GI BLOD: De aller fleste friske voksne kan gi blod. FOTO: Shutterstock
GI BLOD: De aller fleste friske voksne kan gi blod. FOTO: ShutterstockVis mer

Gi blod:

- Kun to prosent av Norges befolkning gir blod

Det er for få med tanke på at halvparten av oss kommer til å trenge blod eller blodprodukter i løpet av livet

Å gi blod redder liv, men de aller fleste av oss er ikke blodgivere. Å bli blodgiver er veldig enkelt, og hovedsakelig kan alle friske personer mellom 18 og 65 år gi blod.

- I dag er det kun to prosent av Norges befolkning som gir blod, selv om halvparten av oss kommer til å trenge blod eller blodprodukter i løpet av livet, sier Torill Aae, som er sykepleier ved Blodbanken i Oslo, ved Oslo Universitetssykehus.

Hun forteller at Norge ligger på bunnivå i Europa når det gjelder å gi blod.

- En undersøkelse gjort av Europarådets medlemsland i 2009, viste at kun Estland hadde færre blodgivere i forhold til befolkningsstørrelse enn Norge. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik. Trolig er det flere faktorer, for eksempel følelsen av «tidspress», mangel på kunnskap om viktigheten av å gi blod, eller at noen ikke vet at det er et behov.

Til gjengjeld har nordmenn hyppigst giverfrekvens. Dette har en sammenheng med at det er færre blodgivere i Norge, og da må de som gir gi oftere.

LES OGSÅ: - Det var vanskelig å vite at det var mine egne antistoffer som hadde truet mitt barns liv

Mye av blodproduktene går til kreftbehandling

Blodet som doneres brukes blant annet i operasjoner, i forbindelse med ulykker og til produksjon av livsviktige medisiner. I Oslo går 47 prosent av blodproduktene til behandling av kreft.

- Kreft i seg selv, i tillegg til behandlingen kreftpasienter får, gjør at kroppen produserer færre røde blodceller. Det kan gi anemi og færre blodplater, som gir økt blødningsfare. Derfor trenger de tilskudd av dette, og uten blodgivere hadde ikke det vært mulig, sier Aae.

Du kan gi blod maks fire ganger per år. Du gir 450 ml hver gang, som er omtrent ti prosent av blodvolumet. Du har fortsatt mye igjen.

LES OGSÅ: Derfor bør du donere blod - og her er 6 ting du må vite om prosessen

BLODGIVER: Generelt gir man blod fire ganger i året. FOTO: Shutterstock
BLODGIVER: Generelt gir man blod fire ganger i året. FOTO: Shutterstock Vis mer

Disse kan ikke gi blod

Selv om de fleste kan gi blod, finnes det noen unntak.

- Når du melder seg som blodgiver får du en rekke spørsmål om din helsetilstand, og dette må klareres før du får gi blod. Å ivareta giveren er like viktig for oss som å sørge for best mulig kvalitet av blodproduktet som blir gitt, sier Aae.

Det finnes noen myter om det å gi blod, og disse kommer ofte fra tidligere regler. Før kunne man ikke gi blod om man hadde tatovering, men nå får du kun seks måneder karantene. Før måtte du være fra Norden. I dag aksepteres blodgivere fra de fleste land, med noen unntak:

- Om du noen gang har oppholdt deg i Afrika sør for Sahara, eller oppholdt seg der i mer enn fem år til sammen kan du per i dag ikke gi blod. Det samme gjelder om du har oppholdt deg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden 1980 til 1996, da kugalskapen herjet der. Dette er bestemmelser fra Helsedirektoratet.

Det finnes også noen unntak når det gjelder sex. Hovedregelen er at du må vente med å gi blod i seks måneder etter et partnerbytte. Dette gjelder uansett om man har hatt ubeskyttet eller beskyttet sex, og om det er med en ny fast partner eller en tilfeldig partner. Det er også viktig at man i forholdet har fått avklart at det er eksklusivitet - om den andre parten har flere partnere samtidig, kan man ikke gi blod.

Andre eksempler på når du ikke kan gi blod er:

  • Om du er gravid. Da har du behov for overskuddet selv. Du må vente minst 1 år etter fødsel før du kan gi blod igjen.
  • Om du bruker du visse typer medikamenter. Det kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse. Dette blir vurdert før du kan gi blod.
  • Om du har munnsår. Du kan du gi blod 14 dager etter at munnsåret er helt borte.
  • Om du har jernmangel. Da har du behov for overskuddet selv.

- Blodgiverne er veldig viktige. Hver gang du gir blod, kan du redde tre liv. Lurer du på om du kan gi blod, ta kontakt med din lokale blodbank for å få det avklart. Blod er den viktigste gaven du kan gi. Kan du avse en time i året er det bedre enn aldri å gi.

LES OGSÅ: Derfor bruker ikke nordmenn kondom

REDDER LIV: Gir du blod én gang, kan du redde tre menneskeliv. FOTO: Shutterstock
REDDER LIV: Gir du blod én gang, kan du redde tre menneskeliv. FOTO: Shutterstock Vis mer

Blodet brukes til mer enn blodoverføringer

Elizabeth Salas Andreassen er rådgiver for Røde Kors Blodprogram. Hun forklarer at det er ukjent for de fleste av oss at blod brukes til mye mer enn blodoverføringer.

- I dag blir blodets bestanddeler skilt fra hverandre og brukt til å behandle ulike sykdommer og tilstander. Dette bidrar til en mer effektiv bruk av blodet, slik at vi kan redusere etterspørselen etter blodgivere, sier hun til KK.

Likevel trengs det stadig flere blodgivere, forklarer Andreassen.

- Det er viktig at vi gir blod slik at blodbankene kan forsyne sykehuset med blodet eller blodkomponentene som trengs for å utføre store operasjoner i forbindelse med fødsler, store brannskader, ulykker, til behandling av kreftsykdommer og til behandling av ulike blodsykdommer.

- Blod kan ikke lages - og dermed finnes det ingen erstatning for det. Blod må gis, og helst før den akutte situasjonen oppstår.

Hun understreker at reglene som regulerer blodgivning i Norge er til for å beskytte både blodgiver og mottaker av blodet.

Hvis du ønsker å gi blod, kan du finne mer info og registrere deg her.

- Husk at det kan ta litt tid fra du melder deg til du hører fra blodbanken. Dette skyldes at blodbankene må prioritere å levere blodet som sykehuset trenger fra dag til dag og da blir det mindre kapasitet til registrering av nye blodgivere. Men går det veldig lang tid, over tre måneder, så kan du også ringe blodbanken og høre. De blir glade for å høre fra deg.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: