Lavfodmap-dietten

Julianne Lyngstad (28) ble kvitt mageproblemer med «ny»​ diett

Og hun er ikke alene om problemene. Tarmbøker og kokebøker for sensitive mager topper bestselgerlistene, og det siste er overføring av andres avføring – i jakten på en friskere tarm.

LAVFODMAP: Julianne Lyngstad ble kvitt magetrøbbelet etter at hun la om kostholdet sitt. Og hun er ikke den eneste! Mageproblemer er svært vanlig, og blir stadig mer omdiskutert.  Foto: Charlotte Wiig
LAVFODMAP: Julianne Lyngstad ble kvitt magetrøbbelet etter at hun la om kostholdet sitt. Og hun er ikke den eneste! Mageproblemer er svært vanlig, og blir stadig mer omdiskutert. Foto: Charlotte Wiig Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Hard mage, oppblåst, trøtt. På et tidspunkt ble jeg vant til det, men jeg forsto at det ikke var normalt – venninnene mine måtte ikke prompe hele tiden.

Nå koser Julianne Lyngstad (28) seg på kjøkkenet. Heldigvis. Hun mekker all mat fra bunn og er super­streng, ellers blir det krig i tarmen. Julianne prøvde det meste i kampen mot magetrøbbelet: kuttet brød, pasta, laktose, de kjente synderne som mange mener de reagerer på. Hun trente mye og spiste supersunt, men magen ble bare verre. Hun fortvilte – helt til hun kom over en diett utviklet av noen australske forskere, kalt lavfodmap-dietten. Da skjedde det saker:

– Jeg fikk flat mage! 

Men den harde ballongmagen hun slet med før var riktignok en bagatell sammenlignet med energisluket og bekymringen rundt hva det kunne være, siden legene ikke fant noenting. Hun slepte seg av gårde, orket ingenting, men sakte kom energien tilbake med dietten. Alt styret med tarmen gjorde at Julianne tok en mastergrad i ernæring.

– Jeg måtte dele oppdagelsen av fodmapsene – en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater som kan trigge plager hos folk med sensitiv mage, sier Julianne, som har skrevet to bestselgende kostholdsbøker og driver en matblogg med opplysning og oppskrifter.

LES OGSÅ: Cecilie slet med irritabel tarm: Ny diett fikk orden på magen

KJENNER MAGEN SIN: Julianne Lyngstad har skrevet to bøker om FoodMap dietten og tarm problemer. Vi møter henne hjemme i Oslo og lærer om hvilke matsorter kan gi tarm problemer (eks. løk, laktose, hvete). Foto: All Over Press Norway
KJENNER MAGEN SIN: Julianne Lyngstad har skrevet to bøker om FoodMap dietten og tarm problemer. Vi møter henne hjemme i Oslo og lærer om hvilke matsorter kan gi tarm problemer (eks. løk, laktose, hvete). Foto: All Over Press Norway Vis mer

Rundt 20 prosent av oss sliter med magen, mer eller mindre kronisk. Mange får påvist irritabel tarm, en samlesekk-diagnose for alle kroniske mage-tarmproblemer med ukjent årsak. Det går på helsa løs, på psyken løs, og nå viser fremadstormende forskning at tarmbakteriene spiller en særdeles viktig rolle i vårt liv. Hva lærte du på skolen om tarmens og bakterienes innvirkning på helsen din? Ikke så mye? Det er i ferd med å endres, og i en fascinerende fart.

– Vi ser en sammenheng mellom irritert tarm og sammensetningen av tarmbakteriene, men vet ikke hvordan vi skal fikse det. Forskerne jobber mye med å løse dette nå, og jeg er optimistisk. Det vi driver med, er symptomlindring for å få en bedre hverdag mens vi venter på en behandling, sier Lyngstad.

Løsningen ligger i magen

Vi består av 90 prosent bakterier. Bare ti prosent av cellene er dine egne, resten er mikrobiske småtasser som roter rundt uten hjerne, men de kommuniserer med oss. De fleste bor i tarmen, der de veier til sammen omtrent en kilo. Forskning tyder på at de spiller en enorm rolle for helsen og for psyken vår også.

Det krever å henge med på banebrytende oppdagelser og bøkene, diettene og kurene som popper opp i kjølvannet av forskningen. Mange håper at en ny bok kan løse akkurat deres problem. For problemer skaper de små trøbbelmakerne. Bakteriene er blitt kalt roten til alt ondt, men har samtidig mange nyttige og livsviktige funksjoner. Nå viser det seg at de også kan være nøkkelen til en kur for ... alt? Hvis det er riktig som den greske legen Hippokrates hevdet at «all sykdom begynner i tarmen», så må også løsningen på all sykdom finnes her?

De hadde skjønt noe, kineserne som ga «gul suppe», en blanding av vann og ekskrementer til syke med alvorlig diaré, for flere tusen år siden. På Haukeland universitets­sykehus i Bergen har overlege Trygve Hausken og kollegaene overført avføring til pasienter med alvorlig magesyke siden 1980-tallet. Disse pasientene lider av en alvorlig infeksjonssykdom der bakterien Clostridium difficile slår knockout på den normale tarmfloraen. Sykehuset var av de fremste og tidligste i verden på såkalt bakteriell installasjon, og resten av Europa kom halsende etter.

