiverende å se hvordan kiloene forsvant. Karina fikk Saxenda på blå resept og ble fulgt opp på fedmeklinikken et par måneder, før fastlegen overtok.

- Jeg ble forlatt i en pappeske på togstasjonen

– Jeg beholdt metthetsfølelsen en stund etter at jeg sluttet på Saxenda i februar i år, men da jeg begynte å spise mer selv om jeg var mett, forsvant metthetsfølelsen. Jeg har gått litt opp i vekt, men jeg dytter ikke mat eller godis ukritisk i munnen lenger.

Personer som har fedme (BMI 30 eller mer) eller overvekt (BMI 27-29,9) pluss vektrelaterte helseproblemer kan få legemiddelet, sier Jøran Hjelmesæth, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

– Saxenda gir gjennomsnittlig fem prosent vektreduksjon i tillegg til effekten av livsstilsbehandling.

Hjelmesæth forklarer at de vanligste bivirkningene er kvalme, diaré, forstoppelse og hodepine, og at disse vanligvis går over i løpet av noen uker. En sjelden, men meget alvorlig bivirkning, er bukspyttkjertelbetennelse.

– Saxenda kan ikke fås på vanlig blå resept, men kan i sjeldne tilfeller fås på blå resept etter søknad fra sykehuslege, sier Jøran Hjelmesæth, og henviser til Helfo.no.

Spiser ikke lenger bak gardinen

Karina forteller at behandlingen på regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser opplevdes som tung, men lærerik. Hun hadde ikke bare utbytte av selv å fortelle, men også å lytte til de andre deltakerne og selvsagt veilederne.

Hun lærte mye om følelser og reaksjoner i forhold til spiseforstyrrelser.

– Jeg var fremdeles utbrent under behandlingen, men jeg ble nysgjerrig på min egen selvutvikling, og ikke minst lærte jeg å akseptere meg selv, sier Karina og fortsetter:

– Jeg forsto at jeg hadde stresset veldig, uten at jeg selv merket det. Og av gammel vane hadde jeg tydd til mat for å håndtere følelsene.

Karina sliter fortsatt med mye smerter, og arbeidsevnen er under utredning. Hun har endret livsstilen på mange måter, nå er hun opptatt av å spise ren mat og å sørge for å ha en greit trent kropp.

– Jeg stresser ikke med riktig og feil mat lenger. Jeg er mer opptatt av å ha en kropp som fungerer enn tallene som vises på vekta, sier Karina.

Hun forteller at hun i 2021 stort sett levde bak en gjentrukket gardin, slik at hun kunne spise uten at noen så det.

– Det var alltid mørkt i leiligheten når jeg var alene, og jeg innså at jeg trengte dagslys. Derfor kjøpte jeg en plisségardin, som slapp inn lys oppe og nede, men som jeg kunne regulere slik at den var tett nok til at ingen hadde innsyn. Dermed kunne jeg spise usett, sier Karina.

Hun sammenligner overspising med alkoholisme, og sier hun skjulte spising på samme måte som en alkoholiker prøver å skjule drikking. Nå har Karina ikke behov for å skjule seg bak en gardin lenger. Etter behandling og vektnedgang, er det helt slutt på smugspisingen. Men hun vet hun må være på vakt, så hun ikke faller tilbake til gamle vaner.

– På Instagramkontoen @Karinaiform deler jeg informasjon om reisen min, i håp om å være den inspirasjonen for andre jeg selv skulle ønske jeg hadde hatt for mange år siden, sier Karina.

– Jeg velger å tenke fremover og ser for meg en fin fremtid. Sist sommer turte jeg å gå alene på stranda én gang. Neste sommer skal det bli mange, det gleder jeg meg til.