SNORKING: Dersom du snorker høyt og har gjentatte pustestopp om natten kan det være du har søvnapné.  Foto: PantherMedia
SNORKING: Dersom du snorker høyt og har gjentatte pustestopp om natten kan det være du har søvnapné. Foto: PantherMedia
Snorking

Kan være mer skadelig enn å røyke

Ny forskning viser at snorking påvirker blodårene dine.

Ifølge Dailymail.co.uk mener amerikanske forskere at personer som snorker høyt har større risiko for hjerteinfarkt og slag enn det røykere har.

Snorking skyldes at svelget blir trangere under søvn når musklene i svelgveggene slapper av. Luftstrømmen gjennom svelget nedenfor kan da føre til at visse deler, oftest den bløte ganen, begynner å vibrere.

Det er disse vibrasjonene som gjør at det blir lyd.

Varselsignal på helseproblemer

Snorking er ikke bare en plagsom lyd, det kan også være et tidlig varselsignal på livstruende helseproblemer.

Omtrent en fjerdedel av kvinner, og fire av ti menn er hyppige snorkere. Inntil nylig har vi trodd at snorking kun var et problem fordi det kan påvirke søvnen og være irriterende for partnerne våre. Dette viser seg nå å være feil.

De amerikanske forskerne mener nemlig at snorking kan føre til en fortykning av blodårene, og kan blant annet lede til hjerneblødning, slag og hjerteinfarkt.

De mener tilstanden er like farlig som å ha høyt blodtrykk, og oppfordrer snorkere til å oppsøke lege for medisinske råd.

LES OGSÅ: Bli kvitt snorkingen

Lider du av søvnapné?

Dersom du har gjentatte pustestopp om natten og ofte snorker svært høylytt, kan dette være indikasjoner på søvnapné. I motsetning til snorking kan dette være ordentlig helsefarlig.

Ifølge øre-nese-hals lege, Mads Henrik Strand Moxness, er søvnapné den sykelige varianten av snorking, der man ikke lenger bare lager vibrasjoner i bløtdelene i halsen, men der luftveiene klapper sammen slik at det ikke går luft hverken inn eller ut av lungene.

– Slike kollapser kalles pustepauser, eller apnèer, som er gresk for pustestopp. De fleste har stort sett et normalt antall pustepauser fra null til fem i timen. Kommer vi opp i et høyere antall pustepauser enn dette, vil vi kunne få økt dagtretthet og slitenhet som symptom.

LES OGSÅ: Fido får deg til å snorke

Hjertesykdommer

Tretthet er ikke det eneste søvnapné kan føre til. Moxness forteller at det foreligger en klar risiko for hjertesykdommer og utvikling av diabetes dersom du har moderat eller sterk grad av søvnapné.

– Det er antatt at moderat søvnapné, omkring 15 pustepauser i timen, dobler risikoen for høyt blodtrykk. Sterk søvnapne, omkring 30 pustepauser i timen, gir tre ganger større risiko for høyt blodtrykk.

– Koblingen mellom hjerteinfarkt og søvnapné er ikke like klar, men nyere studier tilsier at du kan få utløst hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død av hjertestans i noen større grad dersom man også har søvnapné.

I tillegg forteller Moxness at det ikke foreligger en del studier som tilsier at du får hjertekarsykdom av vanlig, sosial snorking alene. Så dersom du kun snorker litt er ikke dette noe å være redd for.

LES OGSÅ: Snorking svir kalorier

Kan gjøre noe med det

Dersom du har søvnapné kan tilstanden imidlertid forbedres med overtrykksmaske, eventuelt nesekirurgi eller biteskinner i enkelte tilfeller.

– Søvnapne behandles vanligvis med en overtrykksmaske som benyttes om natten. Denne kalles ofte CPAP, Continous Positive Airway Pressure, og sørger for å holde luftveiene åpne når de ellers ville ha kollabert.

– Noen kan også ha effekt av spesielle bittskinner der underkjeven presses litt framover om natten. Dersom man er svært underbitt kan kjevekirurgi være effektivt, slik at underkjeven flyttes framover og det blir mer åpent bak tungeroten, forklarer Moxness.
Til forsiden