– Internasjonalt fikk man først fart på det i 2011, etter en europeisk kongress i Stockholm i 2011, der australske forskere presenterte resultater og vekket interessen, sier Hausken.

Bruker avføring som medisin

Kineserne så mirakelresultater, svært syke personer spratt opp av sengen etter få dager, og det samme skjer ved Haukeland. Nå har interessen for avføring som medisin skutt i været over hele verden, og studier startet opp ved universiteter og sykehus overalt.

– Forsøkene gjøres på pasienter med irritert tarm, kronisk tarmbetennelse, revmatiske sykdommer, nevrologiske og psykiske tilstander, alzheimer og overvekt. I Norge studeres effekten av å tilføre avføring til pasienter med irritert tarm med to ulike studier i Bergen og i Harstad. Studiene pågår nå, og heller ingen andre studier er publisert ennå, opplyser Hausken.

I USA er donorbanker med avføring blitt svært populære, og en egen nettside, thepowerofpoop.com, er dedisert til informasjon om forskning, klinikker og hvor du kan henvende deg for å få hjelp. På YouTube finner du nok av gjør-det-selv-videoer som viser hvordan du kan bli frisk ved å få i deg noen andres tarmbakterier, men den ukontrollerte måten er ikke anbefalt med tanke på risikoen for å få syk­dommer og uhumskheter med på kjøpet. Haukeland i Bergen prøver også nå å opprette en donorbank, som selvfølgelig blir strengt kontrollert med nøye testing av alle givere og mot­takere. Hausken ser at dette kan bli et nyttig redskap i framtiden.

BEDRE MAT: Her er produktene som fungerer best for dem med sensitiv mage. Smør, laktosefri melk/fløte, og vanlig gulost er helt fint, i tillegg til en rekke grønnsaker og egg. Foto: Charlotte Wiig
BEDRE MAT: Her er produktene som fungerer best for dem med sensitiv mage. Smør, laktosefri melk/fløte, og vanlig gulost er helt fint, i tillegg til en rekke grønnsaker og egg. Foto: Charlotte Wiig Vis mer

– Når du gir blod, hvorfor ikke gi litt avføring også? LES OGSÅ: Sliter du med luftsmerter og urolig mage?

Den levende maten

Høres avføringsoverføring litt drastisk ut, er tilførsel av bakterier gjennom maten et alternativ som muligens kan hjelpe. Melkesyregjæring er en av de store mattrendene akkurat nå, tuftet på eldgamle tradisjoner. Syrnet, levende mat skal hjelpe til å opprettholde bakteriebalansen i tarmen.

– Melkesyrebakterier er grunnlaget for en sunn tarmflora, som er utgangspunktet for en sunn kropp, selve basisen for alle symbiosene som skjer i kroppen vår. Forskning beviser dette gang på gang, og tarmens rolle er blitt løftet opp på nivå med hjernen, sier Cecilie Dawes.

Cecilie driver matnettverket Food Studio og har jobbet med mat i over tjue år. Hun har slitt med allergier og har gjennom prøving og testing over en tiårsperiode klart å spise seg frisk.

– Siden 2005 har jeg eksperimentert med egen kropp for å forstå sammenhengene mellom eksem, astma, allergi og migrene – et sykdomsbilde jeg i ungdomstiden tok for gitt. Fordi min kropp er såpass sensitiv, sier den umiddelbart ifra om hva som ikke er bra, sier hun.

Cecilie er medlem av Oslo Kooperativ og får økologiske grønnsaker gjennom sesongen, hun kjøper kjøtt fra bønder som driver kretsløp-landbruk, der dyra har hatt et godt liv. Hun fermenterer grønnsaker og upasteurisert melk til kefir, og lager surdeigsbrød på gamle kornsorter. Cecilie jobber for at store mataktørene skal utvikle flere produkter av levende, ubehandlet mat. Bakteriene dør ved varmebehandling fra 70–80 °, som er bra særlig ved inntak av svinekjøtt og kylling, men bakteriene i grønnsaker og melkeprodukter kan du derimot ha nytte av. Ved fermentering øker populasjonen av gode bakterier som beskytter både maten og tarmen vår mot dårlige bakterier. Guiulia Enders, dama bak bestselgeren «Sjarmen med tarmen» opplyser at mer enn 95 prosent av alle bakteriene i verden er ufarlige for oss, og mange er nyttige. Men det meste av fermenterte matvarer som du får i butikken, som sylteagurk, er varmebehandlet og «død», men tilsatt eddik for holdbarhet.

LES OGSÅ: 7 magesykdommer du bør kjenne til 

Fedmebakterien

Sammensetningen av bakterier i tarmen avgjør helsen din, konkluderer den amerikanske nevrologen David Perlmutter, som nylig ga ut boken «Sunn tarm, klart hode», om hvordan gode tarmbakterier beskytter og reparerer hjernen din. Han har også viet et langt kapittel til fermentering.

