KK.NO: Det er aldri kult å få kjønnssykdommer, og det er i hvert fall ikke kult å snakke høyt om. Likevel er kjønnssykdommer noe som rammer svært mange av oss, og da mener vi selvsagt ikke bare klamydia.

Kjønnsvorter er heller ikke uvanlig, og er kanskje en av de kjønnssykdommene vi snakker aller minst om.

For å få kjønnsvorter må du ha blitt smittet av et vortevirus i en virusgruppe som kalles humant papillomavirus, også kjent som HPV. 

Selv om det ikke finnes tall på hvor mange som har kjønnsvorter, antas det at HPV-virus er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. 

– Minst 70 prosent av alle som har sex vil bli smittet med HPV i løpet av livet. Samtidig er det bare én av ti som vil få synlige kjønnsvorter, sier medisinskfaglig ansvarlig lege ved Sex og Samfunn i Oslo, Marius Johansen til KK.no. 

Siden de fleste ikke får vorter, er det veldig mange som ikke er klar over at de har HPV-viruset. De kan allikevel smitte andre, og dette forklarer hvorfor så mange får HPV.

LES OGSÅ: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

Kjønnsvorter forsvinner som regel av seg selv

I dag kjenner man til flere hundre ulike virus i HPV-gruppen, og de fleste av dem gir ikke vorter. Noen av HPV-virusene kan derimot gi vorter andre steder på kroppen, for eksempel på fingre, føtter eller i ansikt.

Det er kun vorter på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorgan og endetarmsåpning som kalles kjønnsvorter, og dette er ikke så lett å beskytte seg mot.

– Viruset sitter i huden og kan smitte ved kontakt med hud mot hud. Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel et samleie vil det allikevel være hudkontakt, selv om du bruker kondom, forteller legen.

– HPV-virus smitter lett når du har synlige vorter. Etter at vortene er borte er smittefaren er mindre. Har du fast partner er det stor sannsynlighet for at partneren din allerede er smittet, selv om partneren din ikke har synlige vorter, legger han til.

Man regner at det vanligvis tar mellom én til åtte måneder fra du ble smittet med et vortevirus til det oppstår vorter i huden. Det betyr likevel ikke at alle som blir smittet med viruset får vorter. 

– Kroppens immunforsvar bekjemper vanligvis vorteviruset og eventuelle vorter i løpet 12 til 18 måneder, og etter dette er man immun mot å bli smittet med det samme viruset igjen, forklarer Johansen.

Vær obs hvis vorten ikke forsvinner over lang tid

Ifølge gynekolog og stipendiat ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Ingrid Baasland, er det likevel ikke alltid at kroppen klarer å kvitte seg med viruset så raskt som den normalt skal. Omtrent 1 av 10 kvinner som blir smittet av HPV har vedvarende infeksjon i mer enn to år.

– Dette kan i så fall være et uttrykk for at immunforsvaret ikke klarer å bekjempe viruset slik det burde, sier hun til KK.no og legger til at dette ikke nødvendigvis er farlig.

De HPV-virusene som gir kjønnsvorter er nemlig lavrisikovirus som gir liten risiko for alvorlige celleforandringer.

– Noen kvinner med kjønnsvorter kan også være smittet av HPV-typer som gir økt risiko for celleforandringer. Det kan derfor være en god idé å ta HPV-vaksine. Kvinner med kjønnsvorter som tar vaksine har redusert risiko for å få nye kjønnsvorter eller utvikle celleforandringer, forklarer hun.

I dag tilbys HPV-vaksine til alle jenter i 7. klasse som en del av vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen har best effekt dersom den tas før jentene er seksuelt aktive, men det betyr ikke at den kun er aktuell for de yngste. Også eldre jenter og kvinner opp til 45 år får god beskyttelse av HPV-vaksinen.

Det er satt av 72 millioner kroner på Statsbudsjettet for 2016 slik at jenter i alderen 12-26 år skal få tilbud om gratis HPV-vaksine.

Enkelt å behandle kjønnsvorter

Siden vortene med tiden vil forsvinne av seg selv kan man altså la være å behandle, men de vil vanligvis forsvinne raskere med behandling.

– Noen ønsker å behandle vortene fordi de har kløe, svie og hudsprekker i tillegg til vortene, mens de fleste ønsker behandling av utseendemessige årsaker, sier Johansen.

Det finnes flere ulike midler til behandling av kjønnsvorter, men de to vanligste behandlingene er pensling og bruk av krem.

– Den billigste behandlingen er å pensle vortene med et flytende middel, da trenger du resept fra lege, og kjøper middelet på apoteket. Pensling virker ved å hindre at vortene vokser, i tillegg til at det også er lett etsende, forteller han og legger til: 

– En annen vanlig behandling er en krem som heter Aldara. Kremen virker ved å hjelpe immunsystemet i kroppen med å bekjempe viruset. Kremen har litt bedre effekt enn pensling, og gir færre nye utbrudd, men er dessverre dyr.

LES OGSÅ: Blir du ikke kvitt soppinfeksjonen?

Slik bruker du penslemiddelet:

• Du skal pensle direkte på selve vortene. Prøv å unngå normal hud.
• Middelet skal tørke etter at du har penslet det på, og før du kler på deg.
• Middlet skal ikke vaskes av etterpå. Gjør derfor unna eventuell dusjing før du pensler på. 
• En kur tar en uke og består av pensling morgen og kveld i 3 dager, og deretter en pause i 4 dager.
• Du skal ikke ta mer enn 5 kurer på rad.

Hvis du ikke er kvitt vortene på 5 uker, eller det kommer nye, bør du bestille en ny time hos lege.

Slik bruker du kremen:

• Smøres på vortene om kvelden før sengetid, 3 ganger per dag. 
• Kremen skal gnis inn i huden til den forsvinner.
• Du skal ikke dusje/bade før neste morgen.
• Kremen bør ikke brukes oftere en annen hver dag, slik at huden får hvile mellom hver påføring.

Vær obs på at kremen kan miste virkning i kontakt med luft. Hvis du lukker porsjonspakken med tape etter bruk kan du bruke en pakke flere ganger, slik at behandlingen ikke blir unødvendig dyr.