SELVFØLELSE OG SOSIALE MEDIER: Når man kommer i slutten av 20-årene er det mange som havner i den litt ukjente kvartlivskrisa, men hvordan skal man takle den?  Foto: NTB scanpix
SELVFØLELSE OG SOSIALE MEDIER: Når man kommer i slutten av 20-årene er det mange som havner i den litt ukjente kvartlivskrisa, men hvordan skal man takle den? Foto: NTB scanpixVis mer

Sosiale Medier

- Kvartlivskrisa handler for mange om at man er redd for å gå glipp av ting

I kvartlivskrisa kommer tvilen om man har fått til alt man vil her i livet. Sosiale medier kan gjøre problemet større, mener eksperter.

Selv om sosiale medier som Instagram er ment for å inspirere, kan man i perioder føle det motsatte. Når man kommer i slutten av 20-årene er det mange som havner i den litt ukjente kvartlivskrisa. (Psst: 6 ting mentalt sterke mennesker er gode på)

Det er tiden der man er midt i mellom ung og voksen, og blir dratt i alle retninger. Hvem er man, hva skal man? Er det for sent å gjøre alt man vil her i livet?

På sosiale medier ser man noen venner som fester og lever livet, noen som har fått drømmejobben, og noen som alt har stiftet familie. Selv sitter man hjemme og føler at man ikke har fått til noe som helst.

LES OGSÅ: - Det er et betydelig press knyttet til å framstå som polerte utgaver av seg selv

Dukker opp i overganger

Den amerikanske forskeren Dr. Charles Nemeroff beskriver en trend hvor første tilfelle av depresjon inntreffer langt tidligere nå enn for 30 år siden. Tidligere inntraff en slik krise når man kom i 40-50-årene, mens nå opplever flere dette allerede i 24-årsalderen.

SAMMENLIGNER OSS MED ANDRE: - Vi utsettes for mange innspill til hvordan livet bør og kan være, gjennom for eksempel reklame og sosiale medier. Da begynner vi å sammenligne disse innspillene med hvordan vårt eget liv er, sier Peder Kjøs. Foto: Ida K. Holth
SAMMENLIGNER OSS MED ANDRE: - Vi utsettes for mange innspill til hvordan livet bør og kan være, gjennom for eksempel reklame og sosiale medier. Da begynner vi å sammenligne disse innspillene med hvordan vårt eget liv er, sier Peder Kjøs. Foto: Ida K. Holth Vis mer

- Krisa handler for mange om at man er redd for å gå glipp av ting. Mange begynner å lure på om man har fått det ut av ungdomstiden som man ønsket å gjøre, forteller psykolog Peder Kjøs, kjent fra blant annet NRK-serien «Jeg mot meg».

Ifølge han har kvartlivskrisa alltid vært et tema, men det er sannsynlig at det er flere som får det nå på grunn av alle mulighetene vi har. Før i tiden var det bestemt hva man skulle bli, uten at man hadde noe særlig valg.

- I vår tid har vi lyst til å ha så mye ut av livet som mulig. Vi utsettes for mange innspill til hvordan livet bør og kan være, gjennom for eksempel reklame og sosiale medier. Da begynner vi å sammenligne disse innspillene med hvordan vårt eget liv er, sier Kjøs.

LES OGSÅ: Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore»

- Vi sammenligner vårt liv med et urealistisk et 

Ingrid Aarseth Johannessen er medieviter og førstekonsulent ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Hun har skrevet masteroppgave om selvpresentasjon og sosial sammenlikning blant unge jenter på Instagram. (Psst: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt!)

- På Instagram ser man personer som tilsynelatende mestrer alt i livet, som trening, jobb og utseende. Alt fremstår veldig perfekt. Vi snakker om oppadrettet sosial sammenligning når man sammenligner seg med folk man synes er bedre enn seg selv. Det fører ofte til negative følelser, man kan bli trist og lei seg og få dårlig selvtillit, forteller hun.