Vi har flere tusen ulike bakterier i kroppen, og en viktig oppgave de har, er å bryte ned maten slik at vi kan ta til oss næring. De to tarmbakteriene Firmicutes og Bacteroidetes utgjør størstedelen av bakteriepopulasjonen i tarmen, og for­holdet mellom dem skal ifølge David Perlmutter ha sammen­heng med fedme og diabetes. Høyere nivå av ­Firmicutes sammenlignet med Bacteroidetes i tarmen er sterkt forbundet med fedme, fordi Firmicutes-bakterier er bedre på å trekke ut kalorier av maten, slik at de øker kaloriopptaket. Ifølge en studie som American Journal of Clinical Nutrition publiserte i fjor og som Perlmutter referer til, endrer høye nivåer av Firmicutes også det genetiske uttrykket vårt, og baner vei for fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og betennelser. Men – ifølge samme studie – kan du rette opp dette selv. Bare ved å øke inntaket av kostfiber kan du forbedre forholdet mellom de to bakteriestammene. En artikkel i Huffington Post anbefaler også å kutte ned på sukker og fett, spise bønner og ha en jevn døgnrytme for å holde Firmicutes-bakteriene unna.

En ubalanse i tarmfloraen kan være årsak til en rekke lidelser, tror mange forskere. Haukelandsstudien, som ble nevnt i en artikkel på forskning.no, viste at kreftmedisin ga til dels dramatisk forbedring hos ME-pasienter. Det kan være en indikasjon på at ME skyldes problemer i immun­systemet, noe som igjen er forenelig med tarmflora-hypotesen, ifølge magasinet.

– Mange er langt nede og synes dette er følelsesmessig vanskelig. Mange er så plaget at de ikke kan jobbe, men med enkle grep har vi fått folk ut i arbeid igjen. Selv om vi er blitt åpnere, er mageproblemer fremdeles tabubelagt.

David Perlmutter tar også for seg MS – multippel sklerose og andre nevrologiske lidelser – og tarmens bakteriesamfunn. Han viser til gode resultater med bakteriell installasjon på disse pasientene, men ikke bare fysiske lidelser henger sammen med tarmen, mener nevrologen. Det kanskje mest oppsiktsvekkende, hvis de stemmer, er funnene rundt psykiske lidelser som depresjon og angst. Han skriver: «Hvis magen din er i dårlig humør, er sinnet ditt det også.» Perlmutter påpeker at de samme kjemiske stoffene som finnes i hjernen, også produseres i tarmen, for eksempel er det tarmen som produserer 90 prosent av «lykkestoffet» serotonin.

Hjernen ikke alene

Ekspertene er enige om en ting, tarmen og hjernen snakker sammen gjennom den lange vagusnerven, og det som skjer nedi magen, har ikke bare påvirkning på helsen, men har også stor innflytelse på hodet ditt.

– Det er tett forbindelse mellom tarm og hjerne. Du har omtrent 100 milliarder nerveceller i hjernen, men også i tarm­­veggen er det 3 milliarder nerve­celler. Disse styrer hvordan tarmen arbeider, oppsuging og utskillelse av næring. I tarm­veggen er det flere måter som maten du spiser, styrer dette; det er nerve­endinger, tarmhormoner og reseptorer som smaker på maten og sender signaler til hjernen, forklarer Trygve Hausken.

Gode tarmbakterier bidrar til å kontrollere betennelse, de beskytter tarmen mot lekkasjer som kan belaste immunsystemet og produserer kjemiske stoffer som er viktige for hjernehelsen, som vitamin B12, nevnte serotonin og glutamat. Det kommer stadig forskning som viser sammenheng mellom mage, psyke og hjernesykdommer. Omtrent 60 prosent av dem som lider av irritabel tarm, oppfyller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser. Den vanligste er generalisert angst, ifølge Norsk Helse­informatikk. Men nå snur forskere på det. Hva om magen gir deg angst? David Perlmutter skylder lidelser som depresjoner, angst, alzheimer, ADHD og til en viss grad autisme på betennelse forårsaket av ubalansert tarm. Forskningen er ikke kommet langt nok til å konkludere, men forsøk med blant annet bakteriell installasjon tyder på en sammenheng.

Hjemme på kjøkkenet i Oslo tror Julianne Lyngstad våre trøblete tarmer henger sammen med at vi har mistet mange bakteriestammer. Vi vasker oss for godt, inntar for mye anti­bio­tika og får ikke så mange bakterier fra ren, levende mat. De som oppsøker henne, er like fortvilet som hun var, eller verre.

– Mange er langt nede og synes dette er følelsesmessig vanskelig. Mange er så plaget at de ikke kan jobbe, men med enkle grep har vi fått folk ut i arbeid igjen. Selv om vi er blitt åpnere, er mageproblemer fremdeles tabubelagt, sier hun.

LES OGSÅ: Får du ofte treg mage?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer