Det er lett å tenke at all mat kan fryses, slik at vi slipper å kaste det. Men selv om det er superbra å redusere matsvinn, er det viktig å huske på at ikke all mat fryses ned like bra - og at du faktisk ikke kan la mat ligge i fryseren for alltid. Her får du en oversikt over om og hvor lenge de forskjellige matvarene holder seg i fryseren.
Ernæringsfysiolog, Gunn Helene Arsky, forklarer at ikke all mat kan fryses ned. Fordi fryseprosessen innebærer at vannet i produktet fryser til is, vil cellene måtte utvide seg når vannet fryser, og det kan gjøre at de sprekker.
- Derfor kan frossen mat slippe væske ved tining og bli slappere i formen enn rå mat. Noe av proteinene og vitaminene kan sive ut i denne væsken. Noen industrier benytter hurtigfrysing som forebygger celleskade og lekkasje.
Hun anbefaler at du bør tine maten raskt når du tar den opp fra fryseren, men ved lav temperatur. Legg gjerne emballasjen i kaldt vann, (emballasjen må være tett), for å forhindre væsketap. (Se oversikt over hvordan diverse matvarer holder seg i fryseren i slutten av artikkelen!)
Så fort bør du spise opp kjøttdeigen
- Ikke frys ned matvarer mer enn to ganger
Når det gjelder opptining av mat er det flere ting du burde være obs på. Eva Johanne Lillebakken er seniorrådgiver ved seksjon hygiene og drikkevann i Mattilsynet. Hun sier at hovedregelen er at matvarer ikke bør fryses ned to ganger, fordi det kan redusere den hygieniske kvaliteten vesentlig.
- For at kvaliteten på matvarene skal beholdes må nedfrysningen skje så raskt og ved så lav temperatur som mulig. Pakk matvarene godt inn i lufttette bokser eller poser, dette forhindrer at det kommer bakterier i maten, sier hun til KK.
Mat som er dypfryst skal oppbevares i -18°C eller kaldere, og det er viktig at temperaturen holdes stabil, forklarer hun. Vær oppmerksom på is eller snø rundt emballasjen, det kan være tegn på uheldige temperatursvigninger.
- Tining av frossen mat bør skje ved kjøleskapstemperatur.
LES OGSÅ: Så ofte bør du vaske kjøleskapet
Så lenge holder maten i fryseren
Det er faktisk ganske så store forskjeller på hvor lenge kjøtt, fisk og grønnsaker burde ligge i fryseren. Når det gjelder kjøtt, forklarer Lillebakken at det er store variasjoner i anbefalt fryselengde for ulike type kjøttprodukter.
- Blant annet avhenger fryselengden av fettinnhold i produktet. Fett er det første som harskner, så magert kjøtt, eksempelvis viltkjøtt, har generelt lenger holdbarhet enn kjøttprodukter med høyere fettinnhold.
- Mat frosset inn like før «siste forbruksdag» er lite robust ved opptining og bør unngås, sier Lillebakken. (Psst.. Disse matvarene er helt trygge å spise lenge etter «best før»-datoen)
Om du fryser matvarer som er like på grensen for holdbarheten, vil det bremse forringelsen, men aldri stoppe den helt, påpeker hun.
- Jo kaldere frys, jo langsommere går forringelsen. Om en likevel velger å fryse slike matvarer for en kort tid er det viktig å huske på at de har like kort eller enda kortere holdbarhet som utgangspunktet straks de er tint, sier Lillebakken.
Under finner du MatPrats oversikt over hvor godt forskjellige kjøtt- og fiskeprodukter holder seg i fryseren. Noen overrasker deg kanskje?
Her er Gunn Helene Arskys oversikt over hvordan diverse matvarer holder seg i fryseren:
Poteter: Poteter som fryses, blir gjerne søtere i smaken, derfor er frossenpoteter fra butikken oftest forstekt.
Brokkoli: Brokkoli fra frysedisken er forvellet (det vil si lagt i kokende vann noen minutter før nedfrysning) . Noe vitamin C går tapt.
Blomkål: Frossen blomkål er også forvellet før bruk. Noe vitamin C går tapt.
Løk: Du kan godt fryse løk, men den blir lett myk og slapp. Næringsinnholdet er ganske intakt.
Gulrot: Fryste, forvellede gulrøtter inneholder mer vitamin A i form av betakaroten enn rå.
Tomat: Tomat fryser dårlig.
Erter: I Norge får vi ikke kjøpt friske grønne erter, kun frosne, hermetiske og tørkede. De tørkede har mer proteiner per 100 g enn de frosne og hermetiske.
Rosenkål: Frossen rosenkål er forvellet før bruk. Næringsinnholdet bevares veldig godt idet rosenkålen er ferskfryst.
Sopp: Frossen sopp er oftest forstekt før frysing.
Bær: Bær fryses gjerne uten forvelling, og med en gang de er fryst, er innholdet av næringsstoffer som i frisk vare.
Ananas: Disse fryses som de er, og innholdet av vitamin C er som i frisk vare.
Mango: Disse fryses som de er, og innholdet av vitamin A er som i frisk vare.
Drue: Druer kan fryses og brukes som dekorative isbiter.
Eple: Dette er ikke en frukt som er lett å fryse.
Melk: Du kan fryse melk, uten problem.
Fisk: Fisk fryser fint, men tin den etter anvisning så ikke protein lekker ut.
Kjøtt: Kjøtt fryser godt, men jo fetere, desto kortere holdbarhet har det. Fettet harskner etter en viss tid.