Ifølge psykolog Kjøs er det viktig å ta kvartlivskrisa på alvor, og bruke tid på å finne ut hva man egentlig vil. Hvis man tar seg tid til å ta et valg man kan leve med, vil man unngå å føle at man har valgt feil senere i livet.

- Det hjelper å snakke med andre om hva de tenker og velger. Hvis du bare får inntrykk fra Facebook og TV, får du inntrykk av at alle fikser dette bedre enn deg. Der viser folk sine beste øyeblikk. Vi tror derimot at vi ser gjennomsnittet av livet til folk, og sammenligner vårt liv med et urealistisk et, forteller han.

LES OGSÅ: Du vil ikke tro hvor mye jentene tjener på ETT Instagram-innlegg!

MOT-TRED TIL DET PERFEKTE: Ifølge Ingrid Aarseth Johannessen, som er medieviter, har kommet en mot-trend til det perfekte der folk legger ut mer hverdagslige og ekte bilder.  Foto: Anders Helgerud
MOT-TRED TIL DET PERFEKTE: Ifølge Ingrid Aarseth Johannessen, som er medieviter, har kommet en mot-trend til det perfekte der folk legger ut mer hverdagslige og ekte bilder. Foto: Anders Helgerud Vis mer

Må justere forventningene

Selv om kvartlivskrisa går over, mener Kjøs at redselen for å gå glipp av noe er noe vi har med oss hele livet. Ifølge han kan denne typen krise dukke opp i overganger mellom livsfaser, og gjerne rundt de magiske tallene 30-40-50 år.

- Redselen for å ikke få nok ut av livet går ikke over før den dagen man dør. Men man kan derimot lære seg å justere forventningene sine til et nivå man kan leve med, sier han og legger til: 

- Dette med at man sammenligner seg med andre er en feilkobling alle har, i større eller mindre grad. Kuren må være å legge ut mer gjennomsnittlig innhold på Instagram.

Både han og Aarseth Johannesen trekker frem youtuberen Malin Nesvoll Vangsnes, også kjent som MakeupMalin, som et godt eksempel.

- Det har kommet en mot-trend til det perfekte der folk legger ut mer hverdagslige og ekte bilder. Andre gode eksempler er Ulrikke Falch som spiller Vilde i «Skam», og Ida Fladen. Disse er populære på Instagram, og blir sett og hørt. Dersom man er lei av at alt skal være perfekt kan hende det vil hjelpe å følge flere slike kontoer, forteller medieviteren.

LES OGSÅ: - Et tabu er jo om all åpenhet om psykisk sykdom egentlig er positivt

Trykk «unfollow»

Dersom sosiale medier får deg til å føle deg dårlig, bør du ifølge Aarseth Johannessen ta kontroll over kontoene dine.

- Slutt å følge folk som får deg til å føle deg mislykket, og begrens tidsbruket ditt på sosiale medier. Ikke sjekk Instagram rett før du legger deg, for eksempel, sier hun.

Kjøs er enig at man bør være mer selektiv, fremfor å bare la være å logge seg på for en periode. (Psst: Derfor slettet Kendall Jenner Instagram-kontoen sin!)

- Det er som å be folk om å ikke gå ut. Derimot kan man velge hva man ser og hvordan man deltar på sosiale medier. Let etter folk som ikke er så perfekte. Hvis du ikke finner noen, kanskje du skal være den som viser det som ikke er perfekt? sier han.

- Offentlig deling er selvsagt ikke for alle, men hvis man selv har mot og lyst til å gjøre det er det kjempefint, fortsetter Kjøs.

I tillegg til å snakke med en venn eller terapeut om hvordan du har det, tipser han om å lete etter det uperfekte i skjønnlitteraturen.

- Noe av det jeg selv likte med skjønnlitteratur da jeg var yngre var følelsen av at man ikke var alene om å føle seg fucka opp. Ved å lese kommer man seg dypere inn i ting over lengre tid, i stedet for å sitte og scrolle, sier han.

LES OGSÅ: Du må ikke være «syk» for å gå til psykolog

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: