Nyredonasjon:

Kari reddet livet til ektemannen

Da Kari danset med kollegaen Gunnar på 80-tallet, la hun merke til hvor kjekk han var, og hvor godt han luktet. Ingen av dem ante at hun over 20 år senere skulle redde livet hans.

MERKET IKKE HVOR SYK HAN VAR: Verken Gunnar selv eller kona Kari merket hvor syk Gunnar ble av å gå med sviktende nyrer. Symptomene kom så snikende. - Jeg husker at jeg tenkte: Jøss, blir du så sliten av å støvsuge? Nå i ettertid skjønner jeg jo bedre hvorfor, forteller Kari. Foto: Privat
MERKET IKKE HVOR SYK HAN VAR: Verken Gunnar selv eller kona Kari merket hvor syk Gunnar ble av å gå med sviktende nyrer. Symptomene kom så snikende. - Jeg husker at jeg tenkte: Jøss, blir du så sliten av å støvsuge? Nå i ettertid skjønner jeg jo bedre hvorfor, forteller Kari. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg har jo gått med livet på vent. Nå har jeg fått livet tilbake. Det var først noen uker etter operasjonen at jeg for alvor skjønte hvor dårlig jeg har vært og hvor frisk jeg har blitt. Plutselig orket jeg å sitte oppe om kvelden uten å være trøtt eller sliten. Det er en god følelse. Jeg hadde glemt hvordan det er å være helt frisk, forteller Gunnar Gjørlihagen (57) til Vi.no.

Etter å ha levd med kronisk nyresvikt i mange år fikk han for ti år siden transplantert en nyre fra kona Kari Gjørlihagen (60). Hvordan livet og helsa hans hadde vært uten transplantasjonen, aner han ikke.

Kanskje lå det i kortene allerede på slutten av 80-tallet, da Gunnar og Kari først ble kjent? At det en gang i framtida skulle bli de to, og at Kari også skulle redde livet hans?

- Det sto nok ikke i panna mi at jeg hadde en god nyre å gi fra meg, ler Kari.

- Jeg har alltid syntes at han var kjekk. Jeg husker at jeg nettopp hadde begynt å jobbe i samme firma, og at jeg danset med ham på julebordet. Han luktet så godt og var blid og god. Jeg likte ham kjempegodt. Han var en kjernekar, men jeg var ikke forelsket den gangen, mimrer hun.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